LMBSAM10117 SAM101 Historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi (1-7) (Vår 2024)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger undervisningsfaget Samfunnsfag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk og kjenner til undervisningspraksis i samfunnsfag

• kan utforme en analyse med historiske og samfunnsfaglige perspektiver som f. eks. drøfting av overordnete samfunnsprosesser, maktforhold og demokratiutvikling

• har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse, samt barns rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kjennskap til sentrale kilder og kritisk kildevurdering

• har kunnskap om maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme

• har kunnskap om fremveksten av produksjonsformer, handel og industrialisering

• har kunnskap om sentrale samfunnsprosesser i Norge og Europa, fra lokalhistorie, regionalhistorie til andre deler av verden og fra eldste bosetting til 1800-tallet

• har kunnskap om historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi som disiplin og hvordan disse kan brukes i opplæringen

• har kjennskap til samfunnsgeografiske kjernebegreper

 

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke relevant forskningslitteratur om historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi med et nasjonalt og internasjonalt samfunnsperspektiv

• kan tenke historiebevisst om økonomi, produksjon og fordeling

• kan diskutere minoriteters og urfolkets historiske rolle og stilling i samfunnet samt deres rettigheter i Norge, og har innsikt i det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring

• kan analysere samfunns- og statsutviklinger og tilrettelegge for kritisk tenkning og dybdelæring i skolen

• kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i samfunnsfaglig opplæring, tilpasset ulike grupper elever

• kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utviklingen av elevenes grunnleggende ferdigheter

• kan kritisk vurdere forskjellige læremidler

• kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv med vekt på demokratisk medborgerskap

• kan tilrettelegge for tilpassede kompetanseutviklende aktiviteter rettet spesielt mot småskoletrinnene

 

Generell kompetanse

Studenten

• kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene

• har grunnleggende historiske og samfunnsfaglige kunnskaper og kompetanser og et sett av begreper for samfunnsforståelse

• kan sette i gang samfunnsfaglige læringsprosesser, følge progresjon i utviklingen av grunnleggende ferdigheter og tilpasse opplæring til elevers behov med læringsfremmende tilbakemeldinger

• kan forberede elever på å forstå et flerkulturelt og demokratisk samfunn, samt betydning av medborgerskap med mål om en bærekraftig utvikling

• kan vurdere kritisk hvordan historie og kultur blir formidlet

• kan evaluere forskjellige type kilder, kjenner til samfunnsfaglige metoder og har et bevisst forhold til digitale læringsmidler

• kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn

• har innsikt i barns forståelse av faget

Innhold

Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og samfunnsfaglige sammenhenger som legger til rette for en overordnet samfunnsforståelse og historiebevissthet. Skolefagets hovedområder historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi hjelper elever til å kjenne til sine røtter, sin identitet og utviklingen av dagens samfunn, med tanke på å kunne være med på å utforme fremtiden. Kritiske perspektiver på politikk, økonomi og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Stats-, nasjons- og samfunnsutvikling

• Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme

• Produksjonsformer, industrialisering og handel

• Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi. Alle temaene dekker også fagdidaktiske aspekter med særlig vekt på begynneropplæring.

Stats- og nasjonsutvikling setter fokus på samfunnsutviklingen i Norge og deler av verden, fra de tidligste tider og fram til 1800-tallet. Oldtid, vikingtid, middelalder, moderne stats- og nasjonsdanning, demokratiutvikling og ideen om medborgerskap er viktig stikkord. 

Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme omhandler europeiske konflikter og hvordan disse har satt sitt på preg på samfunnsutviklingen. Det rettes et spesielt fokus på sentrale historiske prosesser, herunder behandlingen av minoriteter og urfolk, og utviklingen av ideen om demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter.

Produksjonsformer omhandler de tre hovedfasene jeger-, bonde- og industrisamfunn, samt utviklingen av handelsveier og handelsnettverk og utnyttelsen av forskjellige ressurser.

Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver tar utgangspunkt i begreper som makt og avmakt, normer og forventninger, identitet, roller og rollekonflikter, med særlig fokus på ulike samfunnsformer, etniske, religiøse og nasjonale minoriteter og deres rolle i majoritetssamfunnet. Med kulturhistoriske perspektiver menes det forståelse av skapning og utvikling av forskjellige kulturuttrykk- og former og deres betydning for samfunnet.

Fagdidaktiske prinsipper og mål som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver, med særlig vekt på begynneropplæring, er integrert i alle temaene.

Begynneropplæringen gjør studentene kjent med et mangfold av arbeidsmåter i samfunnsfagundervisning for elever på trinn 1-7. Studentene får innsikt i samfunnsfagsdidaktikk- og forskning som retter seg spesielt mot elevenes første skoleår.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger

• gruppearbeid

• metodiske og didaktiske øvelser/analyse

• casearbeid

• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

SAM102 har ansvar for praksisperioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• 80 % obligatorisk oppmøte

• Muntlig fremlegg med et didaktisk opplegg

• Individuell fagartikkel innenfor et av temafeltene som dekkes i emnet, innleveres digitalt

Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet: Tre døgn (72 timer)

Karakterregel: A-F.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til HiØs kvalitetssystem etter hvert semester.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2024 Vår finner du i Leganto