HOVSOS10320 Samfunnsvitenskap og kunnskapsproduksjon (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Undervisningssemester

2. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten:

• kjenner til fagets vitenskapsteoretiske posisjoner, kunnskapsutvikling og profesjonens samfunnsansvar

• kjenner til samfunnsvitenskapelig metode og dens muligheter og begrensninger

• har kunnskap om teoretiske perspektiver i sosialt arbeid og kan gjøre rede for relevansen av erfarings- og brukerkunnskap

• har kunnskap om sammenhengen mellom kunnskapsproduksjon, velferdspolitiske mål og virkemidler, ulike velferdsmodeller og sosialt arbeids praksis.

• kjenner til et utvalg av forsknings- og utviklingsarbeid relevant for sosialt arbeid, nasjonalt og internasjonalt.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan reflektere kritisk over relasjonen mellom kunnskap og profesjonsutøvelse

• kan reflektere kritisk over sin profesjonelle rolle i møte med institusjonelle og politiske krav i tjenestene

• kan vurdere vitenskapelig kunnskap og politiske rammebetingelser i en praktisk sammenheng

• kan planlegge og gjennomføre datainnsamling etter vitenskapelige prinsipper for kunnskapsproduksjon

Generell kompetanse

Kandidaten:

• kan samarbeide i gruppe for å gjennomføre ulike oppgaver

• kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig.

• kan benytte seg av bibliotekets tjenester og databaser

• kjenner til hvilke krav som stilles til vitenskapelig formidling

Innhold

• Innføring i samfunnsvitenskapelig tenkning

• Kritisk refleksjon i forhold til relasjonen mellom kunnskap og praksis.

• Hvordan ulike analytiske tilnærminger i sosialt arbeid konstrueres

• Hvordan velferdspolitikk, kunnskapsproduksjon og ulike former for makt legger føringer for hvordan sosialt arbeid utføres i praksis.

• Normalitet, sosial ulikhet og avvik

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gruppeoppgave og presentasjon. Gruppa gjennomfører et kort feltarbeid eller annen datainnsamling som skal svare på en oppgitt problemstilling. Resultatene presenteres i seminar.

• Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer).

Omfang: maksimalt 2000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogram. Dette emnet evalueres gjennom muntlige tilbakemeldinger i kullets time og skriftlig sluttevaluering.

Resultatene behandles i programmøte, i kullets time og i programutvalg. Det utarbeides en evalueringsrapport hvor evalueringsresultatet oppsummeres med forslag til justeringer ved behov.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 23.12.2021

Artikler og bokkapitler i kompendium:

Slagstad. (2008). Profesjoner og kunnskapsregimer. I Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 54–68). Universitetsforl.

 Grimen. (2008). Profesjoner og kunnskap. I Molander & L. I. Terum (Red.), Profesjonsstudier (s. 71–86). Universitetsforl.

Widerberg. (2010). Med samtalen som utgangspunkt. Om veivalg og kunnskapsmuligheter ved intervjuing. I Album, M. N. Hansen, & K. Widerberg (Red.), Metodene våre : eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning (s. 219–235). Universitetsforl.

Goode. (2016). An introduction to deviance. I Goode, Deviant behavior (11th ed., s. 1–26). Routledge.

Per Koren Solvang. (2020). Sosialkonstruktivisme. I Jenssen, M. Kjørstad, S. Seim, & P. A. Tufte (Red.), Vitenskapsteori for sosial- og helsefag (1. utgave, s. 249–271). Gyldendal.

Karin Widerberg. (2015). En invitasjon til institusjonell etnografi. I Karin Widerberg & K. Widerberg (Red.), I hjertet av velferdsstaten : en invitasjon til institusjonell etnografi (s. 13–24). Cappelen Damm akademisk.

Anne Skevik Grødem. (2019). Samhandling i Frontlinjen på NAV-kontoret. I Bay (Red.), Trygd i aktiveringens tid (3. utg.). Gyldendal.

 

Artikler

Franklin. (1986). Mary Richmond and Jane Addams: From Moral Certainty to Rational Inquiry in Social Work Practice. The Social service review (Chicago), 60(4), 504–525.

Hansen, Fugletveit, R., & Arvesen, P. (2019). Arbeid som recovery-strategi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 16(2), 80–89.

Heitmann. (2017). Social work in the public services in Brazil - disclosing ruling relations in a local context. Journal of comparative social work, 12(2), 123–146.

Kiik, & Tysnes, I. B. (2015). Forlenget barndom og forlenget foreldreskap. Fontene forskning, 8(1), 4–16.

Lundberg, & Syltevik, L. J. (2016). Everyday interaction at the front-line: The case of the Norwegian all-in-one bureaucracy. Journal of organizational ethnography, 5(2), 152–166.

Riis-Johansen, Halvorsen, K., Andenæs, E., & Hammerstad, G. T. (2018). Interaksjon med brukere i Nav: Analyse av samtaledata som grunnlag for fagutvikling. Tidsskrift for velferdsforskning, 21(3), 227–240.

Marianne Rugkåsa. (2011). Velferdsambisiøsitet sivilisering og normalisering - Statlig velferdspolitikks betydning for forming av borgeres subjektivitet. Norsk antropologisk tidsskrift, 22(3-04), 245–256.

Sletten, & Ellingsen, I. T. (2020). When standardization becomes the lens of professional practice in child welfare services. Child & family social work, 25(3), 714–722.

Sudmann. (2015). Mikroaggresjon og ikke-undertrykkende praksis i demensomsorgen. Michael : publication series of The Norwegian Medical Society, 12, 237–251.

Øye. (2010). Omsorgens vilkår: Om gaver og tjenester som del av relasjonsdannelse i institusjonspsykiatrien når brukermedvirkning skal vektlegges. Michael quarterly, 7, 218–233.

Ole Petter Askheim. (2020). Brukermedvirkning - fra politikk til praksis. Tidsskrift for velferdsforskning, 3, 170–186.

Cecilie Omre, & Liv Schjelderup. (2006). Sosialt arbeid mellom vitenskap og laug. Nordisk sosialt arbeid (Trykt utg.), 26(4), 330–340.

Magnussen. (2020). Jeg er klar til å bidra. Utforskning og utfordring av bakkebyråkraters kategorisering av flyktninger som prøver å komme i jobb i dagens Norge.

Terum, & Jessen, J. T. (2015). Den tvetydige aktiveringen : en studie av veiledere ved lokale NAV-kontor. Tidsskrift for Velferdsforskning.

 

Kapitler fra bøker

Halvorsen, & Øverbye, E. (2019). Profesjonene- velferdsstatens iverksettere og portvakter. I Stjernø & E. Øverbye (Red.), Innføring i helse- og sosialpolitikk (7. utgave, s. 109–127). Universitetsforlaget.

 

Bøker

Repstad. (2014). Sosiologiske perspektiver for helse- og sosialarbeidere (3. utg.). Universitetsforl.

Tjora. (2018). Hva er fellesskap (Bd. 63). Universitetsforl.

Ugelvik. (2019). Sosial kontroll. Universitetsforl.

 

Forslag til fordypning

Aakvaag. (2008). Moderne sosiologisk teori. Abstrakt forl.