SFS40316 Organisasjon og ledelse 2 (Høst 2021–Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i organisasjon og ledelse.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått emnet Organisasjon og ledelse 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten kan:

• analysere årsaker til og konsekvenser av organisatorisk ulydighet

• drøfte muligheter og begrensninger ved bruk av økonomistyring som del av organisasjoners planverktøy

• gi en oversikt over organiseringen av det norske politisk-administrative systemet, og analysere det representative demokratiets normative grunnlag

• redegjøre for ulike teorier om demokrati, analysere det normative grunnlaget for offentlig sektor og drøfte hvilken betydning den offentlige forvaltningens rolle har for offentlig politikk

• drøfte hvordan institusjonsutforming og organisering kan bidra til å realisere demokratiske idealer i ulike sektorer og nivåer av politikk, samfunn og arbeidsliv.

• redegjøre for hva som forstås med bedrifters samfunnsansvar

• drøfte relevante organisasjonsetiske problemstillinger

• analysere hvordan teknologisk endring og digitalisering påvirker kommunikasjon og atferd i organisasjoner

• analysere forholdet mellom organisasjoner og deres omgivelser og diskutere ulike årsaker til at organisasjoner endres

• skrive en litteraturgjennomgang som er relevant for et større selvstendig arbeid

• redegjøre for forholdet mellom HR, mennesker og roller i organisasjoner

• drøfte relevante problemstillinger knyttet til tverrfaglig samarbeid og prosjektledelse

Innhold

Emnet består av samlinger som fokuserer på demokratiets organisering, organisasjoners rammebetingelser og lederes handlingsrom. Studiet tar utgangspunkt i etikk og verdistyring i offentlig og privat sektor, og retter særlig oppmerksomhet mot særtrekk og likheter i og mellom privat og offentlig sektor, og samspillet mellom sektorer og nivåer. Vi kommer også inn på hvordan økonomistyring og ledelse kan utøves i et demokrati der teknologisk utvikling, internasjonalisering og globalisering utfordrer tradisjonelle politiske styringspraksiser.

Sammenhengen mellom organisasjoners formål, strukturer, systemer, produksjonsprosesser og resultater, samt ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget. Hvilke utfordringer og fallgruver står man overfor; hva er målbart og hva må vurderes? I drøftingen av disse spørsmålene kommer vi inn på en rekke spørsmål av vitenskapsteoretisk karakter, som fører oss inn på sentrale samfunnsvitenskapelige diskusjoner av ulike sider ved begrepet rasjonalitet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, oppgaver til gruppearbeid, plenumsdrøftinger og veiledning.Noe av undervisningen kan være digital. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra emnet kan gi fruktbare innfallsvinkler på hverdagen i arbeidslivet, og at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog. Det etableres også faste kollokviegrupper som arbeider mellom samlingene med pensumlitteraturen, gruppeoppgavene og fordypningsoppgavene.

Et gjennomgående tema vil være arbeidet med en litteraturgjennomgang (literature review). Studentene skal velge en bestemt teoretisk tematikk, og eksamen består av at de skal gi en oversikt over den aktuelle litteraturen som finnes på området. Hensikten med litteraturgjennomgangen er at studentene skal sette seg inn i en teoretisk tematikk som er aktuell og relevant i forhold til den masteravhandlingen de skal skrive i løpet av tredje og fjerde studieår.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Frammøteplikt på 75 % av undervisningsdagene.

• Levere individuelt utkast av litteraturgjennomgangen til de to gruppeseminarene.

• Deltakelse på gruppeseminarene som arrangeres i forbindelse med innleveringene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell fordypningsoppgave

I løpet av studieåret skal studenten arbeide med en litteraturgjennomgang som mot slutten av studieåret skal leveres inn som en fordypningsoppgave på 7500-12500 ord (unntatt forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste). 

Fordypningsoppgaven vurderes etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved Ikke bestått kan studenten levere bearbeidet fordypningsoppgave en gang. Det gjøres oppmerksom på at studenten i dette tilfellet ikke har rett til ny veiledning.

Ved ny eksamen (forbedring av karakter) må studenten levere ny fordypningsoppgave med nytt tema. Studenten har ikke rett til ny veiledning.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 22.06.2021. Litteraturlisten kan bli supplert med litteratur tilknyttet vårsemesteret innen 1. desember.

