SFS11520 Offentlig politikk og administrasjon (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Obligatorisk emne i Statsvitenskap, årsstudium.

• Obligatorisk emne i 60-studiepoengenhet for studenter ved Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur (gjelder kull 2018 og tidligere).

• Valgfritt emne i Bachelorstudium i internasjonal kommunikasjon kull 2019.

Undervisningssemester

• Statsvitenskap, årsstudium: 2. semester (vår).

• Bachelorstudium i internasjonal kommunikasjon kull 2019: 4. semester (vår).

• Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur: 6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har:

• innsikt i hvordan det politisk-administrative system fungerer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå og samspillet mellom det politiske systemet og forvaltningen

• innsikt i den offentlige politikkens muligheter og begrensninger i en liberal stat

• innsikt i offentlig politikk og forholdet mellom politikken og økonomien samt velferdsstatens idégrunnlag

Ferdigheter
Studenten kan:

• reflektere over statsvitenskapelige problemstillinger knyttet til utviklingen av den moderne staten

• analysere samspillet mellom forvaltningen og det politiske system

• analysere den offentlige politikkens muligheter og grenser, samt effektene av politiske vedtak for forvaltningen

Generell kompetanse
Studenten har:

• evne til å analysere komplekse problemstillinger knyttet til fagområdet offentlig politikk og administrasjon

• evne til å argumentere godt både skriftlig og muntlig for grunnleggende sammenhenger innenfor fagområdet

• evne til å forstå komplekse politiske, sosiale og økonomiske prosesser

Innhold

Emnet gir en innføring i teorier og grunnbegreper om offentlig politikk og offentlig administrasjon. Vi fortar en avgrensning av offentlig sektor og diskuterer funksjonelle og prinsipielle grenser for politikk. Sentrale begreper er maktfordeling, rettsstat/konstitusjon, korporatisme, velferdsstat, byråkrati, politisk svikt og markedssvikt, europeisering av politikken, valgordninger, analyse av maktforholdene i samfunnet rundt Stortinget. Emnet diskuterer politiske og administrative institusjoner og prosesser - forvaltningens rolle i det politiske systemet er sentralt i emnet. Storting, regjering, domstolene og EU-institusjonene er sentrale studieobjekter. Det brukes ulike eksempler fra ulike politikkområder slik som forhold mellom politikk og økonomi, og velferdsstaten. I tillegg står begrep som korporatisme, rettsstat, byråkratiteori sentralt. Forholdet mellom politikk og økonomi får oppmerksomhet fra ulike synsvinkler. Blant annet ser vi på forvaltning av felleseide ressurser - allmenningsproblemet. Emnet ser på forhold mellom politikk, det sivile samfunn og markedet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen skjer hovedsakelig gjennom 39 timer med forelesning.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

En individuell, skriftlig innleveringsoppgave som blir oppgitt i begynnelsen av semesteret og som leveres til nærmere fastsatt frist. Oppgaven skal ha løpende referanser og referanseliste.
Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, skriftlig eksamen på 4 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 16.11.2020.

Hansen, Tore. (2016). Det Kollektive grunnlaget for individuell velstand: En innføring i offentlig politikk og økonomi. Cappelen Damm Oslo.

Heidar, Knut, Jan Erik Grindheim Kaare Strøm. (2020) Norsk politikk. 2. utg. Universitetsforlaget.

Østerud, Øyvind. (2014) Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse. 5. utg. Universitetsforlaget.