HSAVF30211 Velferdsarbeideren i spenningsfeltet mellom individ og samfunn (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne for Bachelorstudium i arbeids- og velferdsfag.

Absolutte forkunnskaper

Bestått alle emner i andre studieår.

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne har studenten

Kunnskap om

1. Sentrale områder av betydning for levekår

2. Ulike virkemidler i integrasjons- og inkluderingspolitikken

Ferdigheter i å

3. Identifisere forhold som har betydning for sosial inkludering/ekskludering og diskriminering/antidiskriminering

4. Anvende kunnskaper om virkemidler i det boligsosiale arbeidet

5. Innhente og oppdatere sin kunnskap om retningslinjer, veiledere og nyere forskning som er relevant for fagområdet

6. Analysere betydningen av grunnleggende samfunnsøkonomi i velferdstjenestene.

Generell kompetanse

7. Kritisk reflektere og vurdere velferdsviterens mandat og rammebetingelser i samfunnet

8. Vurdere fagets plass i en internasjonal sammenheng

Innhold

1. Arbeide med å forstå hvordan arbeidet med levekår i et samfunn får betydning for politikk, forskning, organisering og planlegging.
2. Gjennomgang av sentrale virkemidler i integrasjonsarbeidet på samfunnsnivå
3. Utgangspunktet for undervisningen vil være ulike virkemidler i inkludering-, integrering og antidiskrimineringsarbeidet
4. Gjennomgang av støtteordninger administrert av Husbanken og kommunene og gjennomgå eksempler på tiltak og forsøk i det boligsosiale arbeidet.
5. Gjennomgang av de mest sentrale retningslinjene, veilederne og nyere forskning på området
6. Samfunnsøkonomi som mulighet og begrensning for velferdsordningene våre, nå og fremover.
7. Trening på systematisk refleksjon med utgangspunkt i en eller flere modeller for analyse
8. Gjennomgåing av ulike velferdsregimer og virkemidler i velferdspolitikken

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, ferdighetstrening, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

400 timer

Praksis

Det er ikke praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Ett individuelt notat på 1000 ord som godkjennes på læringsplattformen. Medstudenter gir skriftlig tilbakemelding på læringsplattformen og oppgaven kan omarbeides en (1) gang etter tilbakemelding fra medstudent.
• Ett gruppearbeid som presenteres i seminar og godkjennes på læringsplattformen vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ved ikke godkjent kan oppgaven omarbeides en (1) gang.
• Deltakelse i obligatorisk undervisning. Det er krav om 80% deltakelse/tilstedeværelse i undervisning. Det er krav om 90% deltakelse/tilstedeværelse i ferdighetstrening. Studenten må selv rapporter tilstedeværelse på læringsplattformen.

Arbeidskravene er gyldige ett semester etter at de er godkjent.

Eksamen

Hjemmeeksamen

Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Besvarelsen skal ha et omfang på maks 3000 ord.

Karakteregel A-F.

Sensorordning

Interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Skriftlig sluttevaluering
• Resultatene behandles i studieretningsmøte og på kullets time

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.06.2021

Bøker:

Halvorsen, Knut (2014). Velferd. Fra idé til politikk for et godt samfunn. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (344 sider)

Haukerud, Halvor (2018). Med- og motarbeiderboka, Gyldendal, Oslo (148 sider)

Rod, Hanna Hulvej (2019). Stress og helse: Årsaker, helsekonsekvenser og sosial ulikhet. Oslo: Gyldendal. (184 sider)

Artikler og kapitler (bokkapitler legges ut i Canvas, artikler finnes i biblioteksdatabasene):

Aasbrenn, K. (2016). «Privat vs. offentlig tjenestelogikk». I Høyer, H. C., Kasa, S. & Tranøy, B. S. (red.) Tillit. Styring. Kontroll. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 7. (15 sider).

Aaslund, H. (2020). Egenorganisering og frivillige organisasjoners rolle i kampen mot bostedsløshet – et deltakende aksjonsforskningsprosjekt. Tidsskrift for boligforskning, 3(1), 70-86. doi:10.18261/issn.2535-5988-2020-01-05 (15 sider)

Amble, N. (2010). «Når smilet er arbeid – om rytme og bærekraft i arbeid med mennesker». I Tidsskrift for Arbejdsliv, nr. 3, 2010, s. 40-56. (15 sider)

Barth, E., & Østbakken, K. M. (2021). Fortsatt polarisering i det norske arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 38(1), 23-40. doi:10.18261/issn.1504-7989-2021-01-02 (15 sider)

Bauman, Zygmunt (1989). Moderniteten og Holocaust (Flere norske utgaver tilgjengelig) Kapittel 6 «Lydighetens etikk». (20 sider).

Brennan, C., Traustadóttir, R., Rice, J., & Anderberg, P. (2018). “Being Number One is the Biggest Obstacle”. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 3(1), 18-32. doi:10.18261/issn.2464-4161-2018-01-0 (22 sider)

Byrkjeflot, Haldor: “Et kritisk blikk på omdømmeblikket”. I Wæraas, Arild, Byrkjefot, Haldor og Angell, Svein Ivar (red.) (2011). Substans og framtreden. Omdømmehåndtering I offentlig sector. Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider).

