SFS11418 Komparativ politikk (Vår 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Statsvitenskap årsstudium.
Del av 60 studiepoengsenhet som kan inngå i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur.

Undervisningssemester

Statsvitenskap årsstudium: 2. semester (vår).
Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur: 2., 4. eller 6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• kunnskap om hvordan stater er organisert og hvordan de styres

• kjennskap til sentrale begreper og analytiske grep for å sammenligne stater og politiske prosesser

• kunnskap om typologisering av sosiale fenomener og politiske institusjoner, politisk utvikling og demokratisering kjønnspolitikk, politiske partier i demokratiske og ikke-demokratiske stater, statsbygging- og nasjonsbyggingsprosesser, samt faglige debatter innenfor studiet av komparativ politikk
  

Ferdigheter
Studenten kan

• anvende faglig kunnskap og relevant empiri og teori for å presentere og drøfte politiske strukturer og prosesser

• ferdigheter til å typologisere politiske og internasjonale regimer, samt politiske fenomener som terrorisme.

• finne fram til, og anvende informasjon for å belyse en problemstilling

Generell kompetanse
Studenten har

• evne til å utarbeide og formulere en problemstilling

• innsikt i ulike tilnærmingsmåter og metodiske innfallsvinkler til en problemstilling

• kompetanse innen vitenskapelig og metodisk tankegang og akademisk skriving

Innhold

Emnet gir innføring i hvordan moderne stater er organisert og hvordan de styres. Det gis en innføring i tre hovedområder: i) statsborgerskap og statsbygging i europeiske stater og stater; (ii) politisk utvikling og konflikt, med vekt på terrorisme og bekjempelse av terrorisme; (iii) politiske institusjoner og beslutningsprosesser i offentlige organer. Sentralt i emnet står følgende temaområder: en innføring i studiet av politiske regimer (eks. demokratier, illiberale, autoritære, og totalitære stater), statlige og ikke-statlige aktører, politiske partier, og politisk motivert vold.

Undervisnings- og læringsformer

Ordinære forelesninger. Gruppearbeid (minimum 2 - maks 4 studenter) med utgangspunkt i et tildelt oppgavespørsmål.

Arbeidsomfang

Ca.280 timer

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innlevering av problemstilling (i gruppe på minimum 2 - maks 4 studenter.)
  Gruppen skal presentere problemstilling og operasjonalisering i plenum.
• Skriftlig innlevering av gruppeoppgave på 5 sider..

Arbeidskrav må være godkjent før den enkelte student kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 4 timer. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterskala A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 7.12.2018

Hague, R., Harrop, M., & McCormick, J. (2016). Comparative Government and Politics. An Introduction. London: Houndmills: Palgrave. (360 s.)

Ravndal, Jacob Aasland (2018). Explaining right-wing terrorism and violence in Western Europe: Grievances, opportunities and polarisation. European Journal of Political Research, 57(4): 845–866. doi: .1111/1475-6765.12254

Østerud, Øyvind (2014) (5. utgave): Statsvitenskap - Innføring i politisk analyse. Oslo: Universitetsforlaget. (Denne boka er pensumbok for hele statsvitenskapsstudiet. Deler av boka som dekker komparativ politikk er emnelitteratur).

Rokkan, Stein (1987). Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget. (300 s.)

Jackson, R., Jarvis, L., Gunning, J., Breen-Smyth, M. (2011). Terrorism: A Critical Introduction. London: Routledge. (115s.)

Van Dongen, Teun (2010). Mapping counterterrorism: a categorisation of policