HOVSPL40820 Medisinsk og kirurgisk sykepleie - praksisstudier (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i sykepleie.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått alle emner 1. studieår.

• Godkjent arbeidskrav emne HOVSPL20120 Sykepleie, helse og sykdom II.

• Bestått praksisstudier i alle foregående emner.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (starter sen høst) for kull 2020 A. (Kode HOVSPL40220)

4. semester (tidlig vår) for kull 2020 C. (Kode HOVSPL40820)

5. semester (tidlig høst) for kull 2020 B. (Kode HOVSPL40820)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Ferdigheter

Studenten:

• kan anvende faglig kunnskap om helse og sykdom for å systematisk observere, vurdere, beslutte, iverksette og dokumentere hensiktsmessige sykepleietiltak, samt evaluere effekten av disse og justere ved behov

• kan beherske faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp

• kan anvende kunnskap om kulturkompetanse og kulturforståelse i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

• kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak ved subakutte og akutte hendelser

• kan anvende kunnskap for å iverksette tiltak som fremmer god psykisk helse i forbindelse med krise og akutt sykdom

• kan vurdere situasjoner som kan utvikle seg truende for pasienter og ansatte, og kan iverksette tiltak for å forebygge slike hendelser

• kan beherske relevant medisinsk teknisk utstyr

• kan beherske smittevernstiltak for å forhindre spredning av uønskede mikrober

• kan reflektere over og håndtere etiske problemstillinger, samt justere egen praksis i sin tjenesteutøvelse

• kan anvende kunnskap om lærings-, mestrings- og endringsprosesser i veiledning og undervisning av pasienter og pårørende, studenter og relevant personell

• kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse i møte med brukere, pasienter og pårørende

• kan anvende kunnskap om utredning, behandling og oppfølging for å understøtte pasientens beslutningsgrunnlag

• kan finne, vurdere og henvise til oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og veiledere i sin tjenesteutøvels

• kan beherske kartleggings-, vurderings-, dokumentasjons- og kommunikasjonsverktøy i sykepleieutøvelsen

• kan identifisere og vurdere risikofaktorer knyttet til individ, system og miljø, samt dokumentere og systematisk følge opp dette, deriblant iverksette relevante tiltak

• kan anvende teknologi og digitale løsninger i den hensikt å understøtte pasienters og pårørendes ressurser, mestringsmuligheter og medvirkning

Generell kompetanse

Studenten:

• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til akutt og kritisk syke. Videre skal kandidaten kunne gjennomføre sykepleie til mennesker i palliativ fase

• kan planlegge og gjennomføre forsvarlig legemiddelhåndtering, herunder legemiddelregning, og kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk

• kan planlegge og gjennomføre sykepleie til pre- og postoperative pasienter

• kan planlegge og gjennomføre kommunikasjon og samhandling med pasienter og pårørende basert på respekt, medbestemmelse og integritet

• kan planlegge og gjennomføre målrettede samarbeidsprosesser med pasienter, pårørende og andre tjenesteutøvere

• kan utveksle synspunkter og dele erfaringer med andre innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis

• kan lede eget arbeid og prioritere oppgaver i sykepleietjenesten

• har innsikt i kvaliteten på sykepleie og de tjenestene brukerne mottar, og kan justere egen profesjonsutøvelse

• har innsikt i kvalitetsindikatorer og standard terminologi i dokumentasjon av sykepleie

• kan planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer trygg overføring av pasienter mellom ulike enheter og nivåer i helsetjenesten

Innhold

Helse, sykdom og sykepleie

• Anvende alle faser i sykepleieprosessen:

- bruke ulike kartleggingsvertøy

- anvende veiledende behandlingsplaner og utarbeide tiltaksplaner

• Ivareta pasienter:

- under medisinsk utredning og behandling

- pre- og postoperativt

- med smerter

- i krise

- ved stress

- i delir

- med ernæringsutfordringer; sondeernæring, parenteral ernæring, ulike dietter

- ved mobilisering

- med informasjon, undervisning og veiledning

• Håndtere medisinsk teknisk utstyr
  - Førstehjelp og HHLR
  HHLR-kurs gjennomføres for studenter i 5. semester (3. studieår)

 

Sykepleierprofesjonen, etikk, kommunikasjon og samhandling

• Identifisere etiske problemsstillinger

• Samarbeide med pasienter og pårørende i ulike aldre

• Samarbeide med annet helsepersonell

• Veilede og undervise

 

Vitenskapsteori og forskningsmetode

• Handle kunnskapsbasert

 

Faglig ledelse, kvalitet og pasientsikkerhet 

• Ivareta kvalitet og pasientsikkerhet

• Lede eget arbeid

• Gjøre seg kjent med aktuelt lovverk

• Delta ved overføring av pasient mellom enheter og nivåer

 

Teknologi og digital kompetanse 

• Ivareta pasienten ved digitalisering i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Forelesninger, seminarer, litteraturstudier, skriftlige arbeider, refleksjon, casestudier, ferdighetstrening og utøvelse, simulering og selvstudier, samt bruk av ikt.

Arbeidsomfang

Det forventes at en heltidsstudent har en studieinnsats på gjennomsnittlig 40 timer per uke. 15 studiepoeng tilsvarer en studieinnsats på ca. 400 timer.

Praksis

400 timer praksisstudier.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.

Arbeidskrav må være godkjent for å få emnet vurdert til bestått.

Eksamen

Vurdering i praksisstudier

Praksisstudier, inkludert skriftlige arbeider, vurderes til bestått/ikke bestått.

Kriterier for vurdering av praksisstudier oppgis i eget vurderingsdokument.

