HOVMAKS40421 Avansert klinisk allmennsykepleie 2 (Vår 2022)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Masterstudium i klinisk sykepleie: Obligatorisk emne i studieretning avansert klinisk allmennsykepleie

Absolutte forkunnskaper

Godkjent praksisstudier (arbeidskrav) i emnet HOVMAKS40221 Avansert klinisk allmennsykepleie 1

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor allmennsykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise

• har inngående kunnskap om forebyggende og rehabiliterende sykepleietiltak

• har inngående kunnskap om sykepleiefaglig paliasjon ved livsforkortende sykdom gjennom hele sykdomsforløpet

• har inngående kunnskap om komplekse akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer i kommunale helse- og omsorgstjenester

• har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

• har inngående kunnskap om overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte

• har inngående kunnskap om kommunehelsetjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om samhandling, tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering som er relevant for yrkesutøvelsen

• har bred kunnskap om hvordan aktuell livssituasjon, livsstil, sosioøkonomiske forhold, språklig og kulturell bakgrunn og kjønn påvirker helse, sykdom, behandling og sykepleie

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til kulturkompetanse og kulturforståelse som begreper i vurdering, planlegging, gjennomføring og evaluering av sykepleie

• kan analysere yrkesutøvelsen i lys av relevante etiske teorier og prinsipper, inklusive drøfte problemstillinger knyttet til prioritering av helsehjelp

• kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innen allmennsykepleie og bidra i diskusjoner om utvikling av yrkesrollen

• kan identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante sykepleiefaglige tiltak

• kan bruke kartleggingsverktøy for å vurdere ressurser, helsekompetanse og grad av psykisk, fysisk og sosial mestring

• kan bruke relevante metoder for involvering i beslutninger som omhandler pasienten, vise forståelse for kompleksiteten i brukermedvirkning og kunne bidra til økt brukermedvirkning i tjenestene, deriblant bidra til samers rett til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester

• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for å ivareta pasienter og pårørende i krise

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer

Generell kompetanse  

Kandidaten

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner og vurdere og analysere endringer i pasientens helsetilstand for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig sykepleie, sikre nødvendig helsehjelp og foreslå oppfølgingstiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan anvende kunnskapsbaserte og helsepedagogiske metoder for å undervise og veilede pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse, for å støtte pasientene i å ta velinformerte beslutninger og fremme mestring, funksjon og livskvalitet

• kan anvende sine kunnskaper om hvordan diagnose og behandling kan påvirke seksualitet, fysisk og psykisk, og veilede pasienter og pårørende om dette

• kan kommunisere med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og å arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og ha innsikt i andre profesjoners kompetanse og vite når disse bør involveres

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

Innhold

• Forebyggende og rehabiliterende sykepleie

• Forverring av kronisk sykdom

• Paliasjon

• Akutte tilstander hos den geriatriske pasienten

• Psykisk helse og rusomsorg i kommunehelsetjenesten

• Kjønnsperspektiv

• Brukermedvirkning

• Teknologi

• Kommunehelsetjenestens oppbygning, organisering og aktuelt lovverk

• Tverrsektorielt samarbeid og tjenestekoordinering

• Kommunikasjon med pasienter, brukere og pårørende, tilpasset deres helsekompetanse

• Medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy i kommunehelsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

430 timers arbeidsinnsats.

Praksis

Kliniske studier utgjør 160 timer, tilsvarende 4 uker.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 90 % tilstedeværelse i kliniske studier.

Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

• Ett (1) skriftlig arbeidskrav i gruppe. Gruppa består av inntil tre studenter. Omfang: Inntil 1500 ord.

• Opponere på medstudenters arbeidskrav i seminar.

• Deltakelse i simulering/ferdighetstrening

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent.

Arbeidskravene må være godkjent for å få emnet bestått.

Eksamen

Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 01.09.2020

Alm, T. A. (2018). Service user involvement and repositioning of healthcare professionals: A framework for examining implications of different forms of involvement. Nordisk Välfärdsforskning, 3(01), 58-69.

Anker-Hansen, C., Skovdahl, K., McCormack, B., & Tønnessen, S. (2019). Collaboration between home care staff, leaders and care partners of older people with mental health problems: a focus on personhood. Scand J Caring Sci.

Bååth C., Gunningberg, L., Engström, M. & Muntlin Athlin, Å. (2016). Prevention of heel pressure ulcers among older patients –from ambulance care to hospital discharge: A multi- centre randomized controlled trial. Applied Nursing Research, 30, 170-175.

Bjerk, M., Brovold, T., Skelton, D. A., Liu-Ambrose, T., & Bergland, A. (2019). Effects of a falls prevention exercise programme on health-related quality of life in older home care recipients: a randomised controlled trial. Age Ageing, 48(2).

Bjørkquist, C., & Hansen, G. V. (2017). Samproduksjon med pårørende til personer med ROP-lidelser. Tidsskr omsorgsforskn, 3(3), 194-203.

Bjørkquist, C., & Hansen, G. V. (2018). Coordination of services for dual diagnosis clients in the interface between specialist and community care. J Multidiscipl Healthcare,11, 233-243.

Dugstad, J., Eide, T., Nilsen, E., & Eide, H. (2019). Towards successful digital transformation through co-creation: a longitudinal study of a four-year implementation of digital monitoring technology in residential care for persons with dementia. BMC Health Serv Res, 19(1).

