HOVMFEL40121 Introduksjon til avansert klinisk sykepleie (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i klinisk sykepleie – alle studieretninger

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet

• har inngående kunnskap om prinsipper for kunnskapsbasert praksis

• har inngående kunnskap om sammenhenger mellom ernæring og helse

• har bred kunnskap om anatomi, fysiologi, patofysiologi og mikrobiologi

• har bred kunnskap om smittestoffer, smitterisiko, antibiotikabruk, resistensutvikling og infeksjonsforebyggende tiltak

• har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang

• har bred kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomsforståelse, sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg

 

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå

• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

• kan innhente kunnskap for å utvikle egen kompetanse

Innhold

• Aktuelle lover og regelverk

• Anatomi, fysiologi, biokjemi og patofysiologi

• Grunnleggende farmakologi og medikamenter

• Farmakodynamiske og farmakokinetiske prinsipper

• Virkninger og bivirkninger av legemidler

• Generelle problemer og behov hos akutt, kritisk og kronisk syke pasienter

• Ernæring og helse

• Mikroorganismers levemåte, virulens, smittemåte og det infeksjonsforebyggende arbeidet

• Infeksjonsforebyggelse, mikrobiologi, hygiene

• Antibiotikabesparende tiltak

• Kunnskapspyramiden, litteratursøk, kunnskapsbasert praksis

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

280 timers arbeidsinnsats.

Praksis

Ingen praksisstudier i emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• En (1) skriftlig oppgave på inntil 1500 ord, individuelt eller i gruppe. En gruppe kan være på maksimum 2 studenter.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 4 timer

• Tillatte hjelpemidler: Ingen

• Karakterregel: A-F

Sensorordning

To interne sensorer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.06.2021

Andersen, B.M. (2016). Håndbok i hygiene og smittevern for sykehus. Del 1: Mikrobiologi og smittevern og del 2: Praksis og teori. Fagbokforlaget.

Baetselier, E.De; Dilles, T.; Batalha, L..M; Dijkstra, N.D; Fernandez, M.I; Filov, Isabela; …. Rompaey, Bart van. (2021). Perspectives about nurses' role in interprofessional pharmaceutical care across 14 European countries: a qualitative study in pharmacists, physicians and nurses. PlosOne. https://doi.org/10.1371/journal.pone.0251982

Breivik, S., & Tymi, A. (2013). Hva innebærer systematisk undersøkelse i sykepleie? Sykepleien forsking, (4),324-332.

Chou, R., Gordon, D.B., de Leon-Casasola, O.A., Rosenberg, J.M., & Bickler, S. (2016). Guidelines on the Management of Postoperative Pain. The Journal of Pain, 17(2): 131-157.

Fagerström, L. (red.) (2019). Avansert klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal. Kap. 2 og 3.

Flaatten, H. (2017). T23.4 Væske- og elektrolyttbehandling. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Flaatten, H. (2017). T23.5 Metabolske syre-base-forstyrrelser. I: Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Folkehelseinstituttet. (2015). Antibiotikaresistens, antibiotikabruk og virusresistens - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/temakapitler/antibiotikaresistens/

Folkehelseinstituttet. (2015). Stafylokokkinfeksjoner (inkl. MRSA-infeksjoner) - veileder for helsepersonell. https://www.fhi.no/nettpub/smittevernveilederen/sykdommer-a-a/stafylokokkinfeksjoner-inkl.-mrsa-i/

Giæver, P. (2020). Lungesykdommer. Kap 4, 5. (4.utg.). Oslo: Universitetsforlaget.

Helsedirektoratet (2016) Kosthåndboken – veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/kosthandboken/ 

Helsedirektoratet. (2018). Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehus. https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus

Helsedirektoratet. Nasjonal handlingsplan for pasientsikkerhet og kvalitetsforbedring 2019–2023. Oslo: Helsedirektoratet, 2019.

Helsedirektoratet (2021). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen (2019–2023). Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 20. januar 2021, lest 25. mai 2021). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-20192023Helse-

Helse- og omsorgsdepartementet. Forskrift av 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2016-10-28-1250

Husøy, A.M. (2019). Prøvetaking og prøvehåndtering. I: Hagve, T.A. og Berg, J.P. (red.). Klinisk biokjemi og fysiologi. (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Johannessen, T. (2018). Postoperative smerter. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS. (tilgjengelig via Læringssenteret).

Le, C., Finbråten, H. S., Pettersen, K. S., Joranger, P. & Guttersrud, Ø. (2021). Befolkningens helsekompetanse, del I. The International Health Literacy Population Survey 2019–2021 (HLS19) – et samarbeidsprosjekt med nettverket M-POHL tilknyttet WHO-EHII. Rapport IS-2959: Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet (2019). Strategi for å øke helsekompetansen i befolkningen 2019-2023. https://www.helsedirektoratet.no/tema/helsekompetanse/strategi-for-a-oke-helsekompetansen-i-befolkningen-20192023Lovdata.

Lovdata (2001). Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64/KAPITTEL_1#%C2%A73

Lovdata (2001). Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30?q=kommunehelsetjenesteloven

Lovdata. (2001). Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63?q=pasient%20og%20brukerrettighetsloven

Lovdata. (2001). Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61

Lovdata. (2008). Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell. Lovdata.no. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2008-04-03-320

Løge, I., & Hulting, J. (2015). Hypovolemisk sjokk. I: Norsk elektronisk legehåndbok. Trondheim: Norsk helseinformatikk AS.

Malhotra, A., Schwartz, D.R. og Schwartzstein, R.M. (2019). Oxygen toxicity. UpToDate. https://www.uptodate.com/contents/oxygen-toxicity.

Meld. St. 10 (2012–2013). God kvalitet – trygge tjenester. Kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet; 2012.

Meld. St. 16 (2010–2011). Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011–2015). Helse- og omsorgsdepartementet; 2011.

Norsk legemiddelhåndbok. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok. Kap. G1, G2, G3, G4, G5, G6, G10, G11

Opdahl, H. (2008). Oksygentransport og oksygeneringssvikt: Kortfattet oversikt over fysiologi, patofysiologi og behandling, med vekt på respiratoriske og sirkulatoriske problemer hos akutt- og intensivpasienter. Oslo: Linde Gas Therapeutics AGA. Del 1-6.

Pettersen, K. S., & Jenum, A. K. (2014). Hva betyr lav «health literacy» for sykepleiernes helsekommunikasjon? Sykepleien Forskning 2014;9(3):(272-280). 10.4220/sykepleienf.2014.0145

Sand, O., Sjaastad, Ø. & Haug, E. (2014). Menneskets fysiologi. (2.utg.) Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap.2, 3, 4, 7, 9, 10, 11, 13, 15, 18.

Skjærpe, T. (2014). Det normale EKG, greinblokk, hypertrofi og hjarteinfarkt. http://manan.dk/wp-content/uploads/2014/10/skjaerpe_terje_ekg.pdf.

Stubberud, D. (red.) (2019). Psykososiale behov ved akutt og kritisk sykdom. Oslo: Gyldendal akademisk.

Tazmini, K. (2017). T23.3 Behandling av elektrolyttforstyrrelser. I: Norsk legemiddel-håndbok for helsepersonell. Oslo: Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok.

Tysnes, O.B., & Dietrichs, e. (2019). Nevrologisk undersøkelse av voksne. I: Helseth, E, Rootwelt, T. og Harbo, H.F. (red.). Nevrologi og nevrokirurgi fra barn til voksen. (7.utg.). Fagbokforlaget.