MOL2 Pensumlitteratur alfabetisk 2021-22

Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (2020). Bok under ferdigstilling/publisering. Relevante kapitler gjøres tilgjengelig i Canvas med forfatterens samtykke.

Ackroyd, Stephen (2012): 'Even more misbehavior: What has happened in the last twenty years', i Rethinking misbehavior and resistance in organizations, Advances in industrial and labor relations, Volume 19, 1-27. Emerald Group Publishing Ltd.

Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (2015). «Unruly Subjects: Mibehaviour in the Workplace». Foreløpig upublisert manuskript. (Utvalgt tekst gjøres tilgjengelig i Canvas).

Alvesson, M. & Kärreman, D. (2004). Interfaces of control. Technocratic and socio-ideological control in a global management consultancy firm. Accounting, Organizations and Society, 29(3): 423–444, 22 sider.

Bartlett, J. L., Pallas, J. & Frostenson, M. (2013). Reputation and legitimacy: accreditation and rankings to assess organizations. I: Craig E. Carroll, The handbook of communication and corporate reputation (pp. 530-544). Chicester, West Sussex, UK: Wiley-Blackwell, 15 sider.

Benanav, Aaron (2019), Automation and the future of work. New Left Rewies 119/2019. https://newleftreview.org/issues/ii119/articles/aaron-benanav-automation-and-the-future-of-work-1

Borge Doornich, J. & Kaarbøe, K. (2019). Læringsdynamikk mellom globalt og lokalt nivå – en casestudie av fortolkninger av styringssystemet. Magma 7/2019: 61-69, 9 sider. Nås via https://www.magma.no/laringsdynamikk-mellom-globalt-og-lokalt-niva-en-casestudie-av-fortolkninger-av-styringssystemet

Borglund, T., De Geer, H. , Sweet, S. , Frostenson, M. , Lerpold, L. , Nordbrand, S. , Sjöström, E., Windell, K. & Grafström, M. (2021). CSR and Sustainable Business (2 ed.). Stockholm: Sanoma Utbildning. 366 sider. ISBN: 9789152360460. (Finnes også på svensk: CSR och hållbart företagande, 3 utgave (2021), 350 sider. ISBN: 9789152360279.)

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). 'The Good, the Bad, and the Ugly', kapittel 7 i Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 33 sider.

Christensen, P. and P. Lægreid (2010): “Civil Cervants’ Perceptions Regarding ICT Use in Norwegian Central Government”. Journal of Information Technology & Politics 7:3-21. Routledge. 18 s.

Dahl, R. (2021). On Democracy. Veritas paperbacks: Yale University Press.

Dahle & Wæraas (2020): “Silence from the brands: Message control, brand ambassadorship, and the public interest”. International Journal of Organization Theory and Behavior 23(3), side 259 – 280. 22 sider

Deephouse D & Carter S (2005). An examination of the differences between organizational legitimacy and organizational reputation. Journal of Management Studies 42(2): 329–360. (Les de kvalitative delene av artikkelen, ss. 329-336 og 349-353.), 12 sider.

Ditlev-Simonsen, C.D. (2011). ISO 26000 som et virkemiddel for institusjonalisering av samfunnsansvar (CSR). Magma, 7/2011, 79-87, 9 sider. Nås via https://www.magma.no/iso-26000-som-et-virkemiddel-for-institusjonalisering-av-samfunnsansvar-csr

Edwards, Marissa S. og Jerald Greenberg (2010). 'What Is Insidious Workplace Behavior?', kapittel 1 i Gerald Greenberg (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 25 sider.

Engelstad, F., & A. Hagelund, Kap 1 Introduction: Institutional Change in Neo-Corporatist Society. I Cooperation and Conflict the Nordic Way. Open access her: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110436891/html 16 sider

Eriksson-Zetterquist, U., T. Kalling, A. Styhre og K.Woll (2014), Organisasjonsteori. Cappelen Dam Akademisk. «Institusjonell teori», kapittel 12, 19 sider

Falkum, Eivind (2008), Arbeidslivsforskningens perspektiver. I Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14933/2/Avhandling_Falkum.pdf Fafo-rapport 2008:32, side 112- 129. 17 sider

Falkum, E., Kap 4 Institutionalization and Dynamic Change of Institutions - the Basic Agreement and Tripartite Structures in Norway. I Cooperation and Conflict the Nordic Way. Open access her: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110436891/html 20 sider

Frostenson, M. (2019). Business Legitimacy and the Variety of Normative Contexts. I: Jacob Dahl Rendtorff, Handbook of Business Legitimacy. Cham: Springer, 13 sider.

