HOVINT10321 Fordypning i intensivsykepleie, vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Vår 2022)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for helse, velferd og organisasjon
Studiested:
Fredrikstad og praksisfelt
Emneansvarlig:
Anne Mette Nygaard
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Intensivsykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått følgende emner:

  • HOVINT10121 Grunnleggende intensivsykepleie (30 studiepoeng)

  • HOVINT10221 Intensivsykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (30 studiepoeng)

Undervisningssemester

3. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

  • har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere ustabile og komplekse pasienters behov for intensivsykepleie, samt om mulige tiltak og forebygging av komplikasjoner

  • har avansert kunnskap om kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor intensivsykepleierens fagområde, med utgangspunkt i intensivsykepleiens historie, forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, samt brukermedvirkning.

  • har inngående kunnskap om intensivsykepleie til spesielt sårbare pasientgrupper, inkludert nyfødte, barn, kritisk syke og skadde pasienter, pasienter med behov for avsluttende behandling eller palliasjon

  • har inngående kunnskap om intensivsykepleie til donorpasienter og deres pårørende

  • har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk

  • har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

  • har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

 

Ferdigheter

  • kan analysere og forholde seg kritisk til vitenskapelig litteratur og anvende denne til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen intensivsykepleie

  • kan analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori innen intensivmedisin og arbeide selvstendig i utførelsen av intensivsykepleie i samarbeid med ansvarlig lege

  • kan analysere, vise sammenhenger og integrere medisinske og naturvitenskapelige fag som grunnlag for faglig forsvarlig intensivsykepleie til den ustabile og komplekse intensivpasienten

  • kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av intensivsykepleie og avansert medisinsk og kirurgisk behandling, og jobbe selvstendig med problemløsing

  • kan analysere aktuell forskning som er relevant for fremtidig yrkesutøvelse, kritisk vurdere og legge til rette for anvendelse av denne kunnskapen

  • kan bruke relevante metoder og kunnskaper for selvstendig å kunne identifisere, tolke og vurdere pasientens helsestatus, kliniske problemstillinger, reaksjoner og behov

  • kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid

  • kan gjennomføre og overvåke intensivmedisinsk behandling i samarbeid med ansvarlig lege, observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos aktuelle pasientgrupper

  • kan selvstendig planlegge og gjennomføre intensivsykepleie og delegert medisinsk behandling til akutt, kritisk, kronisk syke og/eller skadde pasienter

 

Generell kompetanse

  • kan analysere og kritisk vurdere eget arbeid, benytte relevant forskning og bidra til kunnskapsbasert sykepleiepraksis

  • kan anvende sine kunnskaper til å prioritere hensiktsmessig i akuttsituasjoner for å handle raskt og forsvarlig i samhandling med teamet, slik at pasientens livsviktige funksjoner opprettholdes eller gjenopprettes

  • kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor intensivsykepleie, både med spesialister og allmennheten og ta selvstendig stilling i etiske dilemmaer

  • kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

Innhold

  • Intensivsykepleie og intensivmedisin i forhold til den ustabile og komplekse intensivpasienten

  • Respirasjon og sirkulasjonssvikt

  • Sjokk og multiorgansvikt

  • Traume; hodeskade, multitraume, brannskade, hypotermi og nærdrukning

  • Obstetriske tilstander

  • Pasienten som har forsøkt å ta sitt liv

  • Pediatri og nyfødtmedisin

  • Organdonasjon

  • Intensivmedisin og behandling av ustabile og komplekse pasienter

  • Medisinskteknisk utstyr

  • Ivareta pasientens psykososiale og eksistensielle behov

  • Avsluttende behandling og palliasjon

  • Tilrettelegging for en verdig død

  • Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode

  • Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser

  • Brukermedvirkning i forskning

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen.

  • Godkjent prosjektbeskrivelse for deleksamen 2

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen

Eksamen

Deleksamen 1:

  • Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått

Deleksamen 2: 

  • Fordypningsoppgave. Skriftlig hjemmeoppgave, individuell eller i gruppe på inntil 2 studenter.

  • Omfang: Inntil 7000 ord.

  • Karakterregel A-F.

  • Tittel på fordypningsoppgaven skal fremgå i karakterutskrift 

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: Ekstern og intern sensor

Deleksamen 2: Ekstern og intern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

  • Underveisevaluering ved referansegruppe

  • Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista vil revideres før semesterstart og angis med dato for siste revisjon.

Eiding H. (2014). Akutte tilstander hos barn I: Haugen, J.E (red.) Akuttmedisinsk sykepleie - utenfor sykehus. Oslo: Gyldendal Akademiske 3. utg.

Fontaine, D., & Morton, P. (2018). Critical care nursing : A holistic approach (11th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (kap. 2, 5, 6, 10, 12, 15, 36, 37, 53,55,56)

Forsberg, C. og Wengström, Y. (2016). Att göra systematiske litteraturstudier. Stockholm: Bokförlaget Natur og kultur 4.utg.

Fure, B. Engebretsen, EH. Øksengård, AR & Brækhus, A. (2011). Klinisk nevrologisk undersøkelse av den geriatriske pasient. Tidsskrift for Den norske legeforening, 131:1080 -3

Gulbrandsen, T. og Stubberud, D.-G. (2015). Intensivsykepleie. Oslo: Akribe. 3. utg.

Grønseth, R. og Markestad, T. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie. Bergen: Fagbokforlaget. 3 utg.

Helsedirektoratet 2013, Nasjonal veileder for beslutningsprosesser for begrensning av livsforlengende behandling. http://helsedirektoratet.no/publikasjoner/beslutningsprosesser-ved-begrensning-av-livsforlengende-behandling/PublikasjonerKvale,

Kvale, S. & Brinkmann, S. (2015). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk. 3. utg.

Lennquist, S. (2007). Traumatologi. Slovenien: Liber AB

Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder i medisinsk for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget. 4. utg.

Mesel, T. (2014). Når noe går galt: fortellinger om skyld, skam og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm akademisk

Moesmand, A.M. og Kjøllesdal, A. (2004). Å være akutt kritisk syk. Oslo: Gyldendal Akademisk

Norsk barnelegeforening (2013). Akuttveileder i pediatri. 3. utg. Gratis nettressurs

Norsk Sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere (2017). Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere.

Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3), 238-246. doi: 10.4220/sykepleienf.2010.0121

Storli, S. L., Eskerud, R. S., Holme, A. N. og Synnevåg, H. (2011). Nasjonale anbefalinger for bruk av dagbok til intensivpasienter ved norske intensivavdelinger. Oslo: NSFs landsgruppe av intensivsykepleiere

Stubberud D.G. (red) (2013). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk

Tandberg, BS. og Steinnes, S. (2009). Nyfødtsykepleie 1. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Tandberg, BS. og Steinnes, S. (2009). Nyfødtsykepleie 2. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag.

Thornquist, E. (2003). Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori - for helsefag. Bergen: Fagbokforlaget

Transplantasjonslova (2015). Lov om donasjon og transplantasjon av organ, celler og vev av 5. juli 2017 nr. 25 https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2015-05-07-25

 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 18. juli 2024 02:57:46