SFB51620 Visuell kommunikasjon (Vår 2022)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi
- Studiested:
- Halden
- Emneansvarlig:
- Lin Prøitz
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i internasjonal kommunikasjon.
Valgfritt emne i Bachelorstudium i digitale medier og design med fordypning i kommunikasjon.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger videre på kunnskap i Digitale medier og Tekst og retorikk.
Undervisningssemester
2. semester (vår)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
Studenten har
• kunnskap om bildekulturen og bildeteknologiens historie og tradisjoner
• kunnskap om bruk av bilder i fremstillingen av oss selv og andre i eldre og nyere tid
• kjennskap til teorier om visuelle representasjoner og makt i vår digitale samtid
Ferdigheter
Studenten kan
• identifisere og redegjøre for sentrale begrep knyttet til visuell kommunikasjon
• anvende teorier til å analysere visuelle representasjoner på ulike medieplattformer
• utøve kritisk refleksjon over problemstillinger knyttet til bildeteknologi, makt og
kunnskap
Generell kompetanse
Studenten har
• kompetanse i å formidle sentrale perspektiv og diskurser i visuell kommunikasjon
• intertekstuell kompetanse
• forståelse for nøkkelbegreper og innsikt i sentrale tilnærminger til studiet av visuell
kommunikasjon
Innhold
Bilder har betydning i alle deler av våre liv: i journalistikk, politisk aktivisme og retorikk, i selvfremstilling i kunst og kulturen til VR, medisinske bilder og biometri.
I takt med den omfattende utbredelsen av bilder som deles i offentligheten har behovet for å forstå visuell kommunikasjon økt. Vi trenger faglig kompetanse og verktøy som gjør oss i stand til å analysere og tolke samtidas billedkultur.
Dette emnet oppøver studenten til å navigere i og forstå et digitalt visuelt medielandsskap der stadig nye sjangere og praksiser forskyver måtene vi kommuniserer og samspiller på.
Temaer som blir gjennomgått i emnet
• Intertekstualitet i visuell kultur
• Visuell journalistikk og ikoniske bilder
• Analoge og digitale selvfremstillinger
• Visuelle algoritmer, maskinsyn og overvåkningsbilder
• Bilder og film i PR og retorikk
• Sosiale identiteter i visuell kommunikasjon
Undervisnings- og læringsformer
Emnet er basert på forelesninger, diskusjoner og øvelser. Studentene jobber individuelt og i grupper med analyser av visuelt materiale.
Arbeidsomfang
Ca. 280 timer
Praksis
Ingen
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Én innlevering som leveres til nærmere angitt frist.
Arbeidskravet kan leveres individuelt eller i gruppe opp til maks fire studenter.
Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.
Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og gjennomføres på nytt én gang innen oppgitt frist
Eksamen
Individuell skriftlig hjemmeeksamen over 3 døgn (72 timer) på ca.2500-3000 ord (ekskludert forside, innholdsfortegnelse og referanseliste). Karakterregel: A-F. Besvarelsen kan skrives på norsk eller engelsk.
Sensorordning
En intern og en ekstern, eller to interne sensorer
Vilkår for ny/utsatt eksamen
Ved ikke bestått karakter på eksamen kan studenten få anledning til å gjennomføre hjemmeeksamen på nytt. Ved ønske om forbedring av karakter kan studenten gjennomføre hjemmeeksamen på nytt ved neste ordinære eksamen.
Evaluering av emnet
Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.
Litteratur
Bøkene Rose et al. 2016; Evensen & Simonsen 2017 samt ett Kompendium utgjør emnets hovedtekster. Totalt ca 1000 sider. Bøkene og kompendium kan kjøpes i bokhandelen på Campus (Halden).
Pensumliste
Barthes, R. (1994). Bildets retorikk. I: Fausing, B., & Larsen, P. (1980a). Visuel kommunikation : 1 (Vol. 1). Medusa., ss. 42-57
Glasbeek, A., Alam, M., & Roots, K. (2020). Seeing and Not-Seeing: Race and Body-Worn Cameras in Canada. Surveillance & Society, 18(3), 328-342.
Gynnild, A. (2018). Droner i sivilsamfunnet : aktører, teknologi og etiske utfordringer. Cappelen Damm akademisk.
Larsen, P. (1980). Reklame og retorik. I (Fausing & Larsen, 1980b, ss. 438-465)
Evensen, J. P. og Simonsen, A.H. (2017). Se! : lærebok i visuell journalistikk (2. utg. ed.). Cappelen Damm akademisk.
Meyer, S. (2010). Visuell makt : bilder, blikk og betraktere. Universitetsforl., ss. 30-51
Meyer, S. (2013). Kunst og visuell kultur : en historisk innføring. Pax., ss. 90-122
Mortensen, M. (2019). Struggles for Visibility: Surveillance representations and self-representations of terrorists in the news media.Journalism Studies, 20(7), 911-931. https://doi.org/10.1080/1461670X.2018.1464403
Mortensen, M., Allan, S., & Peters, C. (2017). The iconic image in a digital age: Editorial mediations over the Alan Kurdi photographs. Nordicom Review, 38(s2), 71-86.
Mørstad, E. (2000). Visuell analyse : metode og skriveråd. Abstrakt forl., ss. 11-24
Panofsky, E. (1955) Ikonografi og ikonologi, i Fausing, B., & Larsen, P. (1980b). Visuel kommunikation : 2 (Vol. 2). Medusa., ss 9-21
Prøitz, L. (2017). Visual social media and affectivity: the impact of the image of Alan Kurdi and young people’s response to the refugee crisis in Oslo and Sheffield. Information, Communication & Society, 1-16.
Prøitz, L. (2016). Selvbilde: fra selvportrett til# selfie. In: Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 4 og 6, ss. 40-49 og 69-66
Rettberg, J. W. (2014). Seeing Ourselves Through Technology: How We Use Selfies, Blogs and Wearable Devices to See and Shape Ourselves. Palgrave Macmillan UK : Imprint: Palgrave Macmillan. Kap. 1, 4 og 6
Rose, G., Christiansen, H.-C., Agger, G., Haastrup, H. K., & Thorlacius, L. (2014). Analyse af billedmedier : det digitale perspektiv (3. udg. ed. eller nyere). Samfundslitteratur.
Seo, H. (2014). Visual Propaganda in the Age of Social Media: An Empirical Analysis of Twitter Images During the 2012 Israeli–Hamas Conflict. Visual Communication Quarterly, 21(3), 150-161. https://doi.org/10.1080/15551393.2014.955501
Steinnes, K. K., Blomster, J. K., Seibt, B., Zickfeld, J. H., & Fiske, A. P. (2019). Too Cute for Words: Cuteness Evokes the Heartwarming Emotion of Kama Muta. Front Psychol, 10, 387. (17 sider