IRBIO10120 Grunnlag for bioingeniørfaget (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Bachelorstudium i bioingeniørfag

Absolutte forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Ingen

Undervisningssemester

1. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten 

• har kunnskap om korrekt bruk og behandling av automatpipetter, sentrifuger, vekter og annet generelt laboratorieutstyr

• har kunnskap om grunnleggende analyseprinsipper og analyseteknikker relevant for bioingeniørfaget, som f.eks mikroskopi, fotometri, elektrokjemiske målemetoder og elektroforese.

• har kunnskap om smittekjeder og hvordan disse kan brytes

• har kunnskap om bruk og vurdering av analytisk kvalitetskontroll 

• har kunnskap om korrekt prøvetaking og -behandling av blod og urin

• har grunnleggende kunnskap om ulike systemer, regler og lovverk relevant for bioingeniørfaglig arbeid 

• har grunnleggende kunnskap om etikk, kommunikasjon og modeller for etisk refleksjon

• har innsikt i rollene til ulike helseprofesjoner i helsevesenet, med vekt på bioingeniørprofesjonens rolle i et historisk og et fremtidsrettet perspektiv

• kjenner til hvordan bioingeniører kan bidra til god folkehelse og inkludering

Ferdigheter

Studenten

• kan forstå og utføre grunnleggende laboratoriearbeid etter skrevne prosedyrer

• har grunnleggende ferdigheter i vurdering av analyseresultater og kontrollresultater 

• kan utføre oppstart og enkelt vedlikehold på analyseinstrumenter som benyttes i emnet

• kan skrive laboratorierapporter ved hjelp av databehandlingsverktøy

• kan utføre venøs og kapillær blodprøvetaking av voksne, samt bidra til trygghet og forutsigbarhet i prøvetakingssituasjonen

• kan benytte en etisk refleksjonsmodell ved drøfting av etiske problemstillinger

Generell kompetanse

Studenten

• har grunnleggende kompetanse til å tolke en bestilling og formidle korrekte prøvesvar på norsk

• kan reflektere over relevante yrkesetiske og faglige problemstillinger, utveksle synspunkter og bidra til samarbeid.

• kan reflektere over egen faglig utøvelse, tilegne seg ny kunnskap, søke og ta imot veiledning

Læringsutbyttebeskrivelsene spesifiseres nærmere i emnets undervisningsplan. 

Innhold

Emnet er satt sammen av følgende fagområder: 

• Bioingeniørens yrkesrolle, kommunikasjon og samhandling. 

• Grunnleggende laboratorieteknikker (sentrifugering, pipettering, veiing etc), biomedisinske analyseprinsipper og analyseteknikker som mikroskopi, fotometri, elektrokjemiske metoder og enkel bakteriologisk dyrkning, samt kvalitetssikring. 

• Venøs og kapillær blodprøvetaking.  

Undervisnings- og læringsformer

Emnet undervises gjennom forelesninger, rapportskriving og ulike former for studentaktiv undervisning, herunder laboratorieøvelser, nærmere spesifisert i emnets undervisningsplan.   

Arbeidsomfang

250-300 timer 

Praksis

Totalt to uker intern praksis (laboratorieøvelser) og en uke ekstern praksis (primærhelsetjeneste/poliklinikk), inkludert for- og etterarbeid.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

•  Deltakelse på obligatoriske læringsaktiviteter: Seminarer og intern praksis (laboratorieøvelser), inkludert forberedelse. (For mer informasjon om fravær, se omtale i studieplanen)

• Godkjent intern praksis (laboratorieøvelser), etter gitte kriterier. 

• Godkjent praktisk prøve i venøs blodprøvetaking.

• 2-3 godkjente laboratorierapporter, etter gitte kriterier. 

• Innleveringsoppgave i etikk, samarbeid i gruppe (3-5 stk), maks 2500 ord.

Ikke godkjente skriftlige arbeidskrav kan omarbeides og leveres inn til ny vurdering to (2) ganger før ordinær eksamen. Godkjent praktisk prøve i venøs blodprøvetaking, samt innlevert skriftlig oppgave i etikk er en forutsetning for å kunne gjennomføre ekstern praksis. Godkjente arbeidskrav er gyldig til og med påfølgende studieår. 

Eksamen

Individuell, praktisk og muntlig eksamen ca 2 timer. 

Tillatte hjelpemidler: Godkjent kalkulator. 

Karakterregel A-F.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Konteeksamen gjennomføres tidlig i påfølgende semester. Mer informasjon finner du her

Evaluering av emnet

Løpende evaluering av undervisningen gjennom semesteret, hvor metode for evaluering avtales mellom faglærer(e) og studenter.

Skriftlig, anonym sluttevaluering. Resultatene behandles iht høgskolens kvalitetssystem, https://www.hiof.no/om/utdanningskvalitet/systemdokumentasjon/.  

Litteratur

Litteraturlista ble sist oppdatert 1.6.2021

Ahmed, N., Glencross, H. og Wang, Q. (red) (2016) Biomedical science practice. Experimental & professional skills. (2. utg) . Oxford: Oxford University Press
Husøy, A.M. (red.) (2018). Blodprøvetaking i praksis (3 utgave). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 
Braseth, T.A., Røsvik, A.S.,Satinovic, M., Aadland, E. (2018). Profesjonsetikk for bioingeniører og radiografer. Oslo: Det norske samlaget
Eide H. og Eide T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner (3. utg). Oslo: Gyldendal Akademisk (utvalgte kapitler)
NITO/Bioingeniørfaglig institutt. (2013).  Etikk for bioingeniører (2.utg). Oslo: NITO/BFI (deles ut)
Diverse utdelt litteratur.

Støttelitteratur:
Bishop M.L., Fody E.P. og Schoeff L.E. (2017). Clinical Chemistry. Principles, Techniques and Correlations (8. utg). Burlington: Jones & Barlett Learning
Bolann, B.  og Åsberg, A. (2020). Riktig svar på biokjemiske analyser. Praktisk veileder i kvalitetskontroll for medisinske laboratorier. Oslo: Cappelen Damm
Harris D.C. (2015). Quantitative Chemical Analysis (9. utg). London: Macmillan Higher Education 
Rifai N. (2018). Tietz fundamentals of Clinical Chemistry and Molecular diagnostics (8. utg). Philadelphia: Saunders.