HSSOS30211 Sosialt arbeid i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i sosialt arbeid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i første og annet studieår.

Undervisningssemester

5. semester (høst), andre halvdel.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• 1. Kan drøfte hva som kjennetegner faget sosialt arbeid
• 2. Kan oppdatere kunnskap om og forklare betydningen av sosial inkludering
• 3. Forstår folkevandring og innvandringspolitikk i et globalt perspektiv
• 4. Har kunnskap om samfunnsarbeid som metode i sosialt arbeid

Ferdigheter

• 5. Kan anvende sosialt gruppearbeid som metode ved å lede og koordinere gruppe hvor deltakere har felles livssituasjon/problematikk
• 6. Kan anvende kunnskap om innovasjonsprosesser og sosialt entreprenørskap
• 7. Kan utføre prosjektarbeid
• 8. Reflekterer over og beskriver egen utvikling av profesjonell kompetanse

Generell kompetanse

• 9. Kjenner til menneskerettigheter og yrkesetikk med spesiell vekt på ytringsfrihet og varslingsansvar
• 10. Kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig

Innhold

1. Sentrale områder, utfordringer, utvikling, dilemmaer. Internasjonal definisjon av sosialt arbeid
2. Levekår, sosial inkludering
3. Migrasjon, rasisme, asylsaker, flukt, lover og konvensjoner knyttet til diskriminering og menneskerettigheter
4. Samfunnsarbeid som tilnærming i sosialt arbeid
5. Kunnskap om sosialt gruppearbeid som metode. Trene i grupper med medstudenter
6. Sosial innovasjon og entreprenørskap som utgangspunkt for prosjektarbeidet
7. Kunnskap om prosjektarbeid som metode. Hele studentkullet planlegger, organiserer, leder og presenterer prosjektet.
8. Refleksjon i ferdighetsgrupper med medstudenter.
9. Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Yrkesetisk grunnlagsdokument. Statement of Ethical Principles (IFSW)
10. Muntlig individuelle presentasjoner i temaseminar og gruppevis ved prosjektpresentasjon. Skriftlig gjennom arbeidskrav.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen er organisert i forelesninger, studentaktive seminarer, prosjekt, ferdighetstrening og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke ­fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med prosjekt, obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Individuell kronikk på 750 ord. Godkjenning ved innlevering. Tilbakemelding gis av medstudenter og i seminar.
• Prosjektrapport i gruppe, maks 3500 ord. Kort tilbakemelding fra emneansvarlig. Ikke godkjent rapport kan omarbeides én gang.
• Gjennomført ferdighetstrening knyttet til temaet egen utvikling av profesjonell kompetanse. Det er krav om aktiv deltakelse og 90 % tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenter som ikke har tilstrekkelig deltakelse eller tilstedeværelse under ferdighetstrening, må ta dette igjen. Det legges til rette for én ny gjennomføring av treningen.
• Det er krav om 80 % tilstedeværelse i ordinær oppsatt undervisning (forelesninger, seminarer m.m). Selvrapportering av tilstedeværelse innen gitt frist. Arbeidskravet vurderes til Godkjent når det rapporteres innen frist, når tilstedeværelsen er på 80 % eller mer. Feilrapportert tilstedeværelse kan bli vurdert som fusk.

Eksamen

Individuell hjemmeeksamen over 3 dager.

Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:- Skriftlig underveis- og sluttevaluering og referansegruppe. Resultatene behandles i studieretningsmøte og i kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.06.2021

Ellingsen, I., L.C. Kleppe, K.H. Martinsen & J. Vindegg, red. (2021). Sosionomen i situasjonen. Oslo: Universitetsforlaget. 138 sider. (Hele boka).

Eriksen, T.H. og Sajjad, T.A. (2011). Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. (13s). Kap 16: Mennesket og myndighetene, ss. 247-260.

Fellesorganisasjoner (2019). Yrkesetisk grunnlagsdokument, 2019-2023. https://www.fo.no/yrkesetikk/fo-yrkesetisk-grunnlagsdokument-2019-2023-article6951-1346.html. (9 s).

Graver, H.P. (2020). Pandemi og unntakstilstand – Hva Covid-19 sier om den norske rettsstaten. Oslo: Dreyers forlag. (13s). Kap. 4.: NAV-saken: Rettstaten passer seg ikke selv, ss. 77-90.

