HSSHV40117 Samordning 1: Kunnskapsgrunnlaget (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester (120 studiepoeng).

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har inngående kunnskaper om krav som stilles til helhetlig tjenesteyting i helse- og sosialsektoren
• kan analysere teoretiske problemstillinger om tverrfaglig samarbeid på systemisk, organisatorisk og relasjonelt nivå

Ferdigheter

• kan identifisere faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• kan analysere konkrete arbeidssituasjoner i lys av systemiske, organisatoriske og relasjonelle faktorer
• kan innhente og systematisere relevante studier innenfor området ved hjelp av litteratursøk i internasjonale databaser

Generell kompetanse 

• kan kritisk reflektere over faktorer som fremmer og hemmer samordning og tverrfaglig samarbeid i helse- og velferdssektoren
• har innsikt i betydningen av ulike kunnskapsgrunnlag for å gjennomføre samordning av helse- og velferdstjenester

Innhold

• Hvordan offentlig sektor er organisert
• Velferdsstatens utfordringer
• Reformtrender, utfordringer og dilemmaer
• Rettslig grunnlag for samordning.
• Aspekter ved profesjoner
• Instrumentelle og institusjonelle organisasjonsperspektiver
• Konkrete samordningstiltak som teambasert organisering og koordinatorordninger
• Relasjoner og tillit

Undervisnings- og læringsformer

Emnet vil bli gjennomført i løpet av ett semester med fire samlinger. Hver samling går over tre dager. Undervisningsformene er forelesninger, seminarer, gruppearbeid, simuleringsaktiviteter og individuell veiledning. 

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkludert deltakelse i undervisning, selvstudium, arbeidskrav og hjemmeeksamen

Praksis

Ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig presentasjon av tildelt litteratur fra pensum. Gjennomføres i studentgruppene.
• Gi muntlig kommentar til medstudent på skisse til skriftlig innlegg.
• Skriftlig innlegg (300-600 ord) etter nærmere kriterier. Arbeidskravet er individuelt. 

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeoppgave

Oppgaven skal ha et omfang på 3000 ord (+/- 10 %), utformes etter nærmere fastsatte kriterier.

Karakterregel: A-F

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Se gjeldende forskrift om eksamen, studierett og grader ved Høgskolen i Østfold.

Evaluering av emnet

Ved slutten av emnet vil emneansvarlig gjennomføre en muntlig evaluering av emnet sammen med studentene. Evalueringsrapporten vil inngå i høgskolens kvalitetssystem og anvendes som grunnlag for justering av emnet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.2021

Abbott, A. (1988). The system of professions: An essay on the division of expert labor. S. 33-58. Chicago: University of Chicago Press.

Bjørkquist, C., & Fineide, M. J. (2019). Behovet for samordning og samarbeid. I Bjørkquist, C. & Fineide, M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 7-17. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch1. Lisens: CC BY 4.0

Christensen, T., Egeberg, M., Lægreid, P., Roness, P.G. & Røvik, K.A. (2015). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget.

Esping-Andersen, G. (2002). Towards the good society, Once Again? I Esping-Andersen, G., Gallie, D., Hemerijck, A., & Myles, J. (Red.). Why we need a New Welfare State, s. 1-25. Oxford: Oxford University Press.

Evetts, J. (2011). A new professionalism? Challenges and opportunities. (Reconnecting Professional Occupations and Professional Organizations). Current Sociology, 59(4), 406-422.

Glouberman, S. & Mintzberg, H. (2001). Managing the Care of Health and the Cure of Diseases - Part I & Part II. Health Care Management Review. 26(1), 56-92.

Hansen, G. V. (2019). Organisering av individuell brukermedvirkning. I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferds tjenester, s. 47-67. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch3. Lisens: CC BY 4.0

Helgesen, M. K. (2019). Bedre tverrfaglig innsats - styrket tverrsektorielt samarbeid om utsatte barn og unge? I Bjørkquist, C. & Fineide, M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 193-214. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch9. Lisens: CC BY 4.0K.

