L-SAM10421 Historie, samfunnskunnskap og geografi (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om samfunnsfaglige og tverrfaglige perspektiver, didaktikk og etikk

• har kunnskap om hvordan tilrettelegge for dybdelæring i samfunnsfag

• har analytisk kunnskap om makt, politisk økonomi og politiske ideologier i Norge og internasjonalt

• har dybdekunnskap om demokratisk medborgerskap, framveksten av moderne menneskerettigheter og kampen om dem, samt moderne demokratiske institusjoner.

• har kunnskap om grunntrekk i den globale verdensøkonomien og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av denne (også i et urfolksperspektiv).

• har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i det 20. århundre

• har profesjonsrettet kunnskap om den historiske utviklingen av politiske ideologier og hvordan disse preget det 20. århundre i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kunnskap om globale og regionale endringsprosesser som påvirker menneskers tilgang til ressurser, levestandard, livskvalitet og bærekraftig utvikling

• har kunnskap om et spesifikt områdes geografiske, politiske, historiske og økonomiske utvikling, særtrekk og dens betydning for omgivelsene og for menneskers levesett

Ferdigheter

Kandidaten

• kan kritisk analysere tverrfaglige samfunnsfaglige problemstillinger og anvende dette i undervisningen

• kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier og betydningen av analytisk tenkning (metakognisjon)

• kan anvende spesifikke samfunnsfaglige og didaktiske metoder som utvikler dybdelæring

• kan anvende nøkkelbegreper og innholdsbegreper i samfunnsfag

• kan foreta politiske, historiske, geografiske og økonomiske analyser

• kan bruke nasjonal og internasjonal fagdidaktisk forskning til å anvende og vurdere varierte og tverrfaglige arbeidsformer og læremidler i samfunnsfagundervisning

• kan drøfte sammenhengen mellom gjeldende læreplaner, kunnskapsteori og praktiske fagdidaktiske avgjørelser i samfunnsfagundervisning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan initiere læringsprosesser som med henblikk på dybdelæring og tverrfaglig orientering

• kan tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme kritisk tenkning og bærekraftig utvikling

• kan vurdere samfunnsfaglige og statistiske kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål.

• kan gi elever opplæring i å vurdere digitale ressurser

• har forståelse for samfunnsfagets betydning for etisk refleksjon og livsmestring

• kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger og sammenhenger mellom fortid og nåtid

• kan reflektere over og iverksette undervisningsaktiviteter knyttet til digitalt medborgerskap.

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis

Innhold

I dette emnet lærer studenten å se verdenshistorien gjennom to sentrale utviklingstrekk i moderne samfunnsutvikling, på den ene siden kampen for å skape uavhengige, demokratiske republikker, på den andre siden kampen om markeder for råvarer (kolonier) og utvikling av industriell konkurransedyktighet. Kampen om kolonier, markeder og industriell konkurranse ligger under stormaktskonfliktene i det 20. århundre. Samtidig ser vi at de demokratiske ideene sprer seg til koloniene, som ønsker frigjøring og uavhengighet fra kolonimaktene.

De to perspektivene anvendes for å gi et overblikk over politisk økonomi, geografi og historie i nyere tid, med vekt på politiske ideologier, revolusjon og kald krig i det 20. århundre, samt avkolonisering og fremveksten av moderne internasjonale institusjoner i etterkrigstiden. Emnet gir en fordypning i temaet demokratisk medborgerskap, i form av demokratisk teori, historie og moderne institusjonalisering.

Studenten fordyper seg i et spesifikt område og vil få kjennskap til politiske, økonomiske, historiske og geografiske dimensjoner i utviklingen av dette området. Studenter foretar et dypdykk i samfunnsfagdidaktikk og forberedes til fagdidaktiske diskusjoner.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi, historie og utforskeren. Temaene er:

• Områdestudiet
• Moderne politisk historie
• Økonomisk geografi og globalisering 
• Samfunnsfagdidaktikk

Økonomisk geografi og globalisering: behandler grunnleggende teori og geografiske dimensjoner i økonomier og økonomiske prosesser. Hva er forskjellen på industri og råvareeksport? Hvordan er økonomisk aktivitet organisert i henhold til skala, territorier og sted, og hvordan påvirker det menneskers livsvilkår? Hva er globalisering? Hva er økonomisk avhengighet i det internasjonale samfunn? Konfliktdimensjoner og endringsprosesser innen arbeid, migrasjon, klima, ulikhet og fattigdom er sentrale temaer som tas opp. Global ressursfordeling i et bærekraftig perspektiv vil være gjennomgripende i undervisningen.

