SFS40316 Organisasjon og ledelse 2 (Høst 2020–Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i organisasjon og ledelse.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått emnet Organisasjon og ledelse 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Studenten kan:

• analysere årsaker til og konsekvenser av organisatorisk ulydighet

• drøfte muligheter og begrensninger ved bruk av økonomistyring som del av organisasjoners planverktøy

• drøfte hvorfor verdier er viktige i ledelse, og hva verdier har å si for lederes praksis

• gi en oversikt over organiseringen av det norske politisk-administrative systemet, og analysere det representative demokratiets normative grunnlag

• redegjøre for hva som forstås med bedrifters samfunnsansvar

• drøfte relevante organisasjonsetiske problemstillinger

• analysere hvordan teknologisk endring og digitalisering påvirker kommunikasjon og atferd i organisasjoner

• analysere forholdet mellom organisasjoner og deres omgivelser og diskutere ulike årsaker til at organisasjoner endres

• kartlegge og analysere hvilke muligheter og begrensninger globalisering skaper for lederes styring av organisasjoner

• skrive en litteraturgjennomgang som er relevant for et større selvstendig arbeid

Innhold

Emnet består av samlinger som fokuserer på demokratiets organisering, organisasjoners rammebetingelser og lederes handlingsrom. Studiet tar utgangspunkt i etikk og verdistyring i offentlig og privat sektor, og retter særlig oppmerksomhet mot særtrekk og likheter i og mellom privat og offentlig sektor, og samspillet mellom sektorer og nivåer. Vi kommer også inn på hvordan økonomistyring og ledelse kan utøves i et demokrati der teknologisk utvikling, internasjonalisering og globalisering utfordrer tradisjonelle politiske styringspraksiser.

Sammenhengen mellom organisasjoners formål, strukturer, systemer, produksjonsprosesser og resultater, samt ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget. Hvilke utfordringer og fallgruver står man overfor; hva er målbart og hva må vurderes? I drøftingen av disse spørsmålene kommer vi inn på en rekke spørsmål av vitenskapsteoretisk karakter, som fører oss inn på sentrale samfunnsvitenskapelige diskusjoner av ulike sider ved begrepet rasjonalitet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, oppgaver til gruppearbeid, plenumsdrøftinger og veiledning. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra emnet kan gi fruktbare innfallsvinkler på hverdagen i arbeidslivet, og at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog. Det etableres også faste kollokviegrupper som arbeider mellom samlingene med pensumlitteraturen, gruppeoppgavene og fordypningsoppgavene.

Et gjennomgående tema vil være arbeidet med en litteraturgjennomgang (literature review). Studentene skal velge en bestemt teoretisk tematikk, og eksamen består av at de skal gi en oversikt over den aktuelle litteraturen som finnes på området. Hensikten med litteraturgjennomgangen er at studentene skal sette seg inn i en teoretisk tematikk som er aktuell og relevant i forhold til den masteravhandlingen de skal skrive i løpet av tredje og fjerde studieår.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Frammøteplikt på 75 % av undervisningsdagene.

• Levere individuelt utkast av litteraturgjennomgangen til de to gruppeseminarene.

• Deltakelse på gruppeseminarene som arrangeres i forbindelse med innleveringene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell fordypningsoppgave

I løpet av studieåret skal studenten arbeide med en litteraturgjennomgang som mot slutten av studieåret skal leveres inn som en fordypningsoppgave på 7500-12500 ord (unntatt forside, innholdsfortegnelse og litteraturliste). 

Fordypningsoppgaven vurderes etter karakterregel A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved Ikke bestått kan studenten levere bearbeidet fordypningsoppgave en gang. Det gjøres oppmerksom på at studenten i dette tilfellet ikke har rett til ny veiledning.

Ved ny eksamen (forbedring av karakter) må studenten levere ny fordypningsoppgave med nytt tema. Studenten har ikke rett til ny veiledning.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 22.06.2020. Litteraturlisten kan bli supplert med litteratur tilknyttet vårsemesteret innen 1. desember.

 

Christensen, P. and P. Lægreid (2010): “Civil Cervants’ Perceptions Regarding ICT Use in Norwegian Central Government”. Journal of Information Technology & Politics 7:3-21. Routledge. 18 s.

Gellerstedt, S. (2012). Oro för utarmade jobb och digital taylorism. Arbetsmarknad & Arbetsliv, 18(4), 39-51. https://journals.lub.lu.se/aoa/article/view/17821

Hagen, I. M. og Nordli Oppegaard, S. M. (2020). Partssamarbeid og digital omstilling. Fafo-rapport 2020:07. Kap 1-4, 46 sider: https://www.fafo.no/images/pub/2020/20742.pdf

Head, S. (2014). Mindless: Why smarter machines are making dumber humans. Basic Books (AZ).

Jesnes, K. og Nordli Oppegaard, S. M. (2020). (red.) «Platform work in the Nordic models: Issues, cases and responses» Tema-Nord: 2020:513. Kapittel 5 og 6, 18 sider. https://pub.norden.org/temanord2020-513/#

Scott, W. R. and G. F. Davies (2007/2016) «Chapter 6: Technology and Structure” in Organizations and Organizing. Rational, natural and Open System Perspectives. Routledge: London and New York. 26 s.

Skinnarland, S. (2015). Tverrfaglig samarbeid i byggeprosessen. Erfaringer med prosjekteringsverksted hos Kruse Smith. Fafo-rapport 2015:24, 52 sider.

Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (2020). Bok under ferdigstilling/publisering. Relevante kapitler gjøres tilgjengelig i Canvas med forfatterens samtykke.

 

Følgende to artikler er også pensum og vil bli lagt ut i Canvas med forfatterens samtykke:

Ackroyd, Stephen (2012): 'Even more misbehavior: What has happened in the last twenty years', i Rethinking misbehavior and resistance in organizations, Advances in industrial and labor relations, Volume 19, 1-27. Emerald Group Publishing Ltd.

Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (2015). «Unruly Subjects: Mibehaviour in the Workplace». Foreløpig upublisert manuskript.

 

og et kompendium med artikler som kan kjøpes i bokhandelen på høgskolen fra ca. 20. august. Kompendiet er på 117 sider og består av følgende fem artikler:

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). 'The Good, the Bad, and the Ugly', kapittel 7 i Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 33 sider.

Edwards, Marissa S. og Jerald Greenberg (2010). 'What Is Insidious Workplace Behavior?', kapittel 1 i Gerald Greenberg (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 25 sider.

Roy, D. F. (1960/1973). 'Banana time: job satisfaction and informal interaction' i Salomonsen & Thompson (red.) People and Organizations. London: Longman. 16 sider.

Scott, W. Richard (2003). 'Kapittel 12: Organizational Pathologies' i Organizations: Rational, Natural and Open Systems. 5. utgave. New Jersey: Prentice Hall.

Aas, Berit (1979). 'De 5 hersketeknikker' i Årbok for kvinderet 4:55-88. 34 sider.

 

Arman, Rebecka et al. 2009. What health care managers do: applying Mintzberg’s structured observation method, Journal of Nursing Management, 17(6):718-729. 11 sider

Aadland & Askeland 2017: Verdibevisst ledelse. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (kap 2, 3, 4, 6, 8, 9 og 10) 150 sider

Askeland, Harald et al. 2014. Jakten på ledelse i praksis, Nordiske Organisasjonsstudier, Under vurdering i redaksjonen. 25 sider

Mintzberg, Henry 1994. Rounding out the Manager's Iob, Sloam Management Review, 53(4). 16 sider

Selznick, Philip 1997 [1957]. Lederskap. (Kap 1 & 5, 40 s). Oslo: Tano Aschehoug. 40 sider

Olsen, Johan P. (2014). Folkestyrets varige spenninger: Oslo: Universitetsforlaget. 240 sider.

Alvesson, M. & Kärreman, D. (2004). Interfaces of control. Technocratic and socio-ideological control in a global management consultancy firm. Accounting, Organizations and Society, 29(3): 423-444.

Hood, C (1991). A public management for all seasons? Public Administration, 69: 3-19.

Malmi, T. & Brown, D.A. (2008). Management control systems as a package - Opportunities, challenges and research directions. Management Accounting Research, 19(4): 287-300.

Ouchi, W.G. (1979). A Conceptual Framework for the Design of Organizational Control Mechanisms Management Science, 25(9): 833-848.

Stansbury, J. & Barry, B. (2007). Ethics Programs and the Paradox of Control. Business Ethics Quarterly, 17(2): 239-26

Bartlett, J. L., Pallas, J. & Frostenson, M. (2013). Reputation and legitimacy: accreditation and rankings to assess organizations. I: Craig E. Carroll, The handbook of communication and corporate reputation (ss. 530-544). Chicester, West Sussex, UK: Wiley-Blackwell.

