HOVANE10221 Anestesisykepleiefaglig handlingskompetanse og helseteknologi (Høst 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i videreutdanningen Anestesisykepleie.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet HOVANE10121 Grunnleggende anestesisykepleie (30 studiepoeng).

Undervisningssemester

2. semester

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

• har avansert kunnskap om pasientsikkerhet, faglig ledelse og veiledning som er relevant for anestesisykepleie

• har avansert kunnskap i å identifisere og vurdere pasientens behov for anestesisykepleie pre-, per- og postoperativt, samt om mulige tiltak og forebygging av komplikasjoner

• har avansert kunnskap om funksjon, kontroll, anvendelse og vedlikehold av avansert medisinsk teknisk utstyr og digitale verktøy innenfor anestesisykepleierens fagområde

• har avansert kunnskap om kommunikasjon og samhandling med pasient og pårørende i krise

• har inngående kunnskap til hva som kjennetegner helhetlige pasientforløp og risikofylte overganger

• har inngående kunnskap om etikk, lover og forskrifter som regulerer bruk teknologi, for å kunne bruke utstyret på en sikker og forsvarlig måte og forebygge pasientskade og/eller funksjonstap

• har inngående kunnskap om helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og styring, og om relevant lovverk

• har inngående kunnskap om pasienters og pårørendes mulige reaksjoner og behov i et alders-, kjønns-, sosialt- og flerkulturelt perspektiv

• har inngående kunnskap om debrifing og konflikthåndtering

• kan analysere faglige, pedagogiske, organisatoriske, og samfunnsmessige problemstillinger innenfor helsetjenesten

• kan analysere faglige problemstillinger knyttet til helseteknologiske løsninger

• kan analysere og forholde seg kritisk til teknologiens muligheter og begrensninger

 

Ferdigheter

• kan analysere sammensatte og komplekse pasientsituasjoner for å kunne planlegge og gjennomføre helhetlig og forsvarlig anestesisykepleie, og foreslå tiltak i samarbeid med andre faggrupper

• kan analysere kliniske, faglige, juridiske og etiske problemstillinger innenfor anestesisykepleie

• kan bruke relevante metoder for å identifisere, vurdere og analysere tegn til endring i pasientens helsetilstand og gjøre kvalifiserte vurderinger, føre faglige resonnement i bedømmingen av helsetilstanden og iverksette relevante anestesisykepleiefaglige tiltak

• kan bruke anerkjente pedagogiske prinsipper til å veilede og undervise personell i komplekse pasientsituasjoner, og til å veilede sykepleierstudenter under utdanning

• kan bruke relevante metoder for å vurdere pasientsikkerhet, behov for forbedring av tjenestene og bruk av teknologi

• kan bruke relevante metoder og kunnskaper for å ivareta pasienter og pårørende i krise

• kan gjennomføre systematiske og faglig relevante undersøkelser og vurdere helsetilstanden til pasienter

• kan gjennomføre anestesi og overvåke avansert medisinsk behandling, observere, vurdere og forstå symptomer og funn hos pasienter i ASA gruppe 1 og 2 som skal til elektiv kirurgi/undersøkelse

• kan gjennom kommunikasjon og samhandling identifisere og vurdere pasientens generelle og spesielle behov, ressurser og problemer

• kan bidra til hensiktsmessig involvering av pasienter, brukere, pårørende og sosialt nettverk på individ- og systemnivå

• kan anerkjenne pårørende som ressurs, samt se og ivareta pårørendes behov for omsorg i en situasjon med akutt kritisk sykdom

• kan gjennomføre debrifing med kollegaer

• kan iverksette konfliktforebyggende tiltak

 

Generell kompetanse

• kan analysere og bruke etiske teorier og prinsipper utøvelse av anestesisykepleie

• kan anvende sine kunnskaper om relevant kommunikasjon i samhandling med leger og annet helsepersonell, spesielt i akutte og ustabile situasjoner, på en måte som ivaretar personvern og pasientsikkerhet