Områdestudiet omhandler et bestemt område der studentene får en særlig innføring i politiske, historiske, kulturelle og geografiske særtrekk ved regionen med vekt på konfliktområder, og regionens allmenne betydning for verdenssamfunnet. Studiet legger vekt på å vise hvordan en region kan åpne for tverrfaglige og didaktiske perspektiver i skolen.

Moderne historie. Hovedvekten legges på det 20. århundre med fokus på globale stormaktsspenninger, revolusjon og kald krig, avkolonialisering, fredsarbeid og menneskerettigheter (herunder barnas rettigheter) og framveksten av nye internasjonale institusjoner (FN, Bretton Woods, EEC/EU, WTO, Verdensbanken). Blant de sentrale spørsmålene som skal drøftes er, hvordan etterkrigstidens demokratiske samfunn vokste fram i et spenningsfelt mellom ideologiske og politiske motpoler. Det sivile samfunn verden over måtte arbeide for fred og avspenning innen nye internasjonale organer og økonomiske modeller.

Samfunnsfagsdidaktikk tar for seg ulike arbeidsformer i faget, som en del av eksemplarisk læring. Her drøftes og vurderes de ulike læringsstrategier i samfunnsfagene og anvendelsen av dem.

Det arbeides med ulike metodiske og didaktiske tilnærminger gjennom utforskende og tverrfaglige øvelser. Dybdelæring og vurdering for læring står sentralt. Formålet er å utvikle kritisk refleksjon og etisk bevissthet i anvendelsen av samfunnsvitenskapelige metoder i egen undervisning.

Studenten lærer å bruke kilder i undervisning, oppøve kildegransking og kildekritikk, også digitale kilder og sosiale medier.

Fagdidaktiske grunntanker som grunnleggende ferdigheter og tilpasset opplæring er integrert i alle temaene. Mangfold og flerkulturelle perspektiver ivaretas i undervisningen.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger

• muntlige fremlegg

• refleksjon over praksis

• metodiske og utforskende øvelser/analyse

• bearbeiding av digitale og andre kilder

• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Det forutsettes at studentene tilegner seg nødvendige kunnskaper, ferdigheter  og faglig innsikt ved selvstudium. Det er beregnet at studentene arbeider med lærestoffet i selvstudium 24 timer i  uken, i tillegg til 16 undervisningstimer som er timeplanlagt. Til sammen 40  timer per uke. Studenten må ta aktivt ansvar for egen læring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

• Muntlig fremlegg med didaktisk perspektiv

• Refleksjonsnotat, innleveres digitalt

Eksamen

Individuell muntligeksamen. Varighet ca. 30 minutter.

Ingen hjelpemidler.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Tilbakemeldinger gis studentene i et møte.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. desember 2021.

Historie

Eriksen, Thomas Hylland (red): Flerkulturell forståelse, Oslo: Universitetsforlaget 2001, kap. 6-7 og kap. 9-10.

Eriksen, Thomas Hylland/Sørheim, Torunn Arntsen: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge, Oslo: Gyldendal 2006, kap. 1-3 og kap. 5-7.

Lundestad, Geir: Øst, Vest, Nord, Sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Oslo: Universitetsforlaget 2015, kap. 1-7, kap. 10, kap. 12, kap. 14, kap. 15-16

Mazower, Mark: Governing the World. The History of an Idea, New York: Penguin Press 2012, kap. 9 -10.

