HOVMFEL40521 Vitenskapsteori, forskningsetikk og metode (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i klinisk sykepleie – alle studieretninger

Absolutte forkunnskaper

Ingen ut over opptakskrav.

Undervisningssemester

3. semester (høst)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk

• har inngående kunnskap om systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og forutsetninger for vellykkede endringsprosesser

• har bred kunnskap om brukermedvirkning i forskning, utviklings- og forbedringsarbeid

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke relevante metoder for å innhente, systematisk vurdere og anvende kunnskap i forskning, fagutvikling og forbedringsarbeid

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan innhente, vurdere og anvende kunnskap for å utvikle egen kompetanse og dermed bidra til høy kvalitet på eget klinisk arbeid

Innhold

• Vitenskapsteori

• Forskningsprosessen

• Ulike forskningsmetoder og metodologiske prinsipper

• Forskningsetiske perspektiver

• Forbedrings-, innovasjons- og endringsprosesser

• Brukermedvirkning i forskning

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

280 timers arbeidsinnsats

Praksis

Ingen praksisstudier i emnet

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Ingen

Eksamen

Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe

Varighet: Fire dager (96 timer)

Eksamen avlegges i gruppe på inntil 3 studenter.

Omfang: Inntil 2500 ord.

Karakterregel A-F.

Sensorordning

Interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.06.2021

Aveyard, H. (2019). Doing a literature review in health and social care. McGraw-Hill/Open University Press.

Braun, V. & Clarke, V. (2006) Using thematic analysis in psychology, Qualitative Research in Psychology, 3:2, 77-101, DOI: 10.1191/1478088706qp063oa

De nasjonale forskningsetiske komiteene. Regional forskningsetisk komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk. https://www.etikkom.no/FBIB/Praktisk/Forskningsetiske-enheter/Regionale-komiteer-for-medisinsk-og-helsefaglig-forskningsetikk/.  

Foldnes, N., Grønneberg, S., Hermansen, G.H. (2018). Statistikk og dataanalyse: en moderne innføring. Oslo, Cappelen Damm akademisk, ISBN: 978-82-02-51268-2.

Graneheim, U. H., & Lundman, B. (2004). Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse education today, 24(2), 105-112.

Kvale, S., & Brinkman, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju. Oslo, Gyldendal akademisk.

Malterud K, Elvbakken KT. (2020). Patients participating as co-researchers in health research: A systematic review of outcomes and experiences. Scandinavian of Journal Public Health. Aug;48(6):617-628. doi: 10.1177/1403494819863514. Epub 2019 Jul 18. PMID: 31319762.

Reinar, L.M., & Jamtvedt, G. (2010). Hvordan skrive en systematisk oversikt? Sykepleien Forskning, 5 (3); 238-246.

Pallant, J. (2020). SPSS survival manual: A step by step guide to data analysis using IBM SPSS. Routledge. Kap. 2, 3, 4, 6, 11, 16, 17.

Polit, D.F., & Beck, C.T. (red.). (2017). Nursing resarch: generating and assessing evidence for nursing practice. (10th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer Health.