Frostenson, M., Hasche, N., Helin, S. & Prenkert, F. (2017). Ethical Issues in E-Commerce: A renewed analysis based on the multiplicity of customer relationships, in Perspectives on Philosophy of Management and Business Ethics: Including a Special Section on Business and Human Rights (ed. J. Dahl Rendtorff), Ethical Economy, 51, Springer, Berlin/Heidelberg, 181-195.

Furseth og Everett (2020). Masteroppgaven. Hvordan begynne – og fullføre. 3. utgave. Universitetsforlaget.

Gagné & Deci (2005): Self-determination theory and work motivation. Journal of Organizational Behaviour, 26, side 331 – 362. 32 sider

Gellerstedt, S. (2012). Oro för utarmade jobb och digital taylorism. Arbetsmarknad & Arbetsliv, 18(4), 39-51. https://journals.lub.lu.se/aoa/article/view/17821

Gjølberg, M. (2010). Varieties of corporate social responsibility (CSR): CSR meets the “Nordic Model”. Regulation & Governance, 4(2), 203–229, 27 sider.

Hagelund, A. & A.West Pedersen, Kap 12 To Reform or Not to Reform? Explaining the Coexistence of Successful Pension Reform and Sick Pay Inertia in Norway. I Cooperation and Conflict the Nordic Way. Open access her: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110436891/html 22 sider

Hagen, I. M. og Nordli Oppegaard, S. M. (2020). Partssamarbeid og digital omstilling Fafo-rapport 2020:07. Kap 1-4, 46 sider: https://www.fafo.no/images/pub/2020/20742.pdf

Head, S. (2014). Mindless: Why smarter machines are making dumber humans. Basic Books (AZ).

Hillestad, T. (2011). Toppledelsens troverdighet ved kriser. Magma: 4/2016: 45-55, 11 sider. Nås via https://www.magma.no/toppledelsens-troverdighet-ved-kriser

Hood, C (1991). A public management for all seasons? Public Administration, 69: 3-19, 17 sider.

Howell, G. A., Macomber, H., Koskela, L., & Draper, J. (2004). Leadership and Project Management: Time Fora Shift from Fayol to Flores. In Proceedings to the 12th Annversal Conference in the International Group for Lean Construction (pp. 1-8). (8 sider).

Hvid, H., & Falkum, E. (Eds.). (2018). Work and Wellbeing in the Nordic Countries: Critical Perspectives on the World's Best Working Lives. Routledge. Kap 1 og 4, 40 sider

Jesnes, K. og Nordli Oppegaard, S. M. (2020). (red.) «Platform work in the Nordic models: Issues, cases and responses» Tema-Nord: 2020:513. Kapittel 5 og 6, 18 sider. https://pub.norden.org/temanord2020-513/#

Johanson, D. & Madsen, D.Ø (2013). Økonomisk styring i Norge. Magma, 6/2013: 18-30. 13 sider. Nås via https://www.magma.no/okonomisk-styring-i-norge

Lepak & Snell: Employment subsystems and the HR architecture. I The Oxford Handbook of Human Resource Management (2008), side 210 – 230. 21 sider

Karlsen, J. T. (2021). Prosjektledelse-fra initiering til gevinstrealisering. Universitetsforlaget. (5. utgave) Kapittel 1, 4, 7, 9, 14. (183 sider)

Kuvaas og Dysvik: Indre og prososial motivasjon. I Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, 3. utgave (2016), side 51 – 87. 37 sider

Kuvaas og Dysvik: Prestasjonsledelse. I Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, 3. utgave (2016), side 155 – 177. 23 sider

Kuvaas og Dysvik: Forpliktelsesbasert versus kontrollorientert HR, Strategisk og intern konsistent HR. I Lønnsomhet gjennom menneskelige ressurser, 3. utgave (2016), side 21 – 49. 29 sider

Latham et. al: Performance management. I The Oxford Handbook of Human Resource Management (2008), side 364 – 381. 18 sider

Lindgren, I., Østergaard Madsen, C, Hofmann, S. & Melin, U. (2019). Close encounters of the digital kind: A research agenda for the digitalization of public services, Government Information Quarterly, 36(3), 427-436.

