HOVMAKS40221 Avansert klinisk allmennsykepleie 1 (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Masterstudium i klinisk sykepleie: Obligatorisk emne i studieretning avansert klinisk allmennsykepleie.

Undervisningssemester

1. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har inngående kunnskap om de vanligste akutte og kroniske sykdommer og helseproblemer hos pasienter i kommunale helse- og omsorgstjenester

• har inngående kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, for å bidra til likeverdige helse- og omsorgstjenester for alle grupper i samfunnet, inklusive nasjonale minoriteter og samers rettigheter som urfolk

• har inngående kunnskap om pasientens sykdomsprosesser, reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv

• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets kunnskapsgrunnlag, historie, tradisjon, rolle og funksjon i samfunnet

• har bred kunnskap om systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for avansert klinisk allmennsykepleie

• har bred kunnskap om farmakologi, legemiddelbehandling og legemiddelhåndtering, inklusive virkninger, bivirkninger, legemiddelinteraksjoner og systematisk legemiddelgjennomgang ved kroniske sykdommer

 

Ferdigheter

Kandidaten

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer innen allmennsykepleie

• kan analysere faren for komplikasjoner i utøvelse av allmennsykepleie og avansert medisinsk behandling, og jobbe selvstendig med problemløsing

• kan analysere pasienters levevaner, ressurser, mestringsevne og sosiale situasjon og iverksette tiltak for å kunne fremme helse og forebygge eller begrense helsesvikt

• kan bruke relevant medisinsk teknisk utstyr innen allmennsykepleie og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

Innhold

• Systematiske kliniske undersøkelsesmetoder i kommunehelsetjenesten

• Standardiserte vurderingsverktøy i kommunehelsetjenesten

• Kunnskapsbasert sykepleie ved kronisk sykdom

• Å leve med kronisk sykdom

• Sykdomsforståelse

• Epidemiologi

• Komorbiditet

• Risikofaktorer

• Kroniske sykdommer

• Behandlingsstrategier

• Lokale, nasjonale og globale perspektiver

• Inkludering, likestilling og ikke-diskriminering

• Retningslinjer og prinsipper for behandling

• Helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

• Avansert kartleggings- og vurderingskompetanse

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

570 timers arbeidsinnsats.

Praksis

Kliniske studier utgjør 160 timer, tilsvarende 4 uker.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Minimum 90 % tilstedeværelse i kliniske studier.

Ved fravær mellom 10 % og 20 % gis det mulighet for at studenten tar igjen studietid på selvstudie- eller fridager i løpet av praksisperioden, eller i umiddelbar nærhet til den ordinære praksisperioden. Dette skjer etter avtale med praksislærer og praksisstedet. Praksisveileder og praksislærer dokumenterer at fraværet er tatt igjen. Alt fravær som skal tas igjen utover 10 % må godkjennes av studieleder med hensyn til tid, sted og veiledning.

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

• Deltakelse i simulering/ferdighetstrening

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeoppgave

• Omfang: Inntil 1500 ord.

• Karakterregel A-F.

Sensorordning

To interne sensorer

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 06.06.2021

Aldring og Helse. Nasjonal kompetansetjeneste https://www.aldringoghelse.no/skalaer-og-tester/

Alrubaiy, L., Rikaby, I., Dodds, P., Hutchings, H. A., & Williams, J. G. (2015). Systematic review of health-related quality of life measures for inflammatory bowel disease. J Crohns Colitis, 9(3), 284-292.

Bakketeig, L, Magnus, P. (2013). Epidemiologi. (4. utg). (Kapittel 1, 2, 7, 8, 12, 13, 14, 15, 16, 19, 20, 21). Gyldendal.

Balogun, S.A., Balogun, R., Philbrick, J., & Abdel-Rahman, E. (2017). Quality of Life, Perceptions, and Health Satisfaction of Older Adults with End-Stage Renal Disease: A Systematic Review. J Am Geriatr Soc, 65(4), 777-785.

