HOVSOS10220 Velferdsrett i sosialt arbeid (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sosialt arbeid

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskaper

Kandidaten

• har kunnskap om juridisk metode og sentral lovgivning innen velferdsforvaltningen, herunder forvaltningsrett, barne- og familierett, helse- og omsorgsrett, velferd og sosiale tjenester, samt likestilling og diskriminering.

• har kunnskap om menneskerettigheter og sentrale konvensjoner

• kjenner til særlige forhold knyttet til minoriteters rettigheter

• har kunnskap om ansvars- og arbeidsfordeling i velferdsforvaltningen

• har innsikt i politiske og administrative beslutningsprosesser

• har kunnskap om samarbeid på tvers av profesjoner, etater og sektorer

• har kunnskap om samspillet mellom offentlig, privat og frivillig sektor

• har kunnskap om forebygging og folkehelse som et samspill mellom ulike tjenester som arbeider med sosiale utfordringer og helseutfordringer på individ, familie, gruppe og samfunnsnivå

Ferdigheter

Kandidaten

• reflekterer over det profesjonelle handlingsrommet og profesjonsutøverens rolle i møte med institusjonelle og politiske krav

• kan identifisere og formidle juridiske problemstillinger muntlig og skriftlig

• kan beskrive hvordan profesjonsutøvere på ulike måter kan påvirke velferdsstatens organisering og politikk

• kan anvende bibliotekets databaser og følge akademiske retningslinjer i formidling av fagstoff

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan gjennomføre arbeidsoppgaver i samarbeid med andre

• kan formidle fagstoff muntlig og skriftlig

Innhold

• Innføring i hvordan velfersstaten i Norge er organisert

• Formelle politiske og organisatoriske strukturer som rammer inn profesjonsutøvelsen

• Hvordan formell makt og myndighet er fordelt

• Sosialt arbeids mandat i velferdsstaten

• Jussens betydning for profesjonsutøvelsen

• Sentrale lover og konvensjoner. I emnet framokmmer også betydningen av profesjonelt skjønn og profesjonens handlingsrom som en dimensjon ved profesjonsutøvelsen

• Hvordan ulike tjenester samvirker med andre profesjoner

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen består av forelesninger, studentaktive seminarer, gruppearbeid, veiledning og selvstudier.

Arbeidsomfang

Høgskolen legger til rette for undervisning på høgskolen i gjennomsnitt 10-11 timer pr. uke. Studiet og undervisningen forutsetter at studentene er heltidsstudenter som arbeider i gjennomsnitt 40 timer pr. uke. Det individuelle studiearbeidet utgjør dermed i gjennomsnitt ca. 25-30 timer pr. uke fordelt på følgende aktiviteter: Arbeid med obligatoriske innleveringsoppgaver og arbeidskrav, individuelt og i grupper, egenorganisert studiearbeid i grupper og selvstudier.

Praksis

Det er ingen veiledet praksis i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Muntlig presentasjon i gruppe: 15 minutter presentasjon i gruppe av oppgave i juridiske emner. Gruppene leverer den skriftlige presentasjonen digitalt innen gitt frist. Tilbakemelding på arbeidskrav gis i seminar under presentasjonen. Ved manglende oppmøte eller ikke godkjent arbeidskrav må det leveres et notat på 1500 ord

• Gjennomført 3 timer gruppeveiledning

Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent for at kandidaten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig hjemmeeksamen over tre døgn (72 timer)

Omfang: maksimalt 2000 ord.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres ved en sluttevaluering

Resultatene behandles av emneansvarlig og studieleder.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 02.06.2021

Collin-Hansen, R. (2019). Innføring i barnerett for sosialarbeidere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 2: Rettssubjektene, retten og juridisk metode, s. 67-106 (39s)

Ellingsen, I. T., Levin, I., Berg, B. & Kleppe, L.C. (Red.). (2015). Sosialt arbeid: en grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 4: Berit Berg. Velferdsstatens sikkerhetsnett, s. 65-79 (14s)

• Kap. 10: Elisabeth Willumsen. Tverrprofesjonelt samarbeid i sosialt arbeid, s. 154-170 (16s)

• Kap. 11: Inger Oterholm. Skjønnsutøvelse i velferdsorganisasjoner, s. 171-183 (12s)

Halvorsen, K., Stjernø, S., & Øverbye, E. (2019). Innføring i helse- og sosialpolitikk (7. utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap 4: Den politiske maktstrukturen, s. 81-108 (27s)

• Kap. 9: Helsepolitikk, s. 194-221 (27s)

• Kap 11. Brukerne og deres rettigheter, s. 241-262 (21s)

Hellum, Anne og Sørlie, Anniken (red.), Frihet, likhet og mangfold: kjønnsidentitet og seksuell orientering i rettslig, medisinsk og samfunnsvitenskapelig belysning (Gyldendal, kommende 2021)

