LUMSP40314 Sosiale og emosjonelle vansker (Høst 2021)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
15
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Halden
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått emnet LUMSP40114 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv (15 stp).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har

  • inngående kunnskap om teori og forskning knyttet til barn og unge med sosiale og emosjonelle  vansker 

  • inngående kunnskap om ulike årsaker til sosiale og emosjonelle  vansker

  • inngående kunnskap om kartlegging av sosiale og emosjonelle vansker

  • har inngående kunnskap om sosiale og emosjonelle vansker som sekundære vansker

  • kunnskap om forskning rettet mot psykisk helse hos barn og unge

Ferdigheter

Studenten kan

  • sette inn tiltak for barn og unge med sosiale og emosjonelle  vansker

  • kan analysere individuelle og kontekstuelle faktorer som forårsaker  eller kan forklare sosiale og emosjonelle vansker hos barn og unge

  • kan anvende disse analysene til å igangsette, gjennomføre og evaluere tiltak på individ- og systemnivå for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker

  • kan analysere barn og unges sosiale og emosjonelle utvikling

Generell kompetanse

Studenten kan

  • forstå, analysere, igangsette, og evaluere tiltak overfor barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker
  • vurdere pragmatiske og kognitive ferdigheter og vansker  hos barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker
  • utvikle og evaluere intervensjonen for barn og unge med sosiale og emosjonelle vansker

Innhold

Emnet består  følgende tema:

  1. Sosiale og emosjonelle vansker i individ- og systemperspektiv
  2. Kartlegging og tiltak av sosiale og emosjonelle vansker.
  3. Barn og unge og psykisk helse

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Emnet er lagt opp med veksling mellom forelesninger, individuelt arbeid, gruppearbeid, skriving av tekster, erfaringsutveksling, framlegg og diskusjoner i plenum. Deler av undervisningen kan foregå på engelsk.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Det er ikke praksisopplæring knyttet til emnet.

Studenter som tar masterstudiet som del av en 4-årig grunnskolelærerutdanning vil kunne ha praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

  • Godkjent deltakelse på forelesninger og seminar (minimum 80 % frammøte)
  • Gruppeframlegg i plenum, og innlevering av tilhørende manuskript. Gruppene skal gjøre rede for aktuell forskning knyttet til gitte problemstillinger

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen - tre uker

Kandidaten skal skrive en fagtekst med et omfang på 2500- 3000 ord etter nærmere angitte kriterier.

Karakterskala: A - F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 09.06.2021.

Innføringslitteratur

Duesund, L. (1995). Kropp, kunnskap og selvoppfatning. Oslo: Universitetsforlaget. (tilgjengelig digitalt fra Nasjonalbiblioteket: https://www.nb.no/items/c7f2f300559720a5317887392995ef40?page=3&searchText=liv%20duesund

Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker Oslo: Universitetsforlaget.

Sørmo, D. (2015). Elever med sosiale og emosjonelle vansker. In E. K. Høihilder & O. A. Gulbrandsen (Red.), Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Anbefalt litteratur

Drugli, M.B. (2013). Atferdsvansker hos barn. Oslo: Cappelen Damm Akademisk

MacLure, M., Jones, L., Holmes, R., & MacRae, C. (2011). Becoming a problem: Behavior and reputation in the early years classroom. British Educational Research Journal. https://doi.org/10.1080/01411926.2011.552709

Midthassel, U. V., Bru, E., Ertesvåg, S. K., & Roland, E. (2011). Sosiale og emosjonelle vansker Oslo: Universitetsforlaget.

Ulvik, M., & Rosness, D. (2020). Skolens betydning Bergen Fagbokforlaget.

Autismespekterforstyrrelser

Chow, J.C., Walters, S., & Hollo, A. (2020). Supporting students with co-occurring language and behavioral deficits in the classroom. Teaching Exceptional Children,52, 222-230.

