LMUTYS40217 TYS402 Interkulturell læring (5-10) (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger tysk som masterfordypning (150 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperioder i 3. studieår

• Bestått minimum 150 studiepoeng fra 1.-3. studieår

• Bestått 60 studiepoeng fra masterfordypningsfaget

• Bestått FoU-oppgaven i 3. studieår

Undervisningssemester

8. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har gode kunnskaper om de sentrale konseptene i fagfeltet interkulturell kommunikasjon

• har kjennskap til nyere tilnærminger innenfor forskningslitteraturen om kultur og identitet

• har innsikt i aktuelle problemstillinger og utfordringer knyttet til det kulturelle mangfoldet i dagens samfunn generelt og i klasserommet spesielt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere situasjoner ut fra et interkulturelt perspektiv

• kan vurdere ulike metoder og vurderingsformer for å fremme interkulturell kompetanse i klasserommet

• kan fundere over etiske problemstillinger knyttet til egne og andres verdisystemer

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan reflektere over egen identitet i relasjon til andre og flytte perspektiv

• er bevisst betydning av perspektivmangfold i læringsprosesser i skolen

• kan identifisere, analysere og kritisk reflektere over faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger med relevans for globalt medborgerskap og demokratisk danning

Innhold

Emnet Interkulturell læring tar utgangspunkt i fagfeltet interkulturell kommunikasjon og dets sentrale konsepter så som kultur, identitet, verdier, stereotypier og rasisme som er nødvendige for drøftingen av interkulturell kompetanse i undervisningssammenheng. Det skal først sees på interkulturell kompetanse fra et teoretisk perspektiv slik som det blir diskutert i læreplaner, politiske dokumenter og i aktuell forskningslitteratur. Deretter følger det praktiske perspektivet som også vil være forskningsbasert. Det skal tas opp metoder for å fremme interkulturell kompetanse i klasserommet ved for eksempel bruk av film, litteratur eller andre typer tekster, analoge, digitale og multimodale. Studentene velger selv et antall tekster for utarbeidelse av et didaktisk opplegg.

Det interkulturelle perspektivet går gjennom all undervisning i dagens flerkulturelle skole.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er hovedsakelig nettbasert. I emnet gis det også mulighet for regelmessige fysiske samlinger på én til to dager på campus i Halden og mulighet for veiledning på campus.

Det vil bli lagt opp til varierte undervisningsformer, både i form av samlinger og nettbasert synkron undervisning:

• forelesninger

• gruppearbeid

• seminar med muntlige presentasjoner og diskusjoner

Underveisveiledning foregår synkront og asynkront.

Studenten må i tillegg delta på annen obligatorisk aktivitet i tråd med programplanen for GLU 5-10, se Programplan generell del og Plan for praksis.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er fire uker praksis i 8. semester hvorav én uke er lagt til videregående skole med tema overgang ungdomsskole-videregående skole. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10 ).

TYS402 har hovedansvar for praksisperioden. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. En skriftlig analyse av et interkulturelt møte i case-form etter nærmere retningslinjer og innleveringsfrist. Analysen danner grunnlag for diskusjon med medstudenter

2. En skriftlig oppgave (individuell eller i par) om interkulturell kompetanse etter nærmere retningslinjer og innleveringsfrist.

3. Samle multimodalt materiell til utarbeidelse av et mindre undervisningsopplegg for elever på 5.-10. trinn etter nærmere retningslinjer og innleveringsfrist.

4. Deltakelse på profesjonsdager

5. Praksisrapport der studenten reflekterer over utvikling fra 1.-4. studieår sett i relasjon til læringsutbytter og øvrig innhold i Plan for praksis (5-10). (jf. Plan for praksis)

6. Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen

Muntlig individuell eksamen der kandidaten presenterer et multimodalt undervisningsopplegg for å fremme interkulturell kompetanse i klasserommet med påfølgende diskusjon (ca. 30 minutter til sammen).

Eksaminasjonen er todelt: Kandidaten skal presentere et undervisningsopplegg basert på faglitteraturen (ca. 10 minutter). Deretter vil det være en samtale om tankene og teoriene bak opplegget hvor fagkunnskaper vil trekkes inn (ca. 20 minutter).