Tvil om beståtte / ikke beståtte praksisstudier, se rutiner i generell del av studieplanen.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved vurdering til ikke bestått, må emnet i sin helhet gjennomføres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 27.10.2021

Selvvalgt pensum, relatert til pasientgruppe ved praksissted og relevant for sykepleie, ca. 20 sider.

Brattaas, H.V. og Furunes, K.A (2011) Pasientforløp, samarbeid og samhandling. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Brattaas, H.V. og Hellesø, N. (2011) Sykepleiepedagogikk på somatisk arena. I H. Brataas (Red.). Sykepleiepedagogisk praksis. Pasientsentrert sykepleie på ulike arenaer. Oslo: Gyldendal akademisk.

Brinchmann B.S. (Red.). (2016). Etikk i sykepleien. (4. utg) Oslo: Gyldendal akademisk.

• Kap. 2. Etisk dilemma

• Kap. 5. De fire prinsippers etikk, velgjørenhet, ikke skade, autonomi, rettferdighet

• Kap. 6. Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere

• Kap. 9. Hva innebærer det å være profesjonell sykepleier

• Kap. 10. Helserett og etikk i sykepleien (84 s.)

• Kap. 11. Prioriteringer i sykepleie

Campinha-Bacote, J. (2002). The Process of Cultural Competence in the Delivery of Healthcare Services: A model of care. Journal of Transcultural Nursing, 13(3), 181-184. doi: 10.1177/10459602013003003.

Debesay, J., Arora, S., Bergland,A. (2018) Eldre migranters møte med helsetjeneste. I J. Debesay & C. Tschudi-Madsen (Red.). Migrasjon, helse og profesjon. Oslo: Gyldendal.

Eide, T. & Eide, H. (2017). Kommunikasjon i relasjoner. (3. utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2 (21s.)

Falk, B. (2016). Å være der du er, oppmerksomhet, grenser og kontakt i den hjelpende samtale. Fagbokforlaget. Kap 2 (40s)

Guttormsen, A. B. (2010). Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring. Oslo: Helsedirektoratet. https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/916/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-behandling-av-underernering-IS-1580.pdf s.7-31 og s.40-43. (27 s.)

Hansen, I. (2018) Helsearbeid i lys av en kollektivistisk og individualistisk organisering av samfunnet. I J. Debesay & C. Tschudi-Madsen (Red.). Migrasjon, helse og profesjon. Oslo: Gyldendal.

Haavik, M. & Toven, S. (2020) Ivaretagelse av hjelpere. Universitetsforlaget. Kap. 5 (13s)

Helgesen. L.A. (2017). Menneskets dimensjoner: Lærebok i psykologi (3.utg). Høyskoleforlaget AS. Kap. 8

Knutstad, U. (2016). Kvalme. I A.K. T. Heggestad & U. Knutstad (Red.). Sykepleieboken 2 Sentrale begreper og fenomener i klinisk sykepleie. Oslo: Akribe. Kap. 11. s. 198-219 (22 s.)

Knutstad, U. (red.) (2019) Utøvelse av klinisk sykepleie. Sykepleieboken 3. 3. utg., Oslo, Akribe,

• Kap. 1 Pasientene i helse og omsorgstjenesten, med krav om faglig forsvarlig sykepleie

• Kap. 2 Sykepleie til pasienter som skal opereres

• Kap. 7 Sykepleie til pasienter med alvorlig fedme

• Kap. 9 Sykepleie til pasienter med stomi

• Kap 17 Palliativ omsorg og sykepleie

Kristoffersen, N. J., Nortvedt, F. & Skaug, E-A. (Red.), (2021). Grunnleggende sykepleie Bd 3. (4. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 26. Stress og mestring. (40 s.)

Moen, A., Hellesø, R. & Berge, A. (2008). Sykepleieres journalføring: dokumentasjon og informasjonshåndtering. Oslo: Akribe. Kap. 4: Hjelpemidler i journalføringsarbeidet, s. 77-93. (17 s.)

Molven, O. (2019). Helse og jus (8. utg.). Oslo: Gyldendal Juridisk. Kap. 9.4-9.8 (22 s.)

Norsk Resuscitasjonsråd (2016). HHLR. Norsk grunnkurs i HLR for helsepersonell. Stavanger: Lærdal Medical AS. (57 s).

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning. (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. ISBN 9788202441616 Kap. 3.10 (s. 164 -170) (6 s.)

Rafoss, L.H.S. (2012). Hygienetiltak har effekt. Sykepleien, 100(1), 56-59. https://sykepleien.no/forskning/2012/01/hygienetiltak-har-effekt

Ranhoff, A. H. Delirium. (akutt forvirring) Kirkevold, M., K. Brodtkorb & Ranhoff, A.H. (2020). Geriatrisk sykepleie: God omsorg for den gamle pasienten, (3.utg.) Oslo: Gyldendal akademisk. (12 s.)

Sortland, K. (2015). Ernæring mer enn mat og drikke. (5.utg.). Bergen: Fagbokforlaget

• Kap. 15. Kosthold og ernæringsmessige behov ved ulike sykdomstilstander

• Kap. 16. Enteral og parenteral ernæring

• Kap. 17. Interaksjon mellom legemidler og næringsstoffer. (56 s.)

Sverre, B.L. (2018) Integrasjon som helsefremmende prosesser. I J. Debesay & C. Tschudi-Madsen (Red.). Migrasjon, helse og profesjon. Oslo: Gyldendal.

VAR Healthcare, by Healthcare Workers. https://www.varnett.no/portal/

Prosedyrebeskrivelser/kunnskapsstoff for prosedyrer nevnt under innhold, spesifiseres ved emnets oppstart.

Wyller,V. B. (2019): Syk: Mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 4 (s141-203), Kap. 23, 24