• Kap. 2: Alaattinoglu, D., Arnesen, L. og Sørlie, A. Retten til kjønnsidentitet og juridisk registrering av kjønn: utviklingslinjer fra menneskerettsdomstolens praksis og norsk rett

• Kap. 11: Austgulen, T., de Michelis Sperre, M. og Ikdahl, I. Overlappende graviditeter og foreldrepenger. Om lesbiske mødres møte med en heteronormativ ordning

Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. & Sandberg, K. (Red.). (2020). Barnekonvensjonen: barns rettigheter i Norge (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 16: Hadi Strømmen Lile. Barn av minoriteter og urfolk, s. 397-416 (19s)

Kjønstad, A., Syse, A. & Kjelland, M. (Red.). (2017). Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang (6. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Kap. 1: Grunnbegreper og grunnprinsipper i velferdsretten, s. 25-72 (47s)

• Kap. 2: Rettighetstenkningen i velferdsretten, s. 75-119 (44s)

• Kap. 3: Opplæring, arbeid og arbeidsløshet, del 3.2.1, s. 128-129, 3.2.3, s. 131-133 og 3.3, s. 135-143 (13s)

• Kap. 4: Retten til helse- og omsorgstjenester fra kommunen, s. 171-220 (49s)

• Kap. 5: Spesialisthelsetjenester, s. 223-249 (26s)

• Kap. 6: Sykdomsbaserte trygdeytelser, s. 253-302 (49s)

• Kap. 7: Trygdeytelser på bakgrunn av barneomsorg og familieforhold, del 7.1-7.5, s. 305-352 (47s)

• Kap. 9: Fattigdomsbekjempelse, økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram, del 9.1-9.8, s. 399-435 (36s)

• Kap. 10: Tvangshjemler og tvangsbruk i velferdsretten, del 10.1-10.4, s. 451-464 (13s) og del 10.6-10.10, s. 475-549 (74s)

Kjønstad, A., Syse, A. & Kjelland, M. (Red.). (2017). Velferdsrett II. Barneverns- og sosialrett (5.utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Kap. 2: Saksbehandlingen i første instans, s. 65-107 (42s)

• Kap. 3: Klage over tildelingsvedtak, del 3.2-3.5, s. 114-144 (30s)

• Kap. 4: Taushetsplikt og opplysningsplikt, s. 155-205 (50s)

• Kap. 5 Familierett – særlig om rettsforholdet mellom foreldre og barn, del 5.4, s. 217-226 og 5.7-5.8, s. 235-248 (22s)

• Kap. 6 Barnevernsrett – hjelpetiltak og akuttvedtak, s. 251-284 (33s)

• Kap. 7: Kognitiv funksjonssvikt- samtykke, vergemål og tvang, del 7.1-7.6, s. 287-327 (40s)

• Kap. 8: Menneskerettigheter og diskrimineringsvern, s. 337-396 (59s)

• Kap. 10: Profesjonsutøvelse- roller, rettigheter og plikter, s. 449-485 (36s)

Loga, J. (2018). Sivilsamfunnets roller i velferdsstatens omstilling. Norsk Sosiologisk Tidsskrift, 2(1), 58-73. DOI: 10.18261/issn.2535-2512-2018-01-05 (15s)

Meld. St. 10 (2018-2019) Frivilligheita – sterk, sjølvstendig, mangfaldig: Den statlege frivilligheitspolitikken. Kap. 2, 3 og 4, s. 11-27 (16s)

Meld. St. 19 (2018-2019) Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn. Kap. 7 og 8, s. 141-181 (40s)

Det undervises i gjeldende rett. Retten er i stadig endring og studentene må holde seg oppdaterte på eventuelle lovendringer og lovendringer som har funnet sted etter utgivelsen av litteraturen.

Totalt: rundt 1050 sider

Anbefalt lesning:

Collin-Hansen, R. (2019). Innføring i barnerett for sosialarbeidere (4. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. Se særlig kap. 4 Lov om barn og foreldre, s. 155-203 (48s) og kap. 11 Barneverntjenesten, s. 381-440 (59s).

Førde, R., Kjelland, M. & Stridbeck, U. (Red.). (2016). Cand.mag., cand.med., cand.jur., cand.alt: Festskrift til Aslak Syse. Oslo: Gyldendal Juridisk.

• Ingunn Ikdahl. Hvilken vekt skal man legge på Trygderettens praksis? Argumenter fra en empirisk studie av rettsutvikling i trygderettsforvaltningen, s. 309-320

Gording Stang E. & Sveaass, N. (2016). Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid. Oslo: Gyldendal.

Høstmælingen, N., Kjørholt, E. S. & Sandberg, K. (Red.). (2020). Barnekonvensjonen: barns rettigheter i Norge (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

• Kap. 3: Trude Haugli. Hensynet til barnets beste, s. 55-78