• kan anvende pedagogiske og fagdidaktiske metoder for å informere, undervise og veilede pasienter, brukere, pårørende og annet helsepersonell tilpasset deres kompetanse

• kan anvende kommunikasjon og samhandling for å støtte pasienten i å ta velinformerte beslutninger for å fremme mestring, funksjon og livskvalitet, og for å sikre at pasienter, brukere og pårørendes medbestemmelse og autonomi ivaretas

• kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å lede og arbeide effektivt i team, ha god forståelse for grensene for egen kompetanse og innsikt i andre profesjoners kompetanse og når disse bør involveres

• kan vurdere og bidra til at implementering av teknologi er faglig forsvarlig og til forsvarlig bruk av medisinsk teknisk utstyr i samarbeid med pasient og pårørende

• kan kritisk vurdere og bidra til nytenkning om hensiktsmessigheten og anvendelsen av digitale og teknologiske løsninger i helsetjenesten

• kan bidra til koordinering og kontinuitet på tvers av tjenester og sektorer for å medvirke til helhetlige pasientforløp og pasientsikkerhet

• kan kommunisere og samarbeide flerfaglig og tverrfaglig i pasientbehandlingen for å sikre effektive og gode pasientforløp

Innhold

• Dagkirurgiske pasienter

• Anestesisykepleie til pasienter med tilleggssykdom under anestesi, som hjertesyke, lungesyke, overvektige, pasienter med spesielle angsttilstander (inkludert torturofre)

• Avanserte systematiske kliniske undersøkelsesmetoder og standardiserte vurderingsverktøy av relevans for anestesisykepleie

• Identifisering og forebygging av anestesirelaterte komplikasjoner

• Den akutt og kritisk syke pasienten og dens pårørende

• Den geriatriske pasienten

• Leiring av pasient 

• Avansert medisinsk teknologi og strålevern

• Muligheter og problemstillinger knyttet til bruk av medisinsk teknisk utstyr

• EKG

• Avansert hjerte- lungeredning

• Pasientoverføring og systematiske kommunikasjonsverktøy

• Tverrfaglig samarbeid

• Ikke-tekniske ferdigheter (situasjonsforståelse, planlegging, beslutningstaking, teamarbeid)

• Pasientsikkerhet, pasientrettigheter og trygg kirurgi sjekkliste

• Strukturerte og digitale kommunikasjonsverktøy

• Helsepedagogikk

• Etisk refleksjon og beslutningsprosesser

• Helse- og omsorgstjenestens oppbygning, organisering, rammer og lovverk og helhetlige pasientforløp

• Aktuelle lover og regelverk

• Kulturforståelse

• Mestringsstrategier og ivaretakelse av egen helse og kollegaer

• Brukermedvirkning i helsetjenesten

Undervisnings- og læringsformer

Studentaktive undervisnings- og læringsformer og bruk av digitale verktøy og medier som understøtter læring har stor plass i studiet. Dette gjelder både seminarer, gruppearbeid, ferdighetstrening, simulering, veiledete kliniske studier, forelesninger, selvstudier, veiledning og diskusjoner.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 850 timer studieinnsats, inkludert timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, praksisstudium, eksamensforberedelse og eksamensgjennomføring.

Praksis

Kliniske studier utgjør totalt 10 uker og tilsvarer 15 studiepoeng.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Obligatorisk studiedeltakelse. Se generell del av studieplanen

• Ett (1) individuelt refleksjonsnotat. Refleksjonsnotatet skal ta utgangspunkt i en klinisk situasjon. Omfang: Inntil 1000 ord.

• Én skriftlig oppgave individuelt eller i gruppe på maksimum 2 studenter. Omfang: Inntil 2000 ord.

• Individuell test i EKG tolkning

Arbeidskravene vurderes til godkjent / ikke godkjent. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent kan omarbeides inntil to ganger.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen.

Eksamen

Deleksamen 1:

• Individuell skriftlig eksamen, 5 timer.

• Kalkulator er tillatt som hjelpemiddel.