Helland, W. A., & Helland, T. (2017). Emotional and behavioural needs in children with specific language impairment and in children with autism spectrum disorder: The importance of pragmatic language impairment. Research in Developmental Disabilities, 70, 33–39. https://doi.org/10.1016/j.ridd.2017.08.009

Griffiths S, Goh SKY, Norbury CF, the SCALES team. 2020. Early language competence, but not general cognitive ability, predicts children’s recognition of emotion from facial and vocal cues. PeerJ 8:e9118 https://doi.org/10.7717/peerj.9118

Kaale, Anett & Nordahl-Hansen, Anders (2019). Barn og unge med autismespekterforstyrrelse, I Befring, E. og Tangen, R. (Red.) Spesialpedagogikk, s. 523 – 547.

Sandbank, M., Bottema-Beutel, K., Crowley, S., Cassidy, M., Dunham, K., Feldman, J. I.,& Woynaroski, T. G. (2020). Project AIM: Autism intervention meta-analysis for studies of young children. Psychological Bulletin, 146(1), 1.

Skafle, I., Nordahl-Hansen, & Oien, R. A. (2020). Short report: Social perception of High School students with ASD in Norway. Journal of Autism and Developmental Disorders, 50(2), 670-675.

Anbefalt litteratur

Øien, Roald A; Nordahl-Hansen, Anders & Schjølberg, Synnve (2019). Mental Health and ASD, In Fred R. Volkmar (ed.), Encyclopedia of Autism Spectrum Disorders. Springer Science+Business Media B.V.. ISBN 978-1-4614-6435-8. Mental Health and ASD

Jansen, R., Maljaars, J., Verhappen, A.,Zink, I., Steyaert, J., & Noens, L (2020). Problem behavior in young children referred with language difficulties: Relations to language and intentional communication, Autism and developmental language impairments https://doi.org/10.1177%2F2396941519900076

Uro i skolen

Duesund, L., & Ødegård, M. (2018a). Students’ perceived experience of disruptive behavior in schools. Nordic Studies in Education, 38(2), 138-154

Duesund, L., & Ødegård, M. (2018). Students’ perception of reactions towards disruptive behaviour in Norwegian and American schools. Emotional and Behavioural Difficulties, 23(4), 410-423.

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2014). Teacher self-efficacy and perceived autonomy: Relations with teacher engagement, job satisfaction, and emotional exhaustion. Psychological reports, 114(1), 68-77.

Ødegård, M. (2014). Uro i skolen og den menneskelige væremåte. Norsk pedagogisk tidsskrift, 98(3), 203-212.

Ødegård, M. (2019). Being-Disrupted and being-disruptive: Coping students in uncertain times. Sage Open, 9(1), doi: https://doi.org/10.1177/2158244018822378

Ødegård, M. (2020). Mood, being-with-others and disruptive behavior in the classroom: A psychological perspective encounters phenomenology. Encyclopaideia – Journal of Phenomenology and Education, 24(58). doi:https://doi.org/10.6092/issn.1825-8670/10815

Podkast

Lektor Lomsdalen (URL: https://lektorlomsdalen.no/2020/07/ll-237-magnar-odegard- om-uro-i-klasserommet/)

Rekk opp hånda! (URL: https://podtail.com/en/podcast/rekk-opp- handa/fra-nybegynner-til-ekspert-med-magnar-odegard/)

Ødegård, M. (2020, 30. september). Uro i skolen (Blir gjort digitalt tilgjengelig)

Innagerende atferd

Lund, I. (2012). Det stille atferdsproblemet: innagerende atferd i barnehage og skole. Fagbokforlaget

Nyborg, G., Mjelve, L. H., Edwards, A., & Crozier, R. (2020). Teachers’ strategies for enhancing shy children's engagement in oral activities: necessary, but insufficient?.International Journal of Inclusive Education. doi: https://doi.org/10.1080/13603116.2020.1711538

Mjelve, L. H., Nyborg, G., Edwards, A., & Crozier, R. (2019). Teachers’ Understandings of Shyness: psychosocial differentiation for student inclusion. British Educational Research Journal (BERJ). doi: https://doi.org/10.1002/berj.3563