Biringer, E., Størkson, S., Aßmus, J., Vanhaecht, K. (2017). Organiseringa av 22 pasientforløp i Helse Vest. Sykepleien Forskning. .4220/Sykepleienf.2017.62067

Dahl, A. A., Grov, E. K. (2014). Komorbiditet i somatikk og psykiatri. Oslo: Cappelen Damm.

Dahl, A.A., Aare, T. F., & Loge, J. H. (2014). Psykiske reaksjoner ved somatisk sykdom; symptomer, diagnostikk og behandling. Oslo: Cappelen Damm. Kap 1-3, 8, 13, 23, 27

Douglas, G., Nicol, E. F., Robertson, C., & Macleod, J. (2018). Macleod's clinical examination (13th ed.). London: Elsevier.

Fagerström, L. (2019). Avansert klinisk sykepleie. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 4-8, 10-11.

Hansen, E.H., & Hundskår, S. (2020). Legevaktarbeid. En innføringsbok for leger og sykepleiere. 2. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Haugan, G., Rannestad, T. (2016). Helsefremming i kommunehelsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm

Helgesen, Ann Karin; Adan, Yassin Husein; Bjørglund, Caroline Dybvik; Weberg-Haugen, Chris; Johannessen, Mona; Kristiansen, Kristien Åsmul; Risan, Elisabeth Vasskog; Relusco, Ma Lorinda, Skaarer-Heen, Heidi Marie; Sørensen, Tina Sofie; Vedå, Linea; Grøndahl, Vigdis Abrahamsen. Nurses’ experiences of delirium and how to identify delirium. Nursing Open. 2020. https://doi.org/10.1002/nop2.691

Helsebiblioteket. Helse- og omsorgstjenester til den samiske befolkning. https://www.helsebiblioteket.no/omsorgsbiblioteket/samisk-befolkning

Helsedirektoratet. I trygge hender 24/7. https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/

Helsedirektoratet. Pasientsikkerhet i kommunal helse- og omsorgstjeneste. https://pasientsikkerhetsprogrammet.no/om-oss/om-pasientsikkerhetsprogrammet/programmet-i-kommunal-helse-og-omsorgstjenesteJakobsen, A., Skjærbæk, C., Villumsen, N. K. (2017). Akutbogen: for læger og sygeplejersker. København: Munksgaard.

Jones, P. W., Watz, H., Wouters, E. F., & Cazzola, M. (2016). COPD: the patient perspective. Int J Chron Obstruct Pulmon Dis, 11 Spec Iss, 13-20.

Larsen, P. & Lubkin, I. M. (2016). Chronic Illness: Impact and Intervention. (9th ed.) Burlington: Jones & Bartlett. (Kapittel 1, 2, 10 og 17).

Mackway-Jones, K., Marsden, J., Windle, J., & Manchester Triage, G. (2018). Emergency triage: Manchester Triage Group. Advanced Life Support Group. E-bok.

McGowin, Diana Friel (1995). Inn i labyrinten. En kvinnes kamp mot Alzheimer. Trondheim: Hjemmets bokforlag.

Moe, G. (2016). Heart failure with multiple comorbidities. Curr Opin Cardiol, 31(2), 209-216.

Nieminen, M. S., Dickstein, K., Fonseca, C., Serrano, J. M., Parissis, J., Fedele, F., . . . Zymlinski, R. (2015). The patient perspective: Quality of life in advanced heart failure with frequent hospitalisations. Int J Cardiol, 191, 256-264.

Norsk legemiddelhåndbok. https://www.legemiddelhandboka.no/

Vanstone, M., Rewegan, A., Brundisini, F., Dejean, D., & Giacomini, M. (2015). Patient Perspectives on Quality of Life With Uncontrolled Type 1 Diabetes Mellitus: A Systematic Review and Qualitative Meta-synthesis. Ont Health Technol Assess Ser, 15(17), 1-29.

Visser, L. S., Montejano, A. S. (2018). Fast facts for the triage nurse an orientation and care guide in a nutshell. Springer Publishing Company, LLC.

WHO. (2020). Noncommunicable Diseases Progress Monitor 2020. https://www.who.int/publications/i/item/ncd-progress-monitor-2020