Duprez, V., Vandecasteele, T., Verhaeghe, S., Beeckman, D., & Van Hecke, A. (2017). The effectiveness of interventions to enhance self-management support competencies in the nursing profession: a systematic review. J Adv Nurs, 73(8), 1807-1824.

Fitch, M.I., & Fliedner, M.C. & O’Connor, M. (2015). Nursing perspectives on palliative care. Ann Palliat Medicine, 4(3), 150-5.

Fjerstad, E. (2010). Frisk og kronisk syk. Et psykologisk perspektiv på kronisk sykdom. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap 2, 3, 5, 6, 7, 10

Folkehelseinstituttet. Rapport (2018) Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/nettpub/hin/grupper/sosiale-helseforskjeller/ 

Garsjø, O. (2018). Forebyggende og helsefremmende arbeid: fra individ- til systemorientert tenkning og praksis. Oslo: Gyldendal. (Kap 1, 2).

Grimsmo, A. (2018). Antall kroniske sykdommer og persontilpasning bør ligge til grunn for prioriteringer i kommunale helse- og omsorgstjenester. Tidsskr omsorgsforskn, 4(02), 102-106.

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2016). Helhetlige pasientforløp – gjennomføring i primærhelsetjenesten. Tidsskr omsorgsforskn, 2(02), 78-87.

Grimsmo, A., Løhre, A., Røsstad, T., Gjerde, I., Heiberg, I., & Steinsbekk, A. (2018). Disease-specific clinical pathways – are they feasible in primary care? A mixed-methods study. Scand J Prim Health Care, 36(2), 152-160.

Hankivsky, O. (2012). Women’s health, men’s health, and gender and health: Implicationsof intersectionality. Soc Sci Medicine, 74(11), 1712-1720.

Hestevik, C. H., Molin, M., Debesay, J., Bergland, A., & Bye, A. (2019). Older persons' experiences of adapting to daily life at home after hospital discharge: a qualitative metasummary. BMC Health Serv Res, 19(1), 224.

Hjelle, K. M., Skutle, O., Alvsvåg, H., & Førland, O. (2018). Reablement teams’ roles: A qualitative study of interdisciplinary teams’ experiences. J Multidiscipl Healthcare, 11, 305-316.

Holthe, T., Casagrande, F. D., Halvorsrud, L., & Lund, A. (2018). The assisted living project: a process evaluation of implementation of sensor technology in community assisted living. A feasibility study. Disabil Rehabilit: Assistive Technology, 1-8.

Lenzen, S. A., Daniëls, R., van Bokhoven, M. A., van der Weijden, T., & Beurskens, A. (2018). What makes it so difficult for nurses to coach patients in shared decision making? A process evaluation. Int J Nursing Stud, 80, 1-11.

Lou, S., Carstensen, K., Møldrup, M., Shahla, S., Zakharia, E., & Nielsen, C. P. (2017). Early supported discharge following mild stroke: a qualitative study of patients' and their partners' experiences of rehabilitation at home. Scand J Caring Sci, 31(2), 302-311.

Lunde, P., Nilsson, B., Blakstad,, Bergland, A., Kværner, K., Jorunn, , & Bye, A. (2018). The effectiveness of smartphone apps for lifestyle improvement in noncommunicable diseases: Systematic review and meta-analyses. J Medical Internet Res, 20(5), 162.

Malloy-Weir, L.J, Begoray, D., Tatlock, J. (2016). Public health nurses' perceptions of health literacy in adolescent patients. J Nurs Educ Pract, 6 (11), 1-6.

Moser, I. B. (2019). Velferdsteknologi : en ressursbok (1. utg). Oslo: Cappelen Damm akademisk..

Prior, J. A., Jordan, K. P., & Kadam, U. T. (2015). Variations in patient-reported physical health between cardiac and musculoskeletal diseases: systematic review and meta-analysis of population-based studies. Health Qual Life Outcomes, 13, 71.

Rapport (2015) Tackling Health Inequalities Locally - the Scandinavian Experience. København: Københavns universitet. https://www.sst.dk/da/planlaegning/ulighed/nordisk-konference/rapporten-tackling-health-inequalities-locally-the-scandinavian-experiencSelzler,

A.-M., Rodgers, W. M., Berry, T. R., & Stickland, M. K. (2016). The importance of exercise self-efficacy for clinical outcomes in pulmonary rehabilitation. RehabilPsychol, 61(4), 380-388.

Sletteland, N. (2014). Helsekommunikasjon og digitale medier. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap: 1,2,7,9,10.

Smaradottir, B., Martinez, S., Borycki, E., Loudon, G., Kushniruk, A.W., Jortveit, J., Fensli, R.W. (2018). User evaluation of a smartphone application for anticoagulation therapy. Stud Health Technol Informatics, 247, 466-470

Stellefson, M., Alber, J.M., Wang, M.Q., Eddy, J.M., Chaney, B.H. & Chaney, J.D. (2015). Use of health information and communication technologies to promote health and manage behavioral risk factors associated with chronic disease: Applications in the field of health education. Am J Health Educ, 46 (4),185-191.

Vågan, A., & Skirbekk, H. (2016). Brukermedvirkning og mestring – emner i fremtidens legeutdanning? Uniped, 04.

Wyller, T. B. (2015). Geriatri : en medisinsk lærebok (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Zakrisson, A. B., Arne, M., Hasselgren, M., Lisspers, K., Stallberg, B., & Theander, K. (2019). A complex intervention of self-management for patients with COPD or CHF in primary care improved performance and satisfaction with regard to own selected activities; A longitudinal follow-up. J Adv Nurs, 75(1), 175-186.