Madsbjerg, C. (2017) Sensemaking. The Power of the Humanities in the Age of the Algorithm. Hachette Books, N.Y. Foreword. The end of thinking pp vii-x Introduction The Human Factor pp xi-xxi. Chapter 8 What are people for pp 199-211

Madsen, D.Ø. & Stenheim T. (2014). Balansert målstyring. Magma, 4/2014: 22-33, 13 sider. Nås via https://www.magma.no/balansert-malstyring

Mahoney, J., & Thelen, K. (Eds.). (2009). Explaining institutional change: ambiguity, agency, and power. Cambridge University Press. Kap 1, 38 sider

Malmi, T. & Brown, D.A. (2008). Management control systems as a package – Opportunities, challenges and research directions. Management Accounting Research, 19(4): 287–300, 14 sider.

Marchington: Employee voice systems. I The Oxford Handbook of Human Resource Management (2008), side 231 – 250. 20 sider

Martin, C. J., Kap 2 Negotiation and the Micro-Foundations of Institutional Change. I Cooperation and Conflict the Nordic Way. Open access her: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110436891/html 17 sider

Matten, D. & Moon, J. (2008). "Implicit" and "explicit" CSR: a conceptual framework for a comparative understanding of corporate social responsibility. Academy of Management Review, 33(2), 404-424, 21 sider.

Mikkelsen og Lauvdal (red): Strategisk HRM 1 (2016), side 30 – 45. 16 sider

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Norsk versjon: https://www.responsiblebusiness.no/files/2019/01/20190103_OECD_Aktsomhetsbrosjyre_endelig.pdf 28 sider.

Olsen, J. P. (2014). Folkestyrets varige spenninger. Oslo: Universitetsforlaget.

Persson, Mats. (2021). Hvordan skrive en litteraturgjennomgang? En praktisk guide. Oslo: Universitetsforlaget. 120 sider (Ikke tilgjengelig i bokhandelen før samlingen).

Phillips, N., Lawrence, T. B., & Hardy, C. (2000). Inter‐organizational collaboration and the dynamics of institutional fields. Journal of management studies, 37(1). (pp. 23-43). (20 sider).

Porter M. E., & Kramer M. R. (2011). Creating SV: How to Reinvent Capitalism – And Unleash a Wave of Innovation and Growth. Harvard Business Review, 89(1-2), 62–77, 16 sider.

Pulakos & O’Leary (2011): Why is performance management broken? Industrial and Organizational Psychology, 4(2011), side 146 – 164. 19 sider

Roy, D. F. (1960/1973). 'Banana time: job satisfaction and informal interaction' i Salomonsen & Thompson (red.) People and Organizations. London: Longman. 16 sider.

Scott, W. R. and G. F. Davies (2007/2016) «Chapter 6: Technology and Structure” in Organizations and Organizing. Rational, natural and Open System Perspectives. Routledge: London and New York. 26 s.

Scott, W. Richard (2003). 'Kapittel 12: Organizational Pathologies' i Organizations: Rational, Natural and Open Systems. 5. utgave. New Jersey: Prentice Hall.

Scott, W. R. (2013). Institutions and organizations: Ideas, interests, and identities. Sage Publications. Kap 2-4, 70 sider

Seele, P. & Lock, I. (2015). Instrumental and/or Deliberative? A Typology of CSR Communication Tools. Journal of Business Ethics, 131(2), 401-414, 14 sider.

Skinnarland, S. (2015). Tverrfaglig samarbeid i byggeprosessen. Erfaringer med prosjekteringsverksted hos Kruse Smith. Fafo-rapport 2015:24, 52 sider.

Stansbury, J. & Barry, B. (2007). Ethics Programs and the Paradox of Control. Business Ethics Quarterly, 17(2): 239-261, 23 sider.

Strønen, F.H., Holtar Rønning, V. & Breunig, K.J. (2019). Digitalisering i norsk finansbransje. Magma: 4/2019 62-69. Nås via https://www.magma.no/digitalisering-i-norsk-finansbransje

Vabø, M (2015), Kap 13 Changing Welfare Institutions as Sites of Contestation. I Cooperation and Conflict the Nordic Way. Open access her: https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110436891/html 20 sider

Wedlin, L. (2011). Going Global: Rankings as rhetorical devices to construct an international field of management education. Management Learning, 42(2): 199-218, 20 sider.

Aas, Berit (1979). 'De 5 hersketeknikker' i Årbok for kvinderet 4:55-88. 34 sider.