HOVSOS10220 Velferdsrett i sosialt arbeid (Høst 2023)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 15
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for helse, velferd og organisasjon
- Studiested:
- Fredrikstad
- Emneansvarlig:
- Nicolay Borchgrevink Johansen
- Undervisningsspråk:
- Norsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid
Undervisningssemester
1. semester (høst)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskaper
Kandidaten
har kunnskap om juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvaltningen, herunder forvaltningsrett, barne- og familierett, helse- og omsorgsrett, velferd og sosiale tjenester, samt likestilling og diskriminering
har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner
kjenner til særlige forhold knyttet til minoriteters rettigheter
har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen
har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser
har kunnskap om samarbeid på tvers av profesjoner, etater og sektorer
har kunnskap om samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor
har kunnskap om forebygging og folkehelse som et samspill mellom ulike tjenester som arbeider med sosiale utfordringer og helseutfordringer på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå
- har kunnskap om betydningen av sosiologiske perspektiver
Ferdigheter
Kandidaten
reflekterer over det profesjonelle handlingsrommet og profesjonsutøverens rolle i møte med institusjonelle og politiske krav
kan identifisere og formidle juridiske problemstillinger muntlig og skriftlig
kan beskrive hvordan profesjonsutøvere på ulike måter kan påvirke velferdsstatens organisering og politikk
kan anvende bibliotekets databaser og følge akademiske retningslinjer i formidling av fagstoff
Generell kompetanse
Kandidaten
kan gjennomføre arbeidsoppgaver i samarbeid med andre
kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig
Innhold
Innføring i hvordan velferdsstaten i Norge er organisert
Formelle politiske og organisatoriske strukturer som rammer inn profesjonsutøvelsen
Hvordan formell makt og myndighet er fordelt
Sosialt arbeids mandat i velferdsstaten
Jussens betydning for profesjonsutøvelsen
Sentrale lover og konvensjoner. I emnet framkommer også betydningen av profesjonelt skjønn og profesjonens handlingsrom som en dimensjon ved profesjonsutøvelsen
Hvordan ulike tjenester samvirker med andre profesjoner
Undervisnings- og læringsformer
Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.
Arbeidsomfang
Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.
Praksis
Det er ingen veiledet praksis i emnet.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Muntlig presentasjon i gruppe: 15 minutter presentasjon i gruppe av oppgave i juridiske emner. Gruppene leverer den skriftlige presentasjonen digitalt innen gitt frist. Tilbakemelding på arbeidskrav gis i seminar under presentasjonen. Ved manglende oppmøte eller ikke godkjent arbeidskrav må det leveres et notat på 1500 ord
Gjennomført 3 timer obligatorisk gruppeveiledning. Det er krav om 80 % tilstedeværelse
Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.
Eksamen
Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer)
Omfang: maksimalt 2000 ord.
Karakterregel: A-F.
Sensorordning
Interne sensorer
Evaluering av emnet
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres ved en sluttevaluering
Resultatene behandles av emneansvarlig og studieleder.