Deephouse D & Carter S (2005). An examination of the differences between organizational legitimacy and organizational reputation. Journal of Management Studies, 42(2): 329–360. (Les de kvalitative delene av artikkelen, ss. 329-336 og 349-353.)

Frostenson, M. (2019). Business Legitimacy and the Variety of Normative Contexts. I: Jacob Dahl Rendtorff, Handbook of Business Legitimacy. Cham: Springer.

Jonsson, S., Greve, H.R. & Fujiwara-Greve, T. (2009). Undeserved Loss: The Spread of Legitimacy Loss to Innocent Organizations in Response to Reported Corporate Deviance. Administrative Science Quarterly, 54(2):195-228. (Les de kvalitative delene av artikkelen, ss. 195-205 og 221-225.)

Wedlin, L. (2011). Going Global: Rankings as rhetorical devices to construct an international field of management education. Management Learning, 42(2): 199-218

Borglund, T. , De Geer, H. , Sweet, S. , Frostenson, M. , Lerpold, L. , Nordbrand, S. , Sjöström, E. & Windell, K. (2017). CSR and Sustainable Business (1ed.). Stockholm: Sanoma Utbildning. (Finnes også på svensk: Borglund, T. , De Geer, H. , Sweet, S. , Frostenson, M. , Lerpold, L. , Nordbrand, S. , Sjöström, E. & Windell, K. (2017). CSR och hållbart företagande (2ed.). Stockholm: Sanoma Utbildning.)

Carson, S., Hagen, Ø. & Sethi, S. (2015). From Implicit to Explicit CSR in a Scandinavian Context: The Cases of HÅG and Hydro. Journal of Business Ethics, 127(1), 17-31.

Gjølberg, M. (2010). Varieties of corporate social responsibility (CSR): CSR meets the "Nordic Model". Regulation & Governance, 4(2), 203-229.

Matten, D. & Moon, J. (2008). "Implicit" and "explicit" CSR: a conceptual framework for a comparative understanding of corporate social responsibility. Academy of Management Review, 33(2), 404-424. Se https://www.dirkmatten.com/Papers/Matten/Matten&Moon%20in%20AMR%202008.pdf

OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger. Norsk versjon: https://www.responsiblebusiness.no/files/2019/01/20190103_OECD_Aktsomhetsbrosjyre_endelig.pdf

Porter M. E., & Kramer M. R. (2011). Creating SV: How to Reinvent Capitalism - And Unleash a Wave of Innovation and Growth. Harvard Business Review, 89(1-2), 62-77.

Seele, P. & Lock, I. (2015). Instrumental and/or Deliberative? A Typology of CSR Communication Tools. Journal of Business Ethics, 131(2), 401-414.

Jones, Andrew (2010). Globalization - Key Thinkers. London: Polity Press. 245 sider

Hart, C. (1998): Doing a Literature Review. Sage.

Flick, U. (2015): "Kapittel 5: Reading and reviewing the Literature" i Introducing Research Methodology. Sage.

 

I tillegg skal studentene velge ut og lese en av de seks eksemplene på organisasjonsfaglige litteraturgjennomganger som blir lagt ut i Canvas. Studentene velger selv den artikkelen som skal være en del av pensum, og vi vil anbefale at man fortrinnsvis velger den artikkelen som man tror ligger nærmest det feltet man selv skal skrive litteraturgjennomgang om.

 

Kursorisk pensum - innføringsbøker: Booth, A., D. Papaiouannou og A. Sutton (2016): Systematic Approaches to a Successfull Literature Review. 2. utg. Sage.

Fink, A. (2014): Conducting Research Literature Reviews. Sage.

Jesson, J.K., L. Matheson og F.M. Lacey (2011): Doing Your Literature Review. Sage.

Ridley, D. (2012): The Literature Review. 2.utg. Sage.

Kursorisk pensum - antologier og annen relevant litteratur: Gough, D.S. Oliver, J. Thomas (red.) (2012): An introduction to Systematic Reviews. Sage.

Johannsen, C.G. og N.O. Pors (red.) (2013): Evidens og systematiske reviews. En introduktion.