• Karakterregel A-F.

 

Deleksamen 2:

• Kliniske studier vurderes til Bestått / Ikke bestått.

 

Begge deleksamener må være vurdert til bestått for å få karakter i emnet. Det gis en samlet karakter (A-F).

Sensorordning

Deleksamen 1: To interne sensorer

Deleksamen 2: Intern og ekstern sensor

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• Underveisevaluering ved referansegruppe

• Sluttevaluering

Resultatene behandles i programutvalg.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 07.06.2021.

Obligatorisk pensum (1922 sider)

Andersson, L. Johansson, I. & Österberg, S. A. (2012). Parents' experiences of their child's first anaesthetic in day surgery. British Journal of Nursing 21(20) s. 1204-1210. (7 sider)

Avidan, M. & Mashour, G. A. (2016). Awareness with recall following general anesthesia. UpToDate. Lastet ned 30.06.17 fra: https://www.uptodate.com ( 2 sider)

Aceto P., Lai C., Dello Russo, C., Perilli V., Navarra P. & Sollazzi, L. (2015). Stress Response to Surgery, Anesthetics Role and Impact on Cognition. J Anesth Clin Res. 6:7 (5 sider)

Almutairi, A. F. (2015). Moving Forward Towards a Positive Ethical Healthcare Climate in a Multicultural Context. Journal of Nursing & Care, 04(06). (5 sider )

Aagaard, K., Laursen, B.S., Rasmussen, B.S., Sørensen, E.E., (2016) Interaction Between Nurse Anesthetists and Patients in a Highly Technological Environment. Journal of PeriAnesthesia Nursing pp1-11 (11 sider)

Andersson, L., Johansson, I., & Österberg, S. A. (2012). Parents’ experiences of their child’s first anaesthetic in day surgery. British Journal of Nursing, 21(20), 1204–1210. ( 6 sider)

ALNSF. (2016). Grunnlagsdokument for anestesisykepleie. Retrieved from https://www.alnsf.no/alnsf/grunnlagsdokument. (4 sider)

Bailey, P. (2015). Continuous oxygen delivery systems for infants, children, and adults. UpToDate; mai. (tilgjengelig på helsebiblioteet.no) (7 sider)

Baillie, L. (2009). Patient dignity in an acute hospital setting: A case study. International Journal of Nursing Studies, 46(1), 23–37. (4 sider)

Baulch, I. (2010) Assessment and management of pain in the paediatric patient. Nursing Standard, 25(10); 35-40. (6 sider)

Biddle, C. (2009) Semmelweis revisited: hand hygiene and nosocomial disease transmission in the anesthesia workstation. AANA Journal, 77, 229-237 (9 sider)

Bjerkelund, C.E., Christensen, P., Dragsund, S., P Aadahl (2010) Hvordan oppnå fri luftvei? Tidsskrift for den norske Legeforening; 130:507 – 10 (4 sider)

Breivik,H., Norum,H. M. Regionalanalgesi – fordeler og ulemper. (2010) Tidsskrift for den norske Legeforening 130:392 – 7. (6 sider)

Brown, D. J. A., Brugger, H., Boyd, J., & Paal, P. (2012). Accidental Hypothermia. New England Journal of Medicine, 367(20), 1930-1938. doi:10.1056/NEJMra1114208 (8s)

Bodin.K,. Rungsun,. Verapong,V. ( 2019). Comparison of the accuracy of three early warning scores with SOFA score for predicting mortality in adult sepsis and septic shock patients admitted to intensive care unit. Heart & Lung. Volum 48, Issue 3, (3 sider)

Børslett E.H.A, Heilmann G, Lillemoen L og Pedersen R. (2011). La etikken blomstre i praksis. Senter for medisinsk etikk. (4s)

Butterworth, J. F., Mackey, D. C., Wasnick, J. D., & Morgan, G. E. (2018). Morgan and Mikhail’s clinical anesthesiology. (Sixth edition). New York: McGraw-Hill Medical. (Kap 18,21,24,25,28,31,32,33,34,35,38,41,43) ( 220 sider)

