HOVINT10221 Intensivsykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Intensivsykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått HOVINT10121 Grunnleggende intensivsykepleie (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning som er relevant for intensivsykepleie

• har avansert kunnskap i å identifisere pasientens behov for intensivsykepleie, forebygge komplikasjoner, redusere stress og lindre smerter og ubehag hos komplekse intensivpasienter

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor intensivsykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise

• har inngående kunnskap om ulike anestesiformer relatert til komplekse intensiv- og overvåkningspasienter

• har inngående kunnskap i patofysiologi og intensivmedisins behandling ved svikt i pasientens vitale funksjoner

• har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger

• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om reaksjoner og mestringsstrategier hos pasienter, pårørende og personalet ved akutt og kritisk sykdom og død 

• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering

• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

 

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig intensivsykepleie til komplekse intensivpasienter, og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan analysere kliniske, faglige og etiske problemstillinger innenfor intensivsykepleie

• kan analysere pasientens ressurser, og gjennomfører systematiske tiltak for å bevare, styrke eller gjenopprette disse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av intensivsykepleie

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning

• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi

• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante intensivsykepleiefaglige tiltak

• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for å ivareta pasienter og pårørende i krise

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer

• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå

• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

• kan gjennomføre debrifing med kollegaer

• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

 

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av intensivsykepleie

• kan anvende relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

Innhold

• • Intensivsykepleie og intensivmedisinske aspekter med svikt i vitale funksjoner:

- i lungene og respirasjonssystemet

- i hjertet og sirkulasjonssystemet

- i nyrene

- i gastrointestinaltraktus

- i hjernen og nervesystemet

- hematologisk svikt

- endokrinologisk svikt

• Avanserte systematiske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for intensivsykepleie

• Identifisering og forebygging av intensivrelaterte komplikasjoner

• Den akutt kritisk syke pasienten og dens pårørende

• Den geriatriske pasienten

• Ulike anestesiformer

• Respirator- ulike ventilasjonsmodus

• EKG

• Avansert hjerte- lungeredning

• Avansert medisinsk teknologi og strålevern

• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr

• Pasientoverføring og systematiske kommunikasjonsverktøy

• Kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid

• Tverrfaglig samarbeid

• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)

• Pasientsikkerhet og pasientrettigheter

• Verdig død

• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy

• Helsepedagogikk

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og lovverk og helhetlige pasientforløp

• Aktuelle lover og regelverk inkludert lover og forskrifter som regulerer bruk av teknologi

• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer

• Kulturforståelse

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Ett (1) individuelt refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i en klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1000 ord.

• Én skriftlig oppgave individuelt eller i gruppe på maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.

• Individuell test i EKG tolkning

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

 

Deleksamen 2:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

 

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2021.

Bakkelund, J., & Thorsen B. H. (2015). Respiratorbehandling. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Berntzen, H., Bjork, I. T., & Woien, H. (2019). "Having the compass-drawing the map": Exploring nurses' management of pain and other discomforts during use ofanalgosedation in intensive care. Nurs Open, 6(2); 453-462.

Brochard, L. og Hedenstierna, G. (2016). Ten physiologic advances that improved treatment for ARDS. Intensive Care Medicine, 42; 814-816.

Brown, D. J. A., Brugger, H., Boyd, J., & Paal, P. (2012). Accidental Hypothermia. New England Journal of Medicine, 367(20); 1930-1938.

Claesson, J., et al (2015). Scandinavian clinical practice guidelines on mechanical ventilation in adults with the acute respiratory distress syndrome. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 59; 286-297.

Clukey, L., Weyant, R.A., Roberts, M. og Henderson A. (2014). Discovery of unexpected pain in intubated and sedated patients. American Journal of Critical Care, 23; 216-20.

Cairo, J.M. (2016) Mechanical ventilation Physiological and clinical applications. 6. utgave. Elsevier. Kap 1-17.

Davidson, J. E., Jones, C., & Bienvenu, O. J. (2012). Family response to critical illness: Postintensive care syndrome- family. Critical Care Medicine, 40(2); 618 –624..

Eikeland, A., Gimnes, M., & Holm, H. M. (2015). Kardiovaskulær monitorering. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (Red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Fontaine, D., & Morton, P. (2018). Critical care nursing : A holistic approach (11th ed.). Philadelphia: Wolters Kluwer/Lippincott Williams & Wilkins. (kap. 17,18, 19, 20, 21, 26, 27, 30, 32, 33, 34, 41, 44, 52, 54).

Gulbrandsen, T. (2020) Akutt pankreatitt. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Gulbrandsen, T. (2020) Akutt nyreskade. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Haugdahl, H.S., et al. (2015). Underestimation of patient breathlessness by nurses and physicians during a spontaneous breathing trial. American Journal of Respiratory and Critical Care Medicine, 192(12); 1440-1448.

Haugdahl, H., Dahlberg, H., Klepstad, P., & Storli, S.L. (2017). The breath of life. Patients`experiences of breathing during and after mechanical ventilation. Intensive and Critical Care Nursing, 40; 85-93.

Khwannimit, B., Bhurayanontachai, R., & Vattanavanit, V. (2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart Lung, 48(3); 240-244.

Koulouras, V., Papathanakos, G., Papathanasiou, A., & Nakos, G. (2016). Efficacy of prone position in acute respiratory distress syndrome patients: a pathophysiology-based review. World Journal of Critical Care Medicine, 5(2); 121-136.

Lankisch, P. G., Apte, M., & Banks, P. A. (2015). Acute pancreatitis. Lancet, 386(9988); 85-96.

Leonardsen, A.C. (red.). (2020). Anestesisykepleie. Cappelen Dam.

Mesel, T. (2014) Når noe går galt: fortellinger om skyld, skam og ansvar i helsetjenesten. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Avansert hjerte-lungeredning (AHLR) - voksne. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). AHLR på barn og spedbarn. Retningslinjer fra NRR. http://nrr.org/no/component/content?id=94.

Singer, P., Blaser, A. R., Berger, M. M., Alhazzani, W., Calder, P. C., Casaer, M. P., Bischoff, S. C. (2019). ESPEN guideline on clinical nutrition in the intensive care unit. Clin Nutr, 38(1); 48-79.

Selim, A. A., & Ely, E. W. (2017). Delirium the under-recognised syndrome: survey of healthcare professionals' awareness and practice in the intensive care units. J Clin Nurs, 26(5-6); 813-824.

Stokland, O., & Bendz B. (red) (2015). Kardiovaskulær intensivmedisin. 3.utgave. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag (kap. 4)

Stayt, L.C., Seers, K., & Tutton, E. (2015). Patients`experiences of technology and care in adult intensive care. Journal of Advanced Nursing, 71(9); 2051-2061.

Stubberud, D.-G. (2015). Pårørende. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 3.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Stubberud, D.-G. (2020). Sepsis. I: T. Gulbrandsen og D.-G. Stubberud (red.). Intensivsykepleie. 4.utgave. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Vincent, J. L., Shehabi, Y., Walsh, T. S., Pandharipande, P. P., Ball, J. A., Spronk, P., .Takala, J. (2016). Comfort and patient-centred care without excessive sedation: the eCASH concept. Intensive Care Med, 42(6); 962-971.