Nyberg, R. og A. Tidström (red.) (2012): Skriv vetenskapliga uppsatser, examensarbeten och avhandlingar.

Rumsey, S. (2004): How to Find Information - a guide for researchers. Open University Press.

FUSJONER: Steigenberger, N. (2016). "The Challenge of Integration: A Review of the M&A Integration Literature".

TRIVSEL PÅ ARBEIDSPLASSEN: Judge, T.A., S. Parker, A.E. Colbert, D. Heller og R. Ilies (2001) "Job Satisfaction: A CrossCultural Review".

NY-INSTITUSJONELL TEORI: DiMaggio P.J. og W.W. Powell (1991). "The New Institutionalism in Organizational Analysis: Introduction".

MOTIVASJON, MÅLFORMULERINGER OG YTELSE: Locke, E.A, L.M Saari, N.S. Shaw, G.P. Latham (1981). "Goal Setting and Task Performance 1969-1980".

ARBEIDSSØKERES VURDERING AV ARBEIDSGIVERES PROSEDYRER FOR UTVELGELSE AV SØKERE: Ryan, A.M. og R.E Ployhardt (2000). "Applicants' perception of Selection Procedures and Decisions: A Critical Review and Agenda for the Future".

ORGANISASJONSTEORIENS BRUK AV ULIKE RETORISKE FIGURER: Czarniawska, B. (2005). "The Styles and the Stylists of Organization Theory".

Engelstad, F., og Hagelund, A. (2015). 1 Introduction: Institutional Change in Neo-Corporatist Society. In Cooperation and Conflict the Nordic Way (pp. 1-16). Sciendo Migration.

Falkum, Eivind (2008), Arbeidslivsforskningens perspektiver. I Makt og opposisjon i norsk arbeidsliv https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/14933/2/Avhandling_Falkum.pdf. Fafo-rapport 2008:32, side 112- 129. (17 s.)

Gulbrandsen, T. (2017) Fortsatt elite-støtte til den norske modellen? https://samfunnsforskning.brage.unit.no/samfunnsforskning-xmlui/bitstream/handle/11250/2492827/ Gulbrandsen%20Stat%20og%20styring.pdf?sequence=4. Stat & Styring 2017, 27 (4), 38-41

Hagelund, A. (2014), Nye styringsformer i velferdsstaten https://www.idunn.no/stat/2014/04/nye_styringsformer_i_velferdsstaten. Stat & Styring 4/2014 (Volum 24)

Hagen, I.M. (2019), Kompetanse og omstilling https://fafo.no/images/pub/2019/10309.pdf. Fafo-notat 2019:19, kap 2-4 (40 sider)

Hvid, H., & Falkum, E. (Eds.). (2018). Work and Wellbeing in the Nordic Countries: Critical Perspectives on the World's Best Working Lives. Routledge. Kap 1 og 4 (40 sider)

Mahoney, J., & Thelen, K. (Eds.). (2009). Explaining institutional change: ambiguity, agency, and power. Cambridge University Press. Kap 1 (38s ).

Martin, C. J. (2015). 2 Negotiation and the Micro-Foundations of Institutional Change. In Cooperation and Conflict the Nordic Way. Sciendo Migration. (pp. 17-34).

Scott, W. R. (2013). Institutions and organizations: Ideas, interests, and identities. Sage Publications. Kap 2-4 (70s)

 

Studenter velger ut to artikler (2 * ca. 20 s) fra lista nedenfor (alle i boken: In Cooperation and Conflict the Nordic Way. Sciendo Migration).

Falkum: Institutionalization and Dynamic Change of Institutions - the Basic Agreement and Tripartite Structures in Norway, kap 4 (partssamarbeidet)

Svalund: Cooperation and Power in Labour Adjustment Choices: A Nordic Perspective, kap 9 (arbeidskraftsstrategier)

Nicolaisen og Trygstad: Preventing Dualization the Hard Way -Regulating the Norwegian Labour Market, kap 10 (partssamarbeid og arbeidsinnvandring, privat service)

Nyen og Tønder: Cooperation and Reform in Vocational Education and Training, kap 11 (fagopplæring)

Hagelund og West Pedersen, To Reform or Not to Reform? Explaining the Coexistence of Successful Pension Reform and Sick Pay Inertia in Norway, kap 12 (velferdsgoder)

Vabø: Changing Welfare Institutions as Sites of Contestation, kap 13 (helse- og sosialsektoren)