Chilkoti G., Wadhwa, R., Saxena, AK (2015) Technological advances in perioperative monitoring: Current concepts and clinical perspectives. Journal of Anaesthesiology Clinical Pharmacology.31(1):14-24. (11 sider)

Carlsen E, Søjbjerg IL, Norsk kirurgisk forening. Psykososial preoperative forberedelse av barn og unge. Kirurgen. 2013;(2):119-123. ( 4 sider)

Chan, Z., Kan, C., Lee, P., Chan, I. & Lam, J. (2011). A systematic review of qualitative studies: Patients experiences of preoperative communication. Journal of Clinical Nursing, 21, 812-824 (13 sider)

Colwell, C., (2015) Initial evaluation and management of shock in adult trauma. UpToDate. februar. (tilgjengelig på helsebiblioteet.no) (7 sider)

Cooper, L., & Nossaman, B. (2013). Medication Errors in Anesthesia: A Review. International Anesthesiology Clinics, 51, 1-12. (12 sider)

Cook, T. M., Andrade, J., Bogod, D. G., Hitchman, J. M., Jonker, W. R., Lucas, N….Pandit, J. J. (2014). The 5th National Audit Project (NAP5) on accidental awareness during general anaesthesia: patient experiences, human factors, sedation, consent and medicolegal issues. Anaesthesia, 69, 1102-1116 (15 sider)

Copanitsanou, P. & Valkeapää, K. (2013) Effects of education of Paediatric patients undergoing elective surgical procedures on their anxiety – a systematic review. Journal of Clinical Nursing. 23(7-8):940-54 (15 sider)

Crawley, SM & Dalton, AJ (2015) Predicting the difficult airway. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain 15 (5): 253-257 ( 5 sider)

Cuesta, J.M. og Singer, M. (2012). The stress response and critical illness: a review. Critical Care (3 sider)

Deiner, S. & Silverstein, J. (2012) long-term outcomes in elderly surgical patients. Mount Sinai journal of Medicine 79. 95-106 (12 sider)

Dinsmore, J. (2013) Traumatic brain injury: an evidence-based review of management. Continuing Education Anaesthesia Critical Care Pain 13(6): 189-195 (7 sider)

Djaiani, G., Silverton, N.,Fedorko, L., Carroll, J., Styra, R., Rao, V. & Katznelson, R. Dexmedetomidine versus Propofol sedation reduces delirium after cardiac surgery. Anesthesiology.2016; 124(2) 362-8. ( 6 sider)

Edmark, L., Auner, U., Enlund., Ostberg, E., &Hedenstierna, G. (2011) Oxygen concentration and characteristics of progressive atelectasis formation during anaesthesia. Acta Anaesthesiolgica Scandinavia 55: 75-81 (7 sider)

Eriksen, T. H., & Sajjad, T. A. (2015). Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. ( 20 sider)

Fasting S. (2010) Risiko ved anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 51(130); 498-502.(5 sider)

Feinleib J. Postoperative nausea and vomiting. https://www.uptodate.com/ contents/ postoperative-nausea-and-vomiting? Published 2018. (3 sider)

Flin,R., Patey,R.,Glavin,R.& Maran,,G. (2003) Anaesthesist’ non-technical skills. British J Anaesth, 105(1), 38-44 (6 sider)

Fredheim, O. M. S. et.al. (2010) Behandling av akutte smerter under legemiddelassistert rehabilitering. Tidsskrift for Den norske legeforening, 7(130); 738-40 (3 sider)

Franck, L. S., Wray, J., Gay, C., Dearmun, A. K., Lee, K., & Cooper, B. A. (2015). Predictors of parent post-traumatic stress symptoms after child hospitalization on general pediatric wards : a prospective cohort study. International Journal of Nursing Studies, 52(1), 10–21. (10 sider)