Reinert, Erik S. (2021), “Minoritet og medborgerskap”, i Håvard Friis Nilsen (2021), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen, Oslo: Universitetsforlaget

Områdestudie: USA - politisk historie og økonomi

Earle Black & Merle Black (2002), Chapter 12, ”Competitive South, Competitive America”, i The Rise of Southern Republicanism, Cambridge: Belknap of Harvard University Press, 369—404. (35 s)

Hitchens, Christopher, “All Politics is Local”, ”War and Revolution in Virginia”, og ”Revolution in France (and a Meeting with Sally)” i Thomas Jefferson: Author of America, Harper Perennial, s. 7-66. (59 s).

Johnson, Walter (2013), “The Empire of the White Man’s Will” i River of Dark Dreams. Slavery and Empire in the Cotton Kingdom, Cambridge: Belknap Press of Harvard University Press, s. 176—209. (33 s.)

King jr, Martin Luther (1963), «Jeg har en drøm”, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 415—23 (8 s.)

Lincoln, Abraham (1858), «Første debatt med Stephen A. Douglas” og (1863) ”Gettysburg-talen”, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 289—295. (6 s.)

McCurry, Stephanie, “Prologue: The Confederate Project” og ”Who Are the People?” i Confederate Reckoning: Power and Politics in the Civil War South, Harvard University Press, s. 1—38. (37 s.)

Nilsen, Håvard Friis (2014), «Det glemte frihetsbegrepet”, i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 13—47. (34 s.)

Nilsen, Håvard Friis (2022), «How the South Was Won. The Republican Party’s Southern Alliance”, i Franck Orban (2022), Living in Alliance or Leaving Alliances? Interdisciplinary Perspectives, Waxmann Publishing. (Open Access).

Paine, Thomas (1776), «Tanker om Amerikas nåværende situasjon fra Common Sense, norsk oversettelse i H. Friis Nilsen & H. Jordheim, Politisk frihet, Oslo: Res Publica, s. 193—213. (20 s.)

Richardson, Heather Cox (1997), ”Directing the Legislation of the Country to the Improvement of the Country: Tariff and Tax Legislation”, i The Greatest Nation of the Earth. Republican Economic Policies during the Civil War, Cambridge: Harvard University Press, s. 103—139. (36 s.)

Wells, H. G. (1920) The Outline of History Volume 2: The Roman Empire to The Great War, Chapter 8, ”The New Democratic Republics of America and France”, s. 360¬—389. (29 s.)

The Declaration of Independence (1776), Treaty With the Six Nations (1794), Lincoln’s First Inaugural Address (1861), The Emancipation Proclamation (1864), alle i American Historical Documents, The Harvard Classics vol. 43. New York: P. F. Collier & Son, 1959. (20 s.)

Digitalt medborgerskap:
Bergsjø, Leonora Onarheim (2021), ”Digitalt medborgerskap”, i Håvard Friis Nilsen (2021), Myndig medborgerskap: Demokrati i lærerutdanningen, Oslo: Universitetsforlaget (utkommer januar 2022).

Økonomisk geografi, globalisering og didaktisk fordypning:

Bolstad, B. (2020), Dybdelæring og tverrfaglighet, PEDLEX, Vigmostad og Bjørke AS

Eidsvik. E, Et al. (2019), Verda og Vi, Det Norske Samlaget. Kap. 7, 9, 10 og 11

Eriksen, Tore Linne, Globalisering, global kapitalisme eller global Apartheid? I utvikling: en innføring i utviklingsstudiet, redigert av Eriksen, Tore Linne; Feldberg, Karen Brit,; Kristiansand, Cappelen Damm Akademisk, 2013. Tilgjengelig i Canvas

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. kap. 3, 5, 8, 9, 10, 19, 22 ISBN: 9788202567422. Bare tilgjengelig online (open access), og kan lastet ned i ulike formater fra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Koritzinsky, T. (2021), Tverrfaglig dybdelæring. Om og for demokrati og medborgerskap – bærekraftig utvikling – folkehelse og livsmestring. Universitetsforlaget 2021

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1,2,8)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2018), "Samfunnsgeografi". Læremiddelforlaget, 2 utgave 2018 s. 160-287

Sokol, M. (2011), Economic Geographies og Globalisation: A short Introduction. Engelsk. Edward Elgar Publishing Ltd, ISBN13: 9781849801539 Kap. 3 (23 sider) Tilgjengelig i Canvas