Solberg, S., Edwards, A., & Nyborg, G. (2020). Leading for School Inclusion and Prevention? How School Leadership Teams Support Shy Students and Their Teachers. Scandinavian Journal of Educational Research, 1–14. https://doi.org/10.1080/00313831.2020.1788156

Solberg, S., Edwards, A., Mjelve, L. H., & Nyborg, G. (2020). Working Relationally with Networks of Support Within Schools: Supporting Teachers in their Work with Shy Students. Journal of Education for Students Placed at Risk. doi: https://doi.org/10.1080/10824669.2020.1854760

Podkast

Ødegård, M. (2020, 1. oktober). Innagerende atferd. (Blir gjort digitalt tilgjengelig)

Relasjonsarbeid

Südkamp, A., Kaiser, J., & Möller, J. (2012). Accuracy of teachers' judgments of students' academic achievement: A meta-analysis. Journal of Educational Psychology, 104(3), 743-762.

Holen, S., Waaktaar, T., & Sagatun, Å. (2018). A chance lost in the prevention of school dropout? Teacher-student relationships mediate the effect of mental health problems on noncompletion of upper-secondary school. Scandinavian Journal of Educational Research, 62(5), 737-753.

Skaalvik, E. M., & Skaalvik, S. (2014). Teacher self-efficacy and perceived autonomy: Relations with teacher engagement, job satisfaction, and emotional exhaustion. Psychological Reports, 114(1), 68-77.

Psykisk helse i skolen

Bru, E., Idsøe, E.C., og Øverland, K. (2016). Psykisk helse i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Duesund, Liv, & Skårderud, Finn. (2003). Use the Body and Forget the Body: Treating Anorexia Nervosa with Adapted Physical Activity. Clinical Child Psychology and Psychiatry, 8(1), 53–72. https://doi.org/10.1177/1359104503008001007

Johnstone, K. M., Kemps, E., & Chen, J. (2018). A meta-analysis of universal school-based prevention programs for anxiety and depression in children. Clinical child and family psychology review, 21(4), 466-481. https://link.springer.com/article/10.1007/s10567-018-0266-5

Owens, M., Stevenson, J., Hadwin, J. A., & Norgate, R. (2012). Anxiety and depression in academic performance: An exploration of the mediating factors of worry and working memory. School Psychology International, 33(4), 433-449.

Skårderud, F., Sommerfeldt, B., & Robinson, P. (2020). Sult: mentaliseringsbaserte tilnærminger til spiseforstyrrelser. Oslo: Gyldendal.

Uthus, M. (2017) (Red.). Elevenes psykiske helse i skolen. Oslo: Gyldendal Akademiske.

Podkast

Ødegård, M. (2020, 14. april). Psykisk helse i skolen – del 1. (Blir gjort digitalt tilgjengelig)

Ødegård, M. (2020, 14. april). Psykisk helse i skolen – del 2. (Blir gjort digitalt tilgjengelig)

Ødegård, M. (2020, 5. mai). Psykisk helse i skolen – del 3. (Blir gjort digitalt tilgjengelig)

Empowerment

Askheim, O. P. (2007). Empowerment – ulike tilnærminger. I O. P. Askheim og B. Starrin (Red.), Empowerment i teori og praksis (s. 21-33). Oslo: Gyldendal akademisk. (Trenger ikke å kjøpe boken. Ansvarlig foreleser for dette temaet legger en digital versjon på Canvas til studentene).

Mobbing

Sigurdson, J. F., Undheim, A. M., Wallander, J. L., Lydersen, S., & Sund, A. M. (2015). The long-term effects of being bullied or a bully in adolescence on externalizing and internalizing mental health problems in adulthood. Child and Adolescent Psychiatry and Mental Health, 9(1), 42. 101-130.

Saracho, O. N. (2017). Bullying prevention strategies in early childhood education.Early Childhood Education Journal, 45(4), 453-460.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 03:01:32