Futier, E., Constatin, J-M., Pelosi, P., Chanques, G., Massone, A., Petit, A., Kwiatkowski, F., Bazin, J-E., & Jaber, S. (2011) Noninvasive ventilation and alveolar recruitment maneuver improve respiratory function during and after intubation of morbidly obese patients. Anesthesiology 114: 1354-63 (10 sider)

Gan, J. T., Diemunsch, S. P., Habib, A. A., Kovac, C. A., Kranke, D. P., Meyer, A. T., . . . Tramèr, R. M. (2014). Consensus Guidelines for the Management of Postoperative Nausea and Vomiting. Anesthesia & Analgesia, 118 (1), 85-113 (29 sider)

Grixti, A., Sadri, M. & Watts, M. T. (2013). Corneal Protection during General Anesthesia for Nonocular Surgery. The Ocular Surface, 11 (2), 109-118. (10 sider)

Guttormsen, A. B. m.fl. (2010) Anafylaksi under anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 5 (130); 503-6 (18 sider)

Hartland, B. L., Newell, T. J., & Damico, N. (2015). Alveolar recruitment maneuvers under general anesthesia: a systematic review of the literature. Respiratory Care, 60 (4), 609-620 (13 sider)

Hedenstierna, G. (2012). Oxygen and anesthesia: what lung do we deliver to the postoperative ward?: Oxygen and anesthesia. Acta Anaesthesiologica Scandinavica, 56(6), 675-685 (11 sider)

Hedenstjerna,G., Futier,E. mfl. (2015) Protective versus Conventional Ventilation for Surgery: A Systematic Review and Individual Patient Data Meta-analysis. Pubs.asahg.org

Heier,T. (2010) Muskelrelakserende midler. Tidsskrift for Den norske legeforening; 130:398- 401 (3 sider)

Horosz B, (2013) Inadvertent intraoperative hypothermia. Anaesthesiol Intensive Ther.;45 (1):38-43. (15 sider)

Hull, L., Arora, S., Kassab, E., Kneebone, R. & Sevdalis, N. (2011) Assessment of stress and teamwork in the operating room: an exploratory study. The American Journal of Surgery. 201(1); 24–30 (7 sider)

Høymork, S. C. (2010) Måling av narkosedybde. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 633-7 (5 sider)

Hølge-Hazelton, B., Timm, H., Graugaard, C., Boisen, K., & Sperling, C. (2016). “Perhaps I will die young.” Fears and worries regarding disease and death among Danish adolescents and young adults with cancer. A mixed method study. Supportive Care in Cancer, 24(11), 4727–4737. ( 10 sider)

Ingvaldsen, B. (2019). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (3. utg.). Oslo: Oslo universitetssykehus. Kapittel 8: Initial behandling ved brannskader. (10 sider)

Ishizawa, Y. (2011) General anesthetic gases and the global environment. Anesthesia and Analgesia, 112(1); 213-7 (5 sider)

Jensen, A.G., Callesen, T., Hagemo, J.S., Hreinsson, K., Lund,V., Nordmark,J. (2010) Scandinavian clinical practice guidelines on general anaesthesia for emergency situations (Review). Acta Anaesthesiologica Scandinavia; 54: 922–950 (28 sider)

Kalmar, A.F, Alleart, S. ( 2018). Phenylefrin increases cardiac output byy raising cardiac preload in patient with anesthesia induced hypotension. Journal of Clinical Monitorering and Computing. 32 (6) 969-976

Katz, D., Jonathan (2014). Noise in the Operating Room. Anesthesiology, 121(4), p.894-898 (5 sider)

Keidan, I., Sidi, A., Ben-Menachem, E., Tene, Y., & Berkenstadt, H. (2014). Inconsistency between simultaneous blood pressure measurements in the arm, forearm, and leg in anesthetized children. Journal of clinical anesthesia, 26(1), 52-57. ( 5 sider)

Khan, N. A., Ghali, W. A. & Cagliero, E. (2016). Perioperative management of blood glucose in adults with diabetes mellitus. UpToDate.( 3 sider). Lastet ned 14.11.16 fra www.uptodate.com 

