HOVVPL20220 Praksis 2: Helse (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i vernepleie.

Absolutte forkunnskaper

Gjennomført og bestått alle emner i første studieår.

Godkjente arbeidskrav i emne HOVVPL20120 Helse: Sykdomslære, pleie, behandling og omsorg

• Feilfri skriftlig prøve i medikamentregning.

• Godkjent test i praktiske prosedyrer i helsetjeneste.

Anbefalte forkunnskaper

Gjennomført og bestått tidligere emner i studiet.

Undervisningssemester

3. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• kan oppdatere sin kunnskap om forsvarlig legemiddelhåndtering

• kjenner til aktuelle pasientforløp

Ferdigheter

• kan anvende faglig kunnskap for å analysere og vurdere oppgaver og problemstillinger som aktualiserer miljøterapeutisk arbeid, habilitering og rehabilitering

• kan anvende faglig kunnskap, relevante resultater fra forskings- og utviklingsarbeider og vitenskapelige metoder som grunnlag for å belyse praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg

• kan anvende faglig kunnskap for å bidra til god folkehelse gjennom helsefremming og sykdomsforebygging i et livsløpsperspektiv

• kan anvende faglig kunnskap for å identifisere symptomer på sykdom og sette inn nødvendige behandlingstiltak, samt ved behov innhente bistand hos annet helsepersonell eller henvise videre for å sikre forsvarlig bistand til personer med behov for helsehjelp

• kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i pasientopplæring

• kan gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering

Generell kompetanse

• kan planlegge og gjennomføre samhandling med brukere, pasienter, pårørende og andre ved bruk av relasjons-, kommunikasjons-, kultur- og ledelseskompetanse

• kan planlegge og gjennomføre daglig omsorg, grunnleggende pleie-prosedyrer og legemiddelhåndtering etter gjeldende forskrifter på en omsorgsfull og faglig forsvarlig måte

• kan planlegge, gjennomføre, dokumentere og evaluere forsvarlig helsehjelp i samarbeid med brukere og andre profesjoner med utgangspunkt i respekten for den enkeltes verdighet og behov

Innhold

• Fysiske, psykiske og sosiale konsekvenser ved manglende helsehjelp

• Kartlegging basert på anerkjente kliniske metoder og prosedyrer ved praksisstedet. Fokus skal være rettet mot brukerens ressurser, ønsker, helseplager og hjelpebehov knyttet til f.eks. ADL-ferdigheter (IPLOS), og kunne identifisere pasienter med forverret tilstand, slik at utvikling av akutt kritisk sykdom kan begrenses (NEWS2).

• Anerkjente registreringsskjemaer og gjeldende dokumentasjonssystem (eks. Gerica og NORGrep) ved praksisstedet.

• Praktiske prosedyrer i sykepleie: eksempelvis personlig hygiene, av- og påkledning, blodtrykk-, puls- og respirasjonsregistrering, blodglukosemåling, temperaturmåling, sårbehandling, injeksjoner, kateterisering av urinveier, perifert venekateter (PVK), blodprøvetaking (INR, HB, CRP), News2, kateterisering av urinveiene, sårbehandling og sondeernæring. Eksempel på standardisert prosedyrebibliotek for helsetjenesten er VAR Healthcare

• Fagspesifikk kompetanse for vernepleiere og faglig samarbeid med aktuelle yrkesgrupper som for eksempel hjelpepleier, omsorgsarbeider, sykepleier, lege, farmasøyt, fysioterapeut, ergoterapeut, psykolog, logoped, sosionom, ernæringsfysiolog. Kunne benytte samhandlings verktøy for å øke pasient og bruker sikkerhet (eks. ISBAR)

• Anerkjente og velbegrunnede strategier, tiltak og evaluering av helsefremmende, forebyggende (inkl. habilitering og rehabilitering), behandlende og lindrende karakter

• Tiltaket skal være personsentrert og vurdert opp mot samtykkekompetanse, brukermedvirkning, paternalisme, tvang/makt; etikk og juss

• Strukturering av samtalen, løsningsskapende samtaler, by alle en stemme

• Konfliktstrategier, problemløsning, profesjonsetikk.

• Legemiddelhåndtering – det etiske, juridiske og praktiske ansvar

• Pasient- og brukerrettighetsloven

• Helsepersonelloven

Undervisnings- og læringsformer

Praksisperioden organiseres og tilrettelegges for læring gjennom deltakelse i praksisstedets daglige arbeid, veiledningstimer gitt av praksis- og skoleveileder, skriftlig arbeid og deltagelse på høgskolens undervisningsdager. Undervisningsdager tilrettelegges via studentaktive forelesninger, ferdighetstrening og simulering.

Arbeidsomfang

Gjennomsnittlig 400 timer per 15 studiepoeng, hvorav 240 timer er bundet til deltakelse ute i praksis og resten er knyttet til studiedager og undervisningsdager ved høgskolen.

Praksis

Ca. 8 uker

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å få praksisperioden bestått:

• Gjennomføring av 6 veiledningstimer med praksisveileder. Det anbefales at studenten skal levere veiledningsgrunnlag med refleksjonsnotat 48 timer før veiledning til praksisveileder.