Håvold, O.K. S., Harsløf, I & Alm Andreassen, T. (2018). Externalizing an ‘Asset Model’ of Activation: Creative Institutional Work by Frontline Workers in the Norwegian Labour and Welfare Service. Social policy & administration 0144-5596 ISSN DOI: 10.1111/spol.12305 VOL. 52, NO. 1, January 2018, PP. 178–196.

Molander, A. (2013). Profesjonelt skjønn i velferdsstaten: mekanismer for ansvarliggjøring. I Molander, A. & Smeby, J.-Ch. (Red.). I Profesjonsstudier II, s. 44-54. Oslo: Universitetsforlaget.

Molander, A. & Terum L. I. (2008). Profesjonsstudier - Introduksjon. I Molander, A. og Terum, L.I. (red.). Profesjonsstudier, s. 13-27. Oslo: Universitetsforlaget.

Ramsdal, H. (2019). Tverrfaglige team - hvordan lykkes? I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 95-117. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch5. Lisens: CC BY 4.0

Reeves, S., Lewin, S., Espin, S., & Zwarenstein, M. (2010). Interprofessional teamwork for health and social care. Chichester: Wiley-Blackwell.

San Martin-Rodriguez, L., Beaulieu, M-D., D'Amour, D. & Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: A review of theoretical and empirical studies. Journal of Interprofessional Care. 19 (Supplement 1), 132-147. DOI: 10.1080/13561820500082677.

Svensson, L. (2008). Profesjon og organisasjon. I A. Molander & L. I. Terum (Red), Profesjonsstudier, s. 130-143. Oslo: Universitetsforlaget.

Vabø, Mia (2014). Reformtrender og endringsparadokser. I Vabø, M. & Vabo, S. I. (Red.), Velferdens organisering. Kapittel 4, s. 62-79. Oslo: Universitetsforlaget.

Vabø, M. (2014). Dilemmaer i velferdens organisering. I Vabø, M. & Vabo, S. I. (Red.). Velferdens organisering. Kapittel 1, s. 11-29. Oslo: Universitetsforlaget.

Vik, E., & Aarseth, T. (2019). Koordinatorordninger som samordningstiltak - tre mulige paradokser. I Bjørkquist, C. & Fineide. M.J. (Red.), Organisasjonsperspektiv på samordning av helse- og velferdstjenester, s. 119-143. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. https://doi.org/10.23865/noasp.66.ch6. Lisens: CC BY 4.0

Wolmesjö, M & Solli, R. (2021). Fremtidens velferd, kap. 2, 6 og 10. Red: Maria Wolmesjö og Rolf Solli ISBN: 9789144152189 Utgivningsår: 2021 Artikelnummer: 44204-01. Lund: Studentlitteratur.

 

Aktuelle offentlige dokumenter og særlover, eksempelvis:

Helse- og omsorgsdepartementet (2008). Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid (St.meld. nr. 47 (2008-2009)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet (2014). Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet. (St. meld.nr. 26 (2014-2015)). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Helse- og omsorgsdepartementet (2010) Prop. 91 L (2010-2011). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.

Anbefalt litteratur:

Abbott, A. (1988). The systems of professions: An Essay on the Division of Expert Labour. Chicago: University Press.

Ahlgren, Lind & Nyland (2019). Styring av samarbeid i offentlig sektor. Bergen: Fagbokforlaget

Fimreite, A.L., & Lægreid, P. (2008). Byråkrati og partnerskap hånd i hånd? Om samordningsutfordringer i NAV. Bergen: Stein Rokkan Centre for Social Studies.

Grimen, H. (2008). Profesjon og kunnskap. I Molander, A. & Terum, L.I. (Red.), Profesjonsstudier, s. 71-86. Oslo: Universitetsforlaget.