LMUKHV10117 KHV101 Kunst og håndverk: kunst og visuell kommunikasjon (5-10) (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger Kunst og håndverk som undervisningsfag (60 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har kunnskap om

• materialer, teknikker, redskaper og estetiske virkemidler som er relevante i arbeid med bilde med fokus på trinn 5-10

• hovedretninger innenfor europeisk bildekunst og skulptur fra romantikken og til dagens uttrykk

• barn og unges formspråk, kulturelle identitet og skapende evner

• hvordan to- og tredimensjonale uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt kan være ressurs for eget skapende arbeid og organisering av læring på trinn 5-10

• hvordan de overordnede temaer og grunnleggende ferdigheter i grunnskolens læreplan er del av arbeid i faget, og hvordan legge til rette for tilpasset opplæring 

• estetisk kompetanse og bruk av estetiske virkemidler

Ferdigheter
Studenten

• kan bruke tegning både som språkform og som verktøy i skissearbeid, konseptutvikling og arbeidstegninger

• har ferdigheter i materialer, teknikker og redskaper som er relevante i egne to-dimensjonale uttrykk

• har analytisk kunnskap og utøvende ferdigheter i bruk av estetiske virkemidler i egne arbeider og i pedagogisk arbeid med barn og unge på trinn 5-10

• kan utvikle en idé til ferdig form, dokumentere og vurdere egen skapende prosess, vise praktisk håndlag og være en god rollemodell for elevene

• kan organisere enkle utstillinger

• kan bruke fagets innhold, arbeidsmåter og teori i undervisningsplanlegging og gjennomføre undervisning på trinn 5-10

• kan formulere oppgaver i kunst og håndverk på trinn 5 - 10 som også ivaretar de grunnleggende ferdighetene

• kan anvende digitale plattformer og verktøy som er relevant for faget

Generell kompetanse
Studenten

• har estetisk kompetanse og kan gjøre rede for hvordan skapende arbeid med materialer utfordrer sanser, engasjerer følelser, krever konsentrasjon og aktiviserer kroppen

• ser elevenes kulturelle forskjeller som en ressurs og kan utnytte mangfold som utgangspunkt for meningsfulle oppgaver, respekt og anerkjennelse

• kan formidle kunst og formkultur, både praktisk, skriftlig og muntlig

• kan bruke digitale læringsarenaer til formidling av fagstoff og egen faglig oppdatering

Innhold

Studiet er fundert i kjerneelementene håndverksferdigheter, kunst- og designprosesser, visuell kommunikasjon og kulturforståelse innenfor områdene bilde og 2-dimensjonal form, kunsthistorie og fagdidaktikk for trinnene 5-10.

Temaer som vil bli behandlet i emne 101: Kunst og visuell kommunikasjon.

• Billedkunstens historie fra romantikken til modernistisk formspråk

• Ulike uttrykksformer fra ulike kulturer nasjonalt og internasjonalt

• Oppdatering i ulike relevante materialer og teknikker, estetiske virkemidler og idéutvikling med utgangspunkt i eget bildearbeid

• Teorier om barn og unges formspråk i to- og tredimensjonal form

• Teorier om estetiske virkemidler, billedanalyse og kreativitet

• Utstillingsarbeid og utstillingers betydning i pedagogisk arbeid

• Fagdidaktikk med utgangspunkt i oppbygging og innhold i grunnskolens læreplan, undervisningsplanlegging, grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring med fokus på trinn 5-10

• Studietur som grunnlag for kunnskap, danning og generell kompetanse

Gjennom arbeidet med temaene skal studentene få erfaring med ulike arbeidsformer som er relevante for arbeidet på grunnskolens trinn 5-10. Lærestoffet i faget bygger på anerkjent forskningsbasert kunnskap. Det flerkulturelle perspektivet inngår i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet har en praktisk og teoretisk forankring der veksling mellom kunstfaglige studier, eget estetisk skapende bildearbeid og fagdidaktisk refleksjon gir grunnlag for å forstå, vurdere og videreutvikle ideer i arbeid med barn og unges på trinn 5-10. Læringsaktivitetene i emnet fremgår av semesterplanen. 

Som en del av undervisningen gis formativ vurdering på arbeider og faglig progresjon. I grunnskolelærerutdanningen spiller praksisperiodene en viktig rolle, og samarbeid med praksisskolene åpner for verdifull faglig og didaktisk refleksjon knyttet mot emnets læringsutbytte.

Det er en obligatorisk studietur i emnet. Studenter må påregne noe utgifter til studieturer. Det vil bli fakturert utgifter til materialer, for 15 studiepoeng er det kr. 200,-.