Krediet, A.C., Kalkmand, C.J., Bonten, M.J., Gigengack, A.C.M., Barach, P. (2011). Hand-hygiene practices in the operating theatre: an observational Study. British Journal of Anaesthesia, 107 (4) , 553–8 (5 sider)

Krupic, F., Eisler, T., Sköldenberg, O. & Fatahi, N. (2015). Experience of anaesthesia nurses of perioperative communication in hip fracture patients withdementia. Scandinavian Journal of Caring Sciences. 2016; 30: 99-107 ( 8 sider)

Liu, Y., Li, X-J., Liang, Y. & Kang, Y. (2019). Pharmacological prevention of postoperative delirium: A systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Evidence-Based complementary and alternative medicine. Volume 2019, (2 sider)

Laake, J.H. (2016). Sepsis – 3 – ny definisjon med bismak? Tidskriftet den norske legeforening. ( 2 sider)

Leggaard, M. & Valeberg, B. T. (2016). Kapittel 6 Vurdering av postoperativ smerte. I: S. Helseth, M. Leegaard & F. Nortvedt (red.) Livskvalitet og smerte. Oslo: Gyldendal akademisk. (10 sider)

Lewis, SR et al. Colloids versus crystalloids for fluid resuscitation in critically ill people (Review) I Cochrane Database Syst Rev. 2018 Aug 3;8: (30 sider)

Leonardsen, A-Ch. L. (2015) Tverrfaglig samarbeid i operasjonsteamet. Nordisk Sygeplejeforskning, 4(02), pp.218-227 (10 sider)

Lennmarken, C. & Sydsjo, G. (2010). Psychological consequences of intraoperative awareness. I G. A. Mashour (Red.). Consciousness, Awareness, and Anesthesia. Cambridge: Cambridge University 188-204 (17 sider)

Liebenhagen, A. & Forsberg, A. (2013). The Courage to Surrender - Placing One's Life in the Hands of the Other. Journal of PeriAnesthesia Nursing, 28 (5), 271-282. (12 sider)

London, M.J. (2020). Hemodynamic management during anesthesia in adult. Up To Date.

Manaker, S. ( 2020). Use of vasopressor and inotropes. I.P.E. Parsons ( Red) Up To Date.

Martin, D.S. (2015) Oxygen therapy and anaesthesia: too much of a good thing? Anaesthesia, 70, 511–527 (17 sider)

Mavridou, P., Dimitriou, V., Manataki, A., Arnaoutoglou, E. & Papadopoulos, G. (2013) Patient’s anxiety and fear of anesthesia: effect of gender, age, education, and previous experience of anesthesia. A survey of 400 patients. Journal of Anesthesia Vol. 27 (1); 104-108 (5 sider)

Molven, O. (2019) Helse og jus. Oslo: Gyldendal Norske Forlag AS 8.utg (50s)

Myels, P, et al. BMJ Open (2017). Restrictiv versus liberal fluid therapy in major abdominal surgery. (16 sider)

Møller, T. P., Madsen, M.D., Fuhrmann, L. & Østergaard, D. (2013) Postoperative handover: characteristics and considerations on improvement. A systematic review. European Journal of Anaesthesiology, 30; 229-242. (13 sider)

Norsk Anestesiologisk Forening (NAF) og Anestesisykepleiernes landsgruppe av NSF (2016). Norsk standard for anestesi. www.alnsf.no (8 sider)

Nightingale, C. E., Margerson, M. P., Shearer, E., Redman, J. W., Lucas, D. N., Cousins, J. M., . . . Griffiths, R. (2015). Peri-operative management of the obese surgical patient 2015. Anesthesia, 70, 859-876. (18 sider)

NRR Retningslinjer for Avansert HLR: hentet 30.06.17. http://nrr.org/images/pdf/AHLR_pa_voksne_Norske_retningslinjer_2015.pdf

Rusch,D., Eberhart,H.J.L., Wallenborn, J., Kranke, P. (2010) Nausea and Vomiting After Surgery Under General Anesthesia. Deutsches Arzteblatt International 107(42): 733–741. (6 sider)