Karakterregel: A-F

Som hovedregel gjennomføres muntlig eksamen på nettet via læringsplattform. Det er også mulig å avlegge eksamen på campus.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis-/underveis- og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 22. mars 2021.

Barrett, M., Byram, M., Lázár, I., Mompoint-Gaillard, P. & Philippou, S. (2014). Developing Intercultural Competence through Education. Strasbourg: Council of Europe. http://www.coe.int/t/dg4/education/pestalozzi/Source/Documentation/Pestalozzi3.pdf

Björk, E. L. & Eschenbach, J. (2014). Reel Life: Film as a tool for intercultural dialogue in the classroom and beyond. Journal of Intercultural Communication (36). http://immi.se/intercultural/nr36/lambertsson.html

Björk, E. L., Eschenbach, J., & Svenhard, B.W. (2014). Film som verktøy i språkundervisningen. I C. Bjørke, M. Dypedahl & G.-A. Myklevold (Red.), Fremmedspråksdidaktikk (s. 195-210). Oslo: Cappelen Damm.

Bolten, J. (2014). Interkulturelle Kompetenz. Erfurt: Landeszentrale für politische Bildung.

Broszinsky-Schwabe, E. (2011). Interkulturelle Kommunikation. Missverständnisse - Verständigung. Wiesbaden: VS Verlag.

Byram, M. (2009). Evaluation and/or Assessment of Intercultural Competence. I A. Hu, & M. Byram (Red.), Interkulturelle Kompetenz und fremdsprachliches Lernen - Modelle, Empirie, Evaluation / Intercultural competence and foreign language learning - Models, empiricism, assessment (s. 215-234). Tübingen: Gunter Narr.

Byram, M., Gribkova, B., & Starkey, H. (2002). Developing the intercultural dimension in language teaching. A practical introduction for teachers. Strasbourg. Council of Europe. Hentet fra: http://www.coe.int/t/dg4/linguistic/Source/Guide_dimintercult_EN.pdf.

Claire, H. & Holden, C. (Red.). (2007). The Challenge of Teaching Controversial Issues. Stoke on Trent: Trentham Books.

Dypedahl, M. (2007). Interkulturell kompetanse og kravet til språklæreren. Fokus på språk 2. http://www.fremmedspraksenteret.no/neted/upload/attachment/site/group55/Fokus_online_2_2007.pdf

Dypedahl, M., & Eschenbach, J.. (2011). Interkulturell læring og fremmedspråks-undervisning. I T. S. Drønen, K. Fretheim & M. Skortnes (Red.), Forståelsens gylne øyeblikk.Festskrift til Øyvind Dahl (s. 209-221). Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Europarat. (2001). Gemeinsamer Europäischer Referenzrahmen für Sprachen: lernen, lehren, beurteilen. http://www.goethe.de/referenzrahmen (Auszug aus den Kapiteln 2 (2.1; 2.1.1), 5 (5.1; 5.2), 6 (6.4.6.1 - 6.4.6.5) und 8 (8.1).)

Grau, M. & Würffel, N.. (2003). Übungen zur interkulturellen Kommunikation. I K.-R. Bausch, H. Christ & H.-J. Krumm (Red.), Handbuch Fremdsprachenunterricht (4. vollst. neu bearbeitete Auflage) (s. 312-314). Tübingen: Francke.

Hall, E. T. & Hall, M. R. (1984). Verborgene Signale. Studien zur internationalen Kommunikation. Hamburg: Gruner & Jahr/Stern (29-41, 45-48: Zeit, Kontext, Raum).

Hofstede, G. & Hofstede, G. J. (2009). Lokales Denken, globales Handeln. Interkulturelle Zusammenarbeit und globales Management. München: DTV (kap. 1, 2, 3, 4, 5)

Hölscher, P., Roche, J. & Simic, M. (2009). Szenariendidaktik als Lernraum für interkulturelle Kompetenzen im erst-, zweit- und fremdsprachigen Unterricht. Zeitschrift für Interkulturellen Fremdsprachenunterricht 14(2), 43-54. Hentet fra: http://zif.spz.tu-darmstadt.de/jg-14-2/beitrag/HoelscherRocheSimic3.htm

Hu, A.. (2008). Interkulturelle Kompetenz. Ansätze zur Dimensionierung und Evaluation einer Schlüsselkompetenz fremdsprachlichen Lernens. I V. Frederking (Red.), Schwer messbare Kompetenzen. Herausforderungen für die empirische Fachdidaktik (s. 11-35). Baltmannsweiler: Schneider Verlag Hohengehren.