Heap, K. (2005). Gruppemetode for sosial- og helsearbeidere. (5. utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-32813-6. Hele boka (326 s)

Hellum, A. (2020). Kvinnekonvensjonen 40 år – noen refleksjoner om dens betydning for internasjonal og norsk rett. I: Kritisk Juss, 46 (1), 30–35. DOI: https://doi.org/10.18261/issn.2387-4546-2020-01-03.

Hutchinson, G. S. (2010). Samfunnsarbeid - mobilisering og deltakelse i sosialfaglig arbeid. (3. utg ). (168 s). Oslo: Gyldendal akademisk. (Hele boka).

IFSW (2014) Global Definition of Social Work. http://ifsw.org/get-involved/global-definition-of-social-work/

IFSW (2016). The Role of Social Work in Social Protection Systems: The Universal Right to Social Protection http://ifsw.org/policies/the-role-of-social-work-in-social-protection-systems-the-universal-right-to-social-protection/Kjønstad,

A. & A. Syse (2017). Velferdsrett II: Barnevern- og sosialrett. (5. utg). Oslo: Gyldendal akademisk. ISBN E/AN: 9788205497443 (112 s). Kap 8. Menneskerettighetenes utvikling og oppbygning, ss.337-398; Kap 9: Utlendingsrett og integrering, ss.399-448.

Kjørstad, M. (2005). Between professional ethics and bureaucratic rationality: The challenging position of social workers who are faced with a workfare policy. European Journal of Social Work, 8 (4), 381-398. doi: 10.1080/13691450500314459 (17 s.) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/13691450500314459?needAccess=true

Lister, R. (1998). Citizenship on the margins: Citizenship, social work and social action. European Journal of Social Work, 1 (1), 5-18. doi: 10.1080/13691459808414719 (13 s.) https://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/13691459808414719?needAccess=true

Lo, C.& A. Røiseland (2019). Samskaping - nyttig begrep for norske forskere og praktikere?. I: Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2019-04-04 (1), p.51-58. (9 s).

Nesheim, T., L.J. Gressgård, K. Hansen & S. Neby (2019). Gjenstridige problemer og tverretatlig samordning: Et analytisk rammeverk. I: Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, 2019-04-04, Vol.35 (1), ss.28-50. (22 s)

NOU 2020:9 (2020). Blindsonen – Granskning av feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. Oslo: Arbeids- og sosialdepartementet & Justis- og beredskapsdepartementet. Sammendraget. (20 s).

Peredo, A.-M.& Murdith McLean (2005). Social entrepreneurship: A critical review of the concept. I: Journal of World Business 41 (2006), ss. 56–65 (9 s).

Scharning, H.S. og Aakre, J. (2016). Prosjekthåndboka 3.0. Verktøykasse for kreative team, 440 s. Oslo: Universitetsforlaget ISBN 978-82-150-2755-5. Studentene velger ut deler av boken til arbeidskrav og eksamen (anslagsvis opp til ½ bok).

Skjeie, H. (2011). Hvem fortjener plass i menneskerettsloven? Jus og politikk i norsk inkorporeringsdebatt. I: Nytt norsk tidsskrift, 2011-03-09, Vol.28 (1), p.61-71. (10 s).

Solstad, A., K.Astrup, T.Bliksvær, I.L. Skog Hansen, M-Iversen, A.Kjellevold, V.Nordvik & J.Sørvoll., red. (2021). Boligsosialt arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. 225 sider. (Hele boka)

Stamsø, M. A. (red) (2017): Velferdsstaten i endring. Norsk helse- og sosialpolitikk ved starten av et nytt århundre (3.utg.), Oslo; Gyldendal Akademiske. ISBN/EAN: 9788205424005 (56 s). Kap. 12: Familien og det sivile samfunn - sentrale velferdsarenaer s. 315 – 336; Kap. 14: Den norske modellens møte med innvandring - et regime i endring s. 362 – 379; Kap. 15: Norsk trygdepolitikk i internasjonalt perspektiv s. 382-400.

Trygstad, Sissel C. (2015). Ytringsfrihet i arbeidslivet. I: Sosiologisk tidsskrift 23(1-2), 29-59. 31 sider. Tilgjengelig via Oria og på Idunn.no. URL: https://www.idunn.no//st/2015/01-02

Ødegård, A.&S. Bjørkly (2020). Kommunikasjon i samskaping av forskjellige virkeligheter. Kapittel 4 i Willumsen, E.&A. Ødegård, red. (2020). Samskaping – Sosial innovasjon for helse og velferd. Oslo: Universitetsforlaget., ss. 261-277 (17 s).

Totalt antall sider: 1400.