• To notater på maks 600 ord. Notater som ikke blir godkjent kan omgjøres en gang.

Notatene leveres og vurderes av skoleveileder innen gitte frister. Notatene må være godkjente for at praksisperioden i sin helhet kan bli vurdert til bestått. Notater som ikke blir godkjent, kan omarbeides en gang. For sent innleverte notater blir vurdert til ikke godkjent.

Ved praksisstart får studenten opplysninger om krav til innhold i notatene -og frister for innlevering av arbeidskrav. Skoleveileder gir én veiledningstime etter forespørsel fra student. Det gis skriftlig tilbakemelding gis på oppgaven.

• Vurdering av praksis. Praksis vurderes av praksisveileder etter første halvdel av praksisperioden, samt etter praksisperiodens slutt. Vurderingen gjøres på vurderingsskjema utarbeidet av Høgskolen i Østfold. Ved fullført praksis må vurderingen være innstilt til bestått. Vurderingsskjemaet leveres Høgskolen i Østfold etter avsluttet praksisperiode.

• Godkjent HHLR kurs (hjerte-/lungeredning), 3 timer.

• Krav om 90 % tilstedeværelse/deltagelse på praksisstedet

Godkjente arbeidskrav er gyldig i ett semester. Alle arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes samme semester. Dersom ett eller flere arbeidskrav ikke er godkjent, må emnet gjennomføres på nytt.

Eksamen

Praksisperioden vurderes til Bestått / Ikke bestått.

For å få praksisperioden vurdert til bestått, må alle arbeidskrav være vurdert til godkjent.

Ved tvil om bestått praksisstudier inntrer egne rutiner ved Høgskolen i Østfold, se pkt. Praksis i generell del av denne studieplanen.

Sensorordning

Arbeidskravet «Vurdering av praksis» innstilles til bestått/ ikke bestått av praksisveileder.

Intern og ekstern sensor deltar i endelig vurdering av praksisstudium, jf. rutiner ved tvil om bestått praksis.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres. Resultatene behandles i programutvalg og i kullets time.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 28.01.2020

Birkeland, A. (2013). Eldre, ensomhet og hjemmesykepleie. Sykepleien Forskning, 8 (2), 114-122. DOI:10.4220/sykepleienf.2013.0049. (5 sider)

Dejong, P., & Berg, K. I. (2013). Løsningsskapende samtaler, 336 sider. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 82-05-33932-5

• Kap. 1: Fra problemløsning til løsningsskapning s. 11-23

• Kap. 2: Løsningsskapning s. 24-31

• Kap. 3: Kunsten å vite s. 32-65

• Kap. 5: Å utdype klientens ønsker s. 92-118

• Kap. 6: Å utforske unntakene s. 119-131

(90 sider)

Eide, H., & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk, 443 sider, (2. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-05-32689-7

• Kap. 8: Informerende ferdigheter s. 217-235

• Kap. 9: Utfordrende ferdigheter s. 237-252

• Kap. 12: Kommunikasjon med eldre s. 309-326

• Kap. 13: samarbeid i grupper og team s. 339-352

(63 sider)

Folkehelseinstituttet (2016). Smittevern 23 Håndhygiene nasjonal veileder. Hentet 31.05.17 fra https://www.fhi.no/publ/2017/handhygiene/ (60 sider)

Helsetilsynet (2013). Tvil om tvang. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2011 og 2012 med tvungen helsehjelp til pasienter i sykehjem. Hentet 31.05.17 fra http://www.helsetilsynet.no/upload/Publikasjoner/rapporter2013/helsetilsynetrapport5_2013.pdf (14 sider)

Jonvik, K. L., Sørland, R., & Wibe, T. (2011). Spiste flere måltider. Sykepleien, 99 (8): 72-73. DOI:10.4220/sykepleiens.2011.0127(2 sider)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K., & Ranhoff, A. H. (Red.) (2014). Geriatrisk sykepleie: god omsorg til den gamle pasienten. Oslo: Gyldendal Akademisk ISBN 978-82-02-46449-0

• Kap. 14: Eldre og legemidler s. 184-195 (12 sider)

Lunde, P. H. Forflytningskunnskap. Oslo: Gyldendal Akademisk http://forflytningskunnskap.no/index.asp?id=143408

Løkke, J.A., Granmo, S., Leirvik, S., Lund, P. A., & Vold, J. A. (2013). Tekst og vokal prompting for å bedre manding hos personer med demens. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 40 (2), 189-195. Hentet 31.05.17 fra http://www.nta.atferd.no/journalissue.aspx?IdDocument=443 (6 sider)

VAR Healthcare. Prosedyrebibliotek for helsetjenesten. https://www.varnett.no

Kunnskapsstoff: Ernæring

• Kartlegging og planlegging: Kartlegging og vurdering av ernæringsstatus: Ernæringsplanlegging (2 sider)

Prosedyrer: Ernæring

• Kartlegging av ernæringsstatus (1 side)

Aagaard, H., & Grøndahl, V. A. (2013). Mat og måltider i hjemmesykepleien: undersøkelse uført for Helsedirektoratet. Høgskolen i Østfold. Oppdragsrapport 2013:4. ISBN 978-82-7825-380-9. Hentet 31.05.17 fra https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/148501 (58 sider)