Knapp-Potthoff, A. (1997). Interkulturelle Kommunikationsfähigkeit als Lernziel. I A. Knapp-Potthoff & M. Liedke (Red.), Aspekte interkultureller Kommunikationsfähigkeit (s. 181-205). München: Iudicium.

Kramsch, C. (1998). The privilege of the intercultural speaker. In M. Byram & M. Fleming (Red.). Language Learning in Intercultural Perspective. Approaches through drama and ethnography (s. 16-31). Cambridge: Cambridge University Press.

Löschmann, M. (2001). Was tun gegen Stereotype? In G. Wazel (Red.). Interkulturelle Kommunikation in Wirtschaft und Fremdsprachenunterricht (s. 147-201). Frankfurt am Main: Peter Lang.

Lüsebrink, H.-J. (2003). Kultur- und Landeswissenschaften. I K.-R. Bausch, H. Christ & H.-J. Krumm (Red.), Handbuch Fremdsprachenunterricht (s. 60-65).Tübingen: Francke.

Rieger, M. (2008). Die Deutschen sind so kalt! - Nähe und Distanz in interkulturellen Begegnungen. In U. A. Kaunzner (Red.), Der Fall der Kulturmauer. Wie kann Sprachunterricht interkulturell sein? (s. 83-98).Münster: Waxmann.

Risager, K. (1998). Language teaching and the process of European integration. I M. Byram & M. Fleming (Red.), Language Learning in Intercultural Perspective. Approaches through drama and ethnography. (s. 242-254). Cambridge: Cambridge University Press.

Samovar, L. A., Porter, R. E. & McDaniel, E. R. (2010). Communication between cultures. Boston: Wadsworth. (kap. 2 s. 48-78, kap. 3 s. 97-102, kap. 4 s. 179-182, kap. 11 s. 404-406)

Skiba, D. (2007). Das Kind im Bade. Komplementäre Kulturbegriffe im Fach Deutsch als Fremdsprache. I R. Eßer &H.-J. Krumm (Red.), Bausteine für Babylon: Sprache, Kultur und Unterricht Festschrift zum 60. Geburtstag von Hans Barkowski (s. 91-102). München: Iudicium.

Straub, J., Nothnagel, S. & Weidemann, A. (2010). Interkulturelle Kompetenz lehren: Begriffliche und theoretische Voraussetzungen. I A. Weidemann,  J. Straub, & S. Nothnagel (Red.), Wie lehrt man interkulturelle Kompetenz? Theorien, Methoden und Praxis in der Hochschulausbildung. Ein Handbuch (s. 15-27). Bielefeld: Transcript.

Trompenaars, Fons. (1993). Handbuch Globales Managen. Wie man kulturelle Unterschiede im Geschäftsleben versteht. Düsseldorf: Econ. (utvalgte deler)

Utdanningsdirektoratet (2006 og 2020). Læreplan i fremmedspråk. Hentet fra:

https://www.udir.no/kl06/fsp1-01

https://www.udir.no/lk20/fsp01-02

Fremmedspråksenteret. Europeisk språkperm 6-12 og 13-18:

https://www.hiof.no/fss/leringsressurser/den-europeiske-sprakpermen/

Witte, A. (2009). Reflexionen zu einer (inter)kulturellen Progression bei der Entwicklung interkultureller Kompetenz im Fremdsprachenlernprozess. I A. Hu, & M. Byram (Red.), Interkulturelle Kompetenz und fremdsprachliches Lernen. Modelle, Empirie, Evaluation / Intercultural competence and foreign language learning. Models, empiricism, assessment (s. 49-66). Tübingen: GunterNarr.