Clayton, R., Thomas, C., & Smothers, J. (2015). How to do walking meetings right. Harvard Business Review. (2 sider)

Davies, M. (1991). “Thinking like an Engineer: The Place of a Code of Ethics in the Practice of a Profession”. Philosophy and Public Affairs, Vol. 20. No 2, s. 150-167. (16 sider)

Karlsen, Mads Peter og Villadsen, Kaspar: “Hvor skal talen komme fra? Dialogen som omsiggribende ledelsesteknologi”. Dansk Sociologi, nr. 2, årgang 18:2007. (22 sider)

Kobberstad, J. H. (2020). Høyt utdanna flyktningers tilnærminger til kvalifisering og arbeid. Søkelys på arbeidslivet, 37(1-02), 92-108. doi:10.18261/issn.1504-7989-2020-01-02-06 (15 sider)

Korczynski, Marek: «Understanding the Contradictory Lived Experience of Service Work», i Korczynski, Marek & Macdonald, Cameron Lynne (ed.) (2009). Service Work. New York: Routledge. Kapittel 5. (18 Sider).

Kræmmergaard, Pernille: «Hvad byder vi medarbejderne?», i Kræmmergaard, Pernille (2019). Digital Transformation. København: Djøf Forlag. S. 165-185. (19 sider)

Lasch, Chrisopher. «Samtalen og de statsborgerlige dyder». I Lasch, Chrisopher (1996). Elitenes opprør og sviket mot demokratiet. Oslo: Pax Forlag. (10 sider).

Madsbu, Jens Petter (2016). Samordning, effektivisering og forenkling. En sosiologisk analyse av begrunnelser for digitaliseringsprosesser i moderniseringen av norsk offentlig forvaltning. Doktorsavhandling. Karlstad University Studies, 2016:22., s. 129-146. (17 sider).

Mathisen, T. (2020). «Vi er med hverandre fordi vi er utlendinger»: Om (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» i skolen. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 1(2), 124-141. doi:10.18261/issn.2535-8162-2020-02-03 (15 sider)

Raelin, J. A. (2012). The Manager as facilitator of dialogue. Organization, 20(6) 818-839. (18 sider)

Reegård, K. (2021). Mellom omsorg og kontroll – et velferdsprofesjonsperspektiv på oppfølging av ungdom utenfor opplæring og arbeid. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 6(1), 8-19. doi:10.18261/issn.2464-4161-2021- (10 sider)

Simson, K. v., & Umblijs, J. (2019). Vanskeligstilte på boligmarkedet – dynamikk og tilstandsavhengighet. Tidsskrift for boligforskning, 2(2), 84-111. doi:10.18261/issn.2535-5988-2019-02-05 (26 sider)

Skylar, S., Kowalkowsi, C., Tronvoll, B. & Sörhammar, D. (2019). Organizing for digital servitization: A service ecosystem perspective. Journal of Business Research, Vol. 104, November 2019, 450-460. (10 sider)

Sund, B.: «Den norske konteksten». I Sund, B. (2019). Typisk norsk å være (selv)god. Oslo: Cappelen Damm. Kapittel 2. (15 sider)

Sælør, K. T., Kippenes, M., Klevan, T., & Andvig, E. (2021). A tale from the Glass Dome: A narrative analysis of social housing, living conditions and recovery. Nordisk välfärdsforskning | Nordic Welfare Research, 6(1), 44-55. doi:10.18261/issn.2464-4161-2021-01-05 (8 sider)

Terum, L. I., & Sadeghi, T. (2021). Hva gjør individuell tilpasning av aktivitetskrav utfordrende? Søkelys på arbeidslivet, 38(1), 41-58. doi:10.18261/issn.1504-7989-2021-01-0 (16 sider)

Wirtz, J., Patterson, P. G., Kunz, W. H., Gruber, T., Lu, V. N., Paluch, S., & Martins, A. (2018). Brave new world: Service robots in the frontline. Journal of Service Management, 29(5), 907-931. (22 sider)

Til sammen 1057 sider. Aktuelle nettressurser og selvvalgte artikler til arbeidskrav tilkommer.

 

Forslag til tilleggslitteratur:

Aasbrenn, Kristian (2010). Tjenester som treffer. Oslo: Universitetsforlaget.

Echeverri, Per (2010). Bemötandeboken. Norstedts

Johnsen, Hans Chr. Garmann (2005). Fra forvaltning til dialog. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Lusch, Robert F. og Vargo, Stephen L. (2014). Tjenestedominant logikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (Del 1).

Merton, Robert K.: «Bureaucratic structure and personality». I Merton, Robert K. (1968). Social Theory and Social Structure. New York. The Free Press. S. 249-261 (12 sider).

Skirbekk, Sigurd (2007). Nasjonalstaten: Velferdsstatens grunnlag. Oslo: Kolofon.

Slagstad, Rune (2001). De nasjonale strateger. Oslo: Pax Forlag.