L-SAM10221 Geografi og samfunnsfaglige metoder (Vår 2024)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart.

• har kunnskap om bruk av ulike digitale kilder i samfunnsfagene, kan vurdere disse kritisk og anvende dem hensiktsmessig i undervisning.

• har kunnskap om lokale og globale værfenomener.

• har kunnskap om endringer i værmessige forhold og hvordan dette påvirker menneskers samspill mellomressurser og bærekraftig utvikling

• har forståelse for hvordan ulike natur- og samfunns prosesser har formet natur og samfunn over tid.

• har innsikt i ressursenes betydning for livsmestring og folkehelse.

• Har kunnskap i kartografisk forståelse og betydning av dette i tid og rom

• har kunnskap om samspill og konflikt mellom ulike typer ressursbruk i en lokal- og global sammenheng.

• har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid.

• har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant urbefolkning, minoriteter og samer

• har kunnskap om bruk av uteskole i undervisning og utforskende ekskursjonsdidaktikk

• har kunnskap i betydningen av tilpasset opplæring i skolen

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og vurderevarierte geografiske undervisningsmetoder og læremidler.  

• kan utvikle en analytisk forståelse av læreplaner og hva som fremmer dybdekompetanse og kritisk tenkning

• kan bruke utforskende metoder til å arbeide med kompetanseutvikling og læringsstrategier har kompetanse til å anvende digitale ferdigheter i læringssammenhenger hos elever.

• har kompetanse til å kritisk analysere forholdene mellom mennesker og det fysiske miljø i ulik skala.

• Kan kritisk vurdere samfunnsdebatter i lys av målene om en bærekraftig samfunnsutvikling

• har observasjonskompetanse til å anvende i ulike læringssituasjoner i skolen og i samfunnet

• har kompetanse i å ta i bruk kartografi og uteskole som forståelse for elevenes romlige orientering

• kan tilrettelegge for tilpassede kompetanseutviklende aktiviteter og vurderingsmåter i skolen

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling.

• kan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid med bærekraftig utvikling i skolen.

• har innsikt i, og kan tilrettelegge for, betydningen av etiske og kritiske vurderinger i samfunnsutviklingen.

• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og digitale kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål.

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan det fysiske miljø og menneskene påvirker hverandre over tid. Livsgrunnlag og kultur er to viktige forutsetninger for ulike befolkningsgruppers eksistensgrunnlag og livsmestring. Samfunnsfaget skal belyse minoritets og majoritets utfordringer i relasjon til de endringsprosesser som finner sted i Norge og verden for øvrig. Kjerneelementene i samfunnsfag inneholder perspektiver på hvordan elevene i skolen skal forstå geografiske, historiske og nåtidens forhold for menneskers livsgrunnlag, også i fremtiden. Dette emnet vil ha fokus på kjerneelementene bærekraftig utvikling, identitetsutvikling og felleskap og undring og utforsking.

Som skolefag skal geografi hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og ellers i verden. Geografifaget belyser bla. bærekraftig utvikling, kulturelt mangfold, og klima og landskap. Dette er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon, refleksjon og ekskursjon. Studentene får opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart og kritisk bruk av varierte kilder.  Studentene vil arbeidet med refleksjon over faglige og utforskende arbeidsmetoder.

Gjennom forståelsen fra det nære til det fjerne får Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan i samfunnsfag:

• Vær, klima og landskapsendringer

• Befolkningsgeografi og bærekraft

• Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår

• Utforskende metoder i samfunnsfag

Vær, klima og landskapsendringer er velegnede temaer til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og sine omgivelser.   Undervisningen drøfter hvordan de menneskelige forhold påvirker i stadig større grad de samfunnsmessige - og naturgeografiske prosesser.  Studentene lærer å tolke landskap og analysere prosesser som fører frem til de landformerne vi i dag omgir oss med, og som er vesentlig for befolkningens aktivitet og livnæring på jorden. Studentene får bla. innsikt i temaer som biodiversitet og matsikkerhet, konsekvenser av klimaendringer og naturkatastrofer. Undervisningen analyserer endringsprosesser på ulike skala, både i et individuelt og strukturelt nivå.  

Befolkningsgeografi og bærekraft tar for seg befolkningsutviklingen i Norge og verden. Forholdet mellom befolkningsvekst og tilgang til ressurser diskuteres ved hjelp av ulike teorier i fortid og samtid. Tilgang til ressurser som land, mat, kunnskap og nye teknologiske løsninger frembringer ulike syn og kritiske analyser i befolkningsgeografien, spesielt i lys av bærekraftig utvikling og livsmestring blant fattige og rikere segmenter i verdens befolkning. Flytting, migrasjon og flyktningeproblematikk er aktualiteter som diskuteres og belyses. Endringer i befolkningssammensetning som bla. har ført til økt sentralisering og byutvikling vil bli drøftet i lys av bærekraftige perspektiver.

Urbefolkning, minoriteter og livsvilkår er et tema som diskuterer hvordan mennesker påvirker landskap og klima, og de konsekvensene dette har for deres livsvilkår, i Norge og verden. Det er spesielt fokus på endringer i tid og rom. Studentene vil få innsikt i hvordan økonomi, miljø og sosiale forhold setter premisser for tilgang til ressurser og livskvalitet.

Utforskende metoder i samfunnsfag innebærer at studentene blir kjent med ulike undervisningsmetoder og tilnærminger til vitenskapelige tenkemåter i klasserommet og i uteskolen. Kartkompetanse og innsikt i naturmessige forhold er viktig for utvikling av elevenes livsmestring og orientering i romlige omgivelser livet igjennom. Samfunnsfaget tverrfaglige temaer og kjerneelementer står sentralt i dette arbeidet, herunder med et spesielt blikk på det flerkulturelle klasserom og urbefolkning. Studentene får innsikt i Bærekraftsdidaktikk, dybdelæring og tilpasset opplæring.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger

• muntlig fremlegg og refleksjon

• gruppearbeid, workshops og utforskende øvelser/analyse

• ekskursjon

• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på heldagsekskursjon, inkludert obligatorisk for- og etterarbeid

• Workshop i kartografi

• Arbeidskrav der studenten drøfter sammenhenger i samfunnsforhold og naturen

• Deltakelse på profesjonsfaglig undervisning i bærekraftig utvikling og bærekraftdidaktikk. Dette fremkommer av undervisningsplanen for emnet. 

Studentene skal i minst ett av arbeidskravene gi hverandre tilbakemeldinger

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig eksamen i gruppe med varighet på ca. 30-40 minutter.

Kandidatene deles inn i grupper på 2-3 personer. Det blir gitt ett døgn forberedelsestid der kandidatene tildeles en problemstilling de skal drøfte sammen under eksamineringen. Deretter åpnes det for spørsmål/fordypning fra sensorene. Det gis individuelle karakterer innenfor gruppene etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til HiØs kvalitetssystem etter hvert semester.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2024 Vår finner du i Leganto