L-SAM10321 Samfunnskunnskap, historie og geografi (Høst 2024)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• har bred profesjonsrettet kunnskap om ideologier, makt, politiske systemer og konflikter

• har kunnskap om det politiske partispekteret i Norge, det norske politiske system og demokrati

• har kunnskap om konsekvenser av politiske og geografiske omstillingsprosesser og samfunnsendringer i Norge og verden.

• har kunnskap om politiske og territorielle prosesser, krig og konflikter, samt deres betydning for menneskers identitet og nasjonsutvikling

• kan analysere samfunnsutvikling på mikro- og makronivå i lys av politikk, økonomi, ideologi og bærekraftig utvikling

• har kunnskap om det flerkulturelle samfunn, urbefolkning og minoriteter

• har kunnskap om betydningen av demokrati og medborgerskap, dets utfordringer i skolen og samfunnet

• har kunnskap om vitenskapelige og fagdidaktiske teorier og metoder i faget

• har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet

• har kunnskaper om digital medborgerskap, dømmekraft og danning

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk analysere politiske argumenter og anvende denne kunnskapen i profesjonsutøvelsen

• kan bruke flere perspektiver til å analysere en eller flere konflikter og regional utvikling i nyere tid.  

• kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser og deres betydning for nyere utvikling

• kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen

• kan anvende samfunnsgeografiske kjærnebegreper som analytiske redskap

• kan problematisere hva som menes med ulike samfunnsfaglige begrep som makt, bevegelser og politikk

• har kompetanse i kritisk vurdering av kilder, også digitale

• kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter

Generell kompetanse

Studenten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med læreplan, grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring.

• kan tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger

• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling

• kan tilrettelegge for muntlige aktiviteter i klasserommet som fremmer samfunnskritisk tenkning

• kan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i skolen

• kan vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål.

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis

Innhold

I dette emnet tilegner studenter seg kunnskaper og ferdigheter om demokrati og medborgerskap i et individ- og samfunnsperspektiv. Studentene lærer å analysere politiske ideer og handlinger i historisk, statsvitenskapelig, sosiologisk og samfunnsgeografisk sammenheng. Samfunnsfag har et spesielt ansvar for at elever utvikler seg som fornuftige og kritiske medborgere. Studentene vil møte et mangfold av teoretiske og didaktiske tilnærminger til samfunnskritisk tenkning, moderne politikk og demokrati i skolen og samfunnet for øvrig.

Emnet omfatter, i samsvar medLK20, temaer fra samfunnskunnskap, historie og samfunnsgeografi. Alle temaene omfatter fagdidaktiske og flerkulturelle aspekter:

• Norsk politikk
• Moderne historie og samfunnsutvikling
• Politisk geografi
• Samfunnskritisk tenkning

Norsk politikk tar for seg hvordan det politiske systemet fungerer i dag og hvilke aktører som deltar på den norske politiske arenaen i et komparativt perspektiv. Dette inkluderer det parlamentariske systemet med Storting, regjering og de politiske partier samt den offentlige forvaltningen, lokalt selvstyre og arbeidslivets parter. Temaet fokuserer også på medias rolle i det demokratiske samfunnet, betydningen av utenomparlamentarisk aktivisme og problematisere hva makt og politikk kan handle om.

Moderne historie og samfunnsutvikling vektlegger historie i det 20. århundre med fokus på de to verdenskrigene, mellomkrigstid, økonomisk krise, okkupasjonstid og de store politiske ideologiene. Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er hvordan disse spenningene og konfliktene preget det norske demokratiske samfunnet og det europeiske samfunnet for øvrig. Her vektlegges også de historiske og politiske motsetningene mellom sentrale eliter og de folkelige og sosiale bevegelser.

Politisk geografi er spesielt opptatt av samspillet mellom politikk og geografi. Dette blir et møte med samfunnsgeografi som et romlig fag, og fagets kjærnebegreper. Begreper som stat, nasjon, nasjonalisme, territorium og grenser er sentrale i politisk geografiske analyser, og drøftes i lys av aktuelle eksempler. Temaer som står sentralt er migrasjon, identitet og tilhørighet, klima- og samfunnsendringer, demokratisering og medborgerskap. Vi studerer jordens politiske inndeling og hvordan maktrelasjoner og maktutøvelse virker inn på vår geografiske organisering på mikro og makro nivå.

Samfunnskritisk tenkning er et kjerneelement i LK20, og er et tema som tar for seg ulike forståelser av samfunnsmessige maktforhold og graden av demokratisk deltakelse i samfunnet. Studentene møter en vitenskapelig tilnærming til samfunnsanalyse, demokrati, statsborgerskap og medborgerskap. Tema tar bla. opp skolens roller i opplæring om, i og for demokrati og medborgerskap, også digitalt medborgerskap. Vurderingsarbeid vil vektlegges i dette tema. Samfunnsfaget har et særskilt ansvar for å forebygge anti-demokratiske holdninger, konspiratorisk tenkning og ekstremisme i samfunnet. Det belyses i tillegg urfolks, spesielt samenes politiske rettigheter og demokratisk medborgerskap i nasjonal og internasjonal sammenheng.  

Fagdidaktiske grunntanker, mangfold og flerkulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er organisert over to ukentlige økter. I tillegg to heldags ekskursjoner. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• muntlige fremlegg
• bearbeiding av digitale og andre kilder
• metodiske og didaktiske øvelser/analyse
• studentrespons og samarbeidslæring

Områdene grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring, flerkulturelle og samiske perspektiv belyses i de ulike temaene.

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studenter arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40 timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Muntlig arbeidskrav som en form for eksamensforberedelse

• Ekskursjon

• Didaktisk oppdrag i forbindelse med ekskursjonen

• Gruppeoppdrag om en aktuell samfunnsfaglig problemstilling

Arbeidskrav vurderes til godkjent/ikke godkjent.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen. Varighet ca 30 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne og eksterne sensorer.

Evaluering av emnet

Emnet evalueres i henhold til HiØs kvalitetssystem etter hvert semester.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2024 Høst finner du i Leganto