L-SAM10121 Historie og samfunnskunnskap (Høst 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Samfunnsfag, årsstudium.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• kan utforme en samfunnsfaglig analyse med historiske, sosiologiske og samfunnsgeografiske perspektiver som f. eks. drøfting av overordnete samfunnsprosesser, maktforhold og demokratiutvikling

• har kjennskap til dannelse av identitet, utviklingen av majoritets- og minoritetsperspektiver og sosialiseringsprosesser

• har profesjonsrettet kunnskap om skolens rolle i demokratiske prosesser, og om økonomisk og demokratisk samfunnsdeltakelse i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• har kritisk kjennskap til relevant forskning og hvordan den kan anvendes

• har kunnskap om maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme

• har kunnskap om fremveksten av handel, industrialisering og forskjellige produksjonsformer

• har kjennskap om sentrale historiske samfunnsprosesser i Norge og Europa

• har kjennskap til samfunnsgeografiske kjernebegreper

Ferdigheter
Studenten

• kan bruke nasjonal og internasjonal forskningslitteratur om historiske, politiske og økonomiske prosesser i et samfunnsfaglig perspektiv

• kan tenke historiebevisst om økonomi, produksjon og fordeling i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

• kan diskutere minoriteters og urfolkets historiske og samfunnsmessige rolle og status i Norge og har innsikt i det mangfoldige samfunnet som ressurs og utfordring

• kan analysere moderne samfunnsutviklinger samt fremveksten av det moderne demokratiske samfunnet

• forstå kritisk tenkning og dybdelæring og kan tilrettelegge for denne i skolen

Generell kompetanse
Studenten

• har grunnleggende historiske og samfunnsfaglige kunnskaper og kompetanser og et sett av begreper for samfunnsforståelse

• kan sette i gang samfunnsfaglige læringsprosesser, følge progresjon i utviklingen av grunnleggende ferdigheter og tilpasse opplæring til elevers behov med læringsfremmende tilbakemeldinger

• kan forberede elever på å forstå et flerkulturelt og demokratisk samfunn og praktisk betydning av medborgerskap med mål om en bærekraftig utvikling

• kan vurdere kritisk hvordan historie og kultur blir formidlet

• kan evaluere samfunnsfaglige og historiske kilder, kjenner til samfunnsfaglige og historiske metoder, kan svare på komplekse spørsmål og har et bevisst forhold til digitale læringsmidler

• kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis

Innhold

Emnet gir grunnleggende innsikt i historiske, politiske og samfunnsfaglige sammenhenger som legger til rette for en overordnet samfunnsforståelse og historiebevissthet. Skolefagets hovedområder historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi hjelper elever til å kjenne til sin identitet og utviklingen av dagens samfunn. Kritiske perspektiver på politikk, økonomi og ulike kulturer i og utenfor Norge vektlegges.

• Stats-, nasjons- og samfunnsutvikling
• Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme
• Produksjonsformer, industrialisering og handel
• Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra historie, samfunnskunnskap og samfunnsgeografi. Alle temaene dekker også fagdidaktiske aspekter.

Stats- og nasjonsutvikling setter fokus på samfunnsutviklingen i Norge og Europa, fra oldtiden, antikken, vikingtiden og middelalderen fram til begynnelsen av Første verdenskrig i 1914. Politiske og sosiale omveltinger, nasjonsdanning, demokratiutvikling og ideen om medborgerskap, rollen til forskjellige minoriteter, fremveksten av moderne samfunn og grunnleggende samfunnsgeografiske perspektiver er viktige stikkord.

Maktforhold, stormaktspolitikk og imperialisme omhandler europeiske konflikter og hvordan disse har satt sitt på preg på samfunnsutviklingen. Det rettes et spesielt fokus på sentrale historiske prosesser, herunder behandlingen av minoriteter og urfolk, og utviklingen av ideen om demokrati, medborgerskap og menneskerettigheter.

Produksjonsformer, industrialisering og handel tematiserer utviklinger av handelsveier og handelsnettverk, utnyttelse av forskjellige ressurser (herunder arbeidskraft og natur) og fremveksten av industrisamfunn.

Samfunnsfaglige og kulturhistoriske perspektiver tar utgangspunkt i begreper som makt, samfunnsformer, etniske, religiøse og nasjonale minoriteter og deres rolle i majoritetssamfunnet.  Med kulturhistoriske perspektiver menes det forståelse av skapning og utvikling av forskjellige kulturuttrykk- og former og deres betydning for samfunnet.

Fagdidaktiske prinsipper og mål som grunnleggende ferdigheter, vurdering, tilpasset opplæring og minoritetskulturelle perspektiver er integrert i alle temaene.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger
• gruppearbeid
• metodiske og didaktiske øvelser/analyse
• casearbeid
• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig fremlegg med et didaktisk opplegg

• Individuell fagartikkel, innleveres digitalt

• Deltagelse på ekskursjon med et arbeidsoppdrag

Arbeidskravet må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer).

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med instiuttleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for HØST 2022 finner du i Leganto.