Digitale arbeidsformer i emnet er blant annet:

Bruk av digitale presentasjonsverktøy f.eks. ved bildeanalyse og erfaringsdeling etter praksis. Foto og digital bildebehandling er en naturlig del av faget, og emnet har arbeidskrav som krever ferdigheter i å søke informasjon på Internett, innhente bilder, filmer og annet materiale og kunne integrere bilder og tekst i en digital besvarelse. Til eksamen skal det vises fram logg og portefølje, som i tillegg til tekst skal ha en visuell dokumentasjon av arbeidsprosesser og relevant inspirasjonsstoff.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring. Dette tilsvarer en studieinnsats på minimum 20 timer pr. uke inkludert undervisning.

Praksis

Det er tre uker praksis i 2. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10). 

Fagpulje 2 , emne 102, har ansvar for praksisperioden.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Godkjent frammøte til undervisning (minimum 80 % tilstedeværelse)  

2. Deltakelse på studietur (dagstur). Har ikke studenten anledning til å delta på felles studietur, må studenten gjennomføre et alternativt opplegg som gir tilsvarende kunnskap. Plan for alternativt opplegg skal godkjennes av faglærer på forhånd, og studenten må levere en dokumentasjon om at opplegget er gjennomført i etterkant av studieturen.

3. Iht. semesterplanen gjennomført og godkjent oppgave i billedanalyse. Leveres digitalt.

Arbeidskravene må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurdering består av to eksamenskomponenter; Mappe og muntlig eksamen:

1. Mappeeksamen med utstilte produkter som leveres innen angitt frist. Mappen skal bestå av kandidatens individuelle arbeider i emnet med tilhørende prosessdokumentasjon og logg.

2. Individuell muntlig eksamen, varighet cirka 25 minutter som tar utgangspunkt i presentasjon av kandidatens egne produkter. Det blir også spørsmål fra pensumslitteratur og lærestoff i emnet.

Karakterregel: A-F. Det gis en samlet karakter i emnet. Karakteren blir fastsatt av to interne sensorer på grunnlag av en helhetlig vurdering.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved eventuell ny eksamen kan eksamensmappen forbedres én gang. Kandidaten må deretter fremstille seg for ny muntlig eksamen.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet skriftlig og anonymt på tilpasset skjema (EVA3).

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 25. juni 2021.

Foruten undervisningen og feltstudier ved kunsthistorisk museum og gallerier er følgende pensum:

Bjørndal, C. R. P. (2017). Det vurderende øyet. Observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk

Gombrich, E. H. (2016) Kunstens historie. Nordisk Forlag A/S, København, ISBN 9788702058116

Glambæk, I. (1994) Om kunst de siste 200 år. Oslo. Skolebokforlaget A/S https://www.nb.no/items/7e38db7c8a30cbd9e45ac73f03dfdc76?page=0&searchText=namecreators:Glambek,%20Ingeborg

Danbolt, Gunnar (2002): Blikk for bilder. Om tolkning og formidling av billedkunst. Oslo: Abstrakt forlag

Haabesland, A. Å. & Vavik, R. E. (2000): Kunst og håndverk? hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget [s.128-232]

Nielsen, Liv Merete (2009). Fagdidaktikk for kunst og håndverk: i går - i dag - i morgen. Oslo: Universitetsforlaget [s.35-117]

Samuelsen, A. M. (2013). Formidling av kunst til barn og unge. Oslo: Universitetsforlaget.

Torsnes, T. (2014). Grunnleggende ferdigheter i kunst og håndverk. I K. Skovholt (2014). Innføring i grunnleggende ferdigheter: praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Cappelen Damm akademisk. (s. 240-262)

Toft, Solveig (2018) Bildeskaping i skolen. Materialer og virkemidler. Kompendium

Læreplanverket (2020). Kunnskapsdepartementet. https://www.udir.no/lk20/khv01-02

Kompendier, aktuelle artikler i tidsskrift, aviser, bøker og forelesninger ved gallerier og kunst- og kulturmuseer er også å regne som pensum.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Atkins, R. (1993). Artspoke: a guide to modern ideas, movements, and buzzwords, 1848-1944. New York: Abbeville Press.

Atkins, R. (1997). Artspeak: a guide to contemporary ideas, movements, and buzzwords, 1945 to the present (2. utg.). New York: Abbeville Press.

Engelstad, A. (2000). Interart. Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk. Bergen: Fagbokforlaget. (Ikke Litteratur- og Musikk-avsnittene)

Hallås, O., Holthe, A., Vindenes, N., Styve, E.T. (2012). De grunnleggende ferdighetene i de praktisk-estetiske fagene. FOU i Praksis 2012: Samandrag av artiklane frå konferanse om praksisretta FoU i lærerutdanning, 111-119.