Ræder, J. og Høymork, S. (2010) Moderne farmakologiske prinsipper for intravenøs anestesi. Tidsskrift for Den norske legeforening, 6(130); 628-32 (5 sider)

Smith, A.F., & Mishra, K. (2010) Interaction between anaesthetists, their patients and the anaesthesia team. British Journal of Anaesthesia, 105 (1): 60-8 (9 sider)

Sessler, D.I., Olmsted, R.N., & Kuelpmann, R. (2011) Forced-air warming does not worsen air quality in laminar flow operating rooms. Anesthesia & Analgesia 113(6); 1416-1421 (6 sider)

Silvergleid, A. J. (2016). Immunologic blood transfusion reactions. UpToDate. (3 sider)

Smetana, G. W. (2016). Strategies to reduce postoperative pulmonary complications in adults. UpToDate. (3 sider)

Sundstrøm, T., Wester, K., Enger, M., Melhuus, K., Ingebrigtsen, T., Romner, B., & Undén, J., (2013) Nye retningslinjer for hodeskader. Tidsskrift for Den norske Legeforening; 133: 2342 – 3 (2 sider)

Sellevold, O.F.M., Stenseth,R. (2010) Ikke-kardial kirurgi hos hjertesyke pasienter. Tidsskrift for Den norske legeforening 130: 623 – 7 (4 sider)

Smeland, A. H. og Reinertsen, H. (2012). Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen, 1, 58-62 (5 sider)

Smith, I. et.al (2011) Perioperative fasting in adults and children: guidelines from the European Society of Anaesthesiology. European Journal of Anaesthesiology, 28(8); 556-69 (14 sider)

Smeland AH, Reinertsen H, Norsk kirurgisk forening. Postoperativ smertevurdering og behandling av barn. Kirurgen. 2012;(1):58-62. (4 sider)

Smith I, Kranke P, Murat I, et al. Perioperative fasting in adults and children: guidelines from the European Society of Anaesthesiology. European Journal Of Anaesthesiology. 2011;28(8):556-569. ( 3 sider)

Szpilman D, Bierens JJLM, Handley AJ, Orlowski JP. Drowning. The New England Journal of Medicine. 2012;366(22):2102-2110. (8 sider)

Sundqvist, A-S. & Carlsson, A.A. (2014) Holding the patient's life in my hands: Swedish registered nurse anaesthetists' perspective of advocacy. Scandinavian journal of caring sciences, 28(2), pp.281-8 (8 sider)

Torossian, A., Bräuer, A., Höcker, J., Bein, B., Wulf, H. & Horn, EP. (2015) Clinical practice guideline: Preventing inadvertent perioperative hypothermia. Dtsch Arztebl Int; 112: 166–72 (7 sider)

Tusman, G., & Böhm, S. H. (2010). Prevention and reversal of lung collapse during the intra-operative period. Best Practice & Research Clinical Anaesthesiology, 24(2), 183-197 (14 sider)

Veel,T., Bugge,J . F., Kirkebøen,K. A., Pleym,H. (2010) Anestesi ved åpen hjertekirurgi hos voksne. Tidsskrift for Den norske Legeforening; 130:618 – 22 (4 sider)

Veileder for utvikling av kunnskapsbaserte retningslinjer. (2012). Helsediretoratet.

Wong,A., Townly,S.A. (2011) Herbal medicines and anaesthesia. Contin Educ Anaesth Crit Care Pain 11 (1): 14-17 (4 sider)

Werner, M. U., Finnerup, N. B., & Arendt-Nielsen, L. (Eds.) (2019). Smerter: Baggrund, Evidens og Behandling. (4. ed.) FADL's Forlag. Del II-kap1,2,3,4,5,6,8; Del III- 1,2,3 ; Del V- 1,2; Del VI- 6,8 (180s)

Østgaard,G., Ulvik,A.(2010) Anestesi til barn. Tidsskrift for den Norske Legeforening 130:752-5 (3 sider)