MBVA402 Barnet som aktør i barnevernsarbeidet (Høst 2023)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i barnevernsarbeid

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper
Studenten

• har inngående kunnskap om teorier, perspektiver og diskurser som fokuserer på barnet som medvirkende aktør i barnevernsarbeidet

• har inngående kunnskap om juridisk metode (rettskildelære), barn og unges rettigheter og sentrale rettskilder som har innvirkning på barnevernsarbeidet, herunder nasjonale lover som regulerer arbeidet med barn og unge og FNs barnekonvensjon

• har inngående kunnskap om hva det innebærer å vurdere og ta beslutninger til barnets beste på alle nivåer i barnevernsarbeidet - i lys av barnekonvensjonenes bestemmelser om barns rett til omsorg, beskyttelse og medvirkning

• har inngående kunnskap om krav til faglig forsvarlighet i beslutninger knyttet til egen profesjonsutøvelse

Ferdigheter
Studenten

• kan selvstendig identifisere og analysere faglige og rettslig problemstillinger for å sikre barns, unges og familiers rett til medvirkning i barnevernsarbeidet

• kan selvstendig anvende juridisk metode i saker og beslutninger som angår barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner
  kan anvende faglig skjønn for å ivareta hensynet til barnets beste, og å sikre kravet til faglig kvalitet og forsvarlighet i lys av etniske og kulturelle likheter og forskjeller
  kan anvende ulike metoder og digitale verktøy i arbeidet med utsatte barn, unge og familier
  kan anvende og forholde seg kritisk til ulike metoder i barnevernsarbeidet, og vurdere på hvilken måte utvalgte teorier og perspektiver i barnevernsarbeidet bidrar til å fremme eller hemme barnet som aktør i barnevernsarbeidet 

Generell kompetanse
Studenten

• kan reflektere over betydningen av barnet som aktør i barnevernsarbeidet, og på en selvstendig måte analysere hvilke konsekvenser det får for barnevernsarbeidet generelt og egen praksis spesielt

• kan kritisk reflektere over hvordan egne kunnskaper, holdninger og verdier påvirker arbeidet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• kan kritisk vurdere og analysere betydningen av barnets beste som overordnet hensyn i barnevernsarbeidet og hvordan det innvirker på møtet med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner

• kan analysere relevante eksisterende og fremtidige rettslige problemstillinger og rettskildemateriell innen barnevernsfeltet

Innhold

Gjennom emnet skal studentene tilegne seg avansert kunnskap om barnevernsarbeid som praksisfelt i møte med barn, unge og familier i utsatte livssituasjoner. Det legges særlig vekt på barnet som aktør i barnevernsarbeidet, forståelsen av barnets beste som overordnet hensyn og barn og unges rett til beskyttelse, omsorg og medvirkning i alle beslutninger som angår deres liv. Gjennom emnet skal studentene også tilegne seg inngående kunnskap om juridisk metode (rettskildelære), barn og unges rettigheter og sentrale rettskilder og digitale verktøy som har innvirkning på barnevernsarbeidet. 

Sentrale temaer:

• Ulike forståelser av omsorgssvikt i sosiokulturelt og etnisk mangfold

• Offentlig forvaltning og juridisk metode knyttet til barnevernsarbeidets saksbehandling

• FNs barnekonvensjon – barns rett til beskyttelse (protection), rett til bestemmelse (provision) og barns rett til medvirkning (participation).

• Profesjon og skjønnsutøvelse knyttet til barnets beste som aktør i barnevernsarbeidet

• Relasjonskompetanse og omsorgskompetanse

• Profesjonsutøvelse og digitalisering

• Rettsanvendelse i barnevernfaglig arbeid og saksbehandling

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er samlingsbasert, med totalt 12 undervisningsdager (á 6 timer), og organisert med fire samlinger á tre dagers varighet per samling.

Fleksible læringsformer danner grunnlaget både for enkelte forelesninger/samlingsdager, og det arbeidet som foregår i gruppene mellom samlingene.

Som undervisnings-/læringsform er studentaktive læringsprinsipper lagt til grunn, og undervisningen gis som forelesninger, seminarer og gruppearbeid.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Ingen

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltagelse i simulering/ferdighetstrening
  Det er krav om 80 % tilstedeværelse på seminar/ferdighetstrening

• Individuell skriftlig oppgave på inntil 500 ord 

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen

Eksamen

Emnet består av to deleksamener: 

Deleksamen 1 (vekting: 2/3): Individuell semesteroppgave på 2000 ord (+/- 10 %)

Karakterregel: A-F

Alle hjelpemidler er tillatt

 

Deleksamen 2 (vekting 1/3): Nasjonal deleksamen i juss i regi av NOKUT, individuell skriftlig 4 timer

Hjelpemidler: Informasjon om eventuelle hjelpemidler fremgår av NOKUT sine hjemmesider

Karakterregel: Bestått/Ikke bestått

Begge deleksamener må være bestått for å oppnå bestått eksamen i emnet. Det gis en samlet karakter i emnet.

Sensorordning

Deleksamen 1: Intern og ekstern sensor

Deleksamen 2: Ekstern randomisert sensorordning i regi av NOKUT

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Deleksamen 1): Se forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Deleksamen 2): Begrunnelses- og klagerett følger Lov om universiteter og høyskoler, slik som ved alle andre eksamener.

Konsekvenser av ikke bestått eksamen:

Dersom studenten ikke består eksamen senest ved utsatt eksamen, innebærer dette at studenten må ta ny eksamen i emnet sammen med etterfølgende kull.

Evaluering av emnet

Tilbakemeldinger fra studentene er sentralt for å tilby god studiekvalitet. Studentene inviteres til både underveisevaluering og evaluering etter gjennomført emne. Det skrives emnerapport som grunnlag for videreutvikling av emnet og studieprogrammet.

Litteratur

Gjeldende litteraturliste for 2023 Høst finner du i Leganto