IRF01022 Fysikk på forkurs (Høst 2024–Vår 2025)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Med bestått eksamen/vurdering i emnet skal kandidaten ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

• har kunnskap om fysiske tema som er grunnleggende for teknologiske fag.

• kjenner til fagets sentrale metoder, og kan definere og forklare de viktigste begrepene fra mekanikk, termofysikk, elektrisitetslære, atomfysikk og strålingsfysikk.

• har kunnskap om hvilke krav som stilles til forsøk.

Ferdigheter
Studenten

• kan gjøre beregninger på kinematiske, dynamiske og statiske problemstillinger i en og to dimensjoner

• kan gjøre beregninger på arbeid, effekt, svingninger, væskestatikk, termofysiske og strålingsfysiske problemstillinger, enkle elektriske kretser og bevaring av mekanisk energi og bevegelsesmengde.

• kan regne med størrelser og enheter i SI systemet, og behersker omregning mellom enheter.

• kan identifisere variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten.

• kan gjennomføre forsøk på en kvalifisert og sikker måte, gjøre målinger, tolke resultater og skrive rapport.

• kjenner til enkle anvendelser av numeriske løsningsteknikker. Generell kompetanse.

• kan gjøre greie for prinsipper for naturvitenskapelig tenking.

• kan kommunisere med andre om realfaglige problemstillinger ved å benytte seg av fysiske begreper og størrelser.

• forstår sammenhengen mellom fysikk og teknologiske anvendelser.

• forstår fysikkfagets ambisjoner om å lage kvantitative modeller av naturens fenomener.

Innhold

Studentene vil få en innføring i følgende tema:

• Mekanikk

• Termofysikk

• Elektrisitetslære

• Atomfysikk

• Strålingsfysikk

Gjøre beregninger på 

• kinematiske

• dynamiske 

• statiske problemstillinger i en og to dimensjoner 

Gjøre beregninger på 

• arbeid

• effekt

• svigninger

• væskestatikk

• enkle elektriske kretser

• bevaring av mekanisk energi

• bevegelsesmengde 

• termofysiske problemstillinger 

• strålingsfysiske  problemstillinger

I tillegg til 

• SI-systemet, omregning mellom enheter

• Identifisering av variabler som forekommer i idealiserte modeller med fysiske størrelser i virkeligheten

• Forsøk

  • Kvalifisering 

  • Sikkerhet 

  • Målinger

  • Tolke resultat 

  • Rapportering

• Numeriske løsningsteknikker 

Undervisnings- og læringsformer

Det blir gitt ti (10) undervisningstimer i uka med aktiv tilstedeværelse av faglærer. Disse består av forelesninger, oppgaveregning med individuell veiledning av faglærer, felles gjennomgang av oppgaver  og lignende aktiviteter. Oppgaver knytter forelesninger og konsepter i emnet opp mot læringsutbyttemål og sluttvurdering (eksamen), og har til hensikt å utvikle studentene faglig og studentene dyp forståelse for læringsutbyttemål. Emnet tar sikte på å (videre)utvikle digitale læringsformer. 

Prøver avholdes (som hovedregel) i undervisningstimene (se arbeidskrav). Det blir gitt grundige individuelle tilbakemeldinger (for eksempel skriftlig eller video) fra faglærer som (blant annet) har til hensikt å utvikle studentene faglig og kommunisere forventninger i emnet. 

Kodeoppgaver (i for eksempel Python) hovedsakelig i form av demonstrasjoner for å bruke koding som verktøy demonstrere fysiske problemstillinger i emnets pensum (arbeidskrav). Avholdes som hovedregel i undervisningstimene. 

Laboratorieoppgaver og demonstrasjoner av eksperimenter og vitenskapelige forsøk. Rapportskriving og andre kommunikasjonsformer av vitenskapelige resultater. Avholdes som hovedregel i undervisningstimene. 

Undervisnings- og læringsaktiviteter kan også involvere prosjektarbeid, gruppearbeid, innleveringsoppgaver og annet. 

Undervisnings- og læringsaktiviteter skal kommunisere forventninger om nivå i emnet (i tråd med prinsipper om kvalitetsutdanning). 

Studiet krever stor grad av egeninnsats og selvstudium. 

Arbeidsomfang

340-405 timer

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende obligatoriske læringsaktiviteter (arbeidskrav) må være godkjent før studenten kan framstille seg for eksamen: 

• Tre laboratorieøvinger med rapport. 

• En programmeringsøving.

• Fire prøver av minst to timers varighet. 

Arbeidskrav vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Eksamen

Nasjonal, skriftlig individuell eksamen, 5 timer.

Tillatte hjelpemidler:

• Eimund Aamot, John Haugan: Gyldendals tabeller og formler i fysikk - fysikk 1, fysikk 2 og forkurs til ingeniørutdanning

• Karl Erik Sandvold, Stein Øgrim, Runar Thorstensen, Anne Karin Thorstensen, Tone Bakken, Bjørnar Pettersen, Knut Skrindo: Gyldendals formelsamling i matematikk 

• Tor Andersen: Aktiv Formelsamling i matematikk

• Godkjent kalkulator (opplyses om i undervisningsåret). Det er ikke tillatt med kalkulator som kan regne symbolsk og/eller kommunisere med andre enheter.

Det benyttes bokstavkarakterer A til F, der A er beste karakter og F er ikke bestått.

Sensorordning

Nasjonal sensorordning (pr desember 2022): Nasjonalt oppnevnt sensor sensurerer minst ti besvarelser med intern eller ekstern sensor. Resterende besvarelser og kontinuasjonseksamen sensureres av en ekstern og en intern sensor eller to interne sensorer, hvor minst en av sensorene er sensoren som har sensurert med nasjonalt oppnevnt sensor (gjelder hovedeksamen, men ikke kontinuasjonseksamen).

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Kontinuasjonseksamen avholdes i august. Nasjonal ordning for kontinuasjonseksamen. 

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret. Metode avtales mellom faglærer(e) og studenter.

Skriftlig sluttevaluering av emnet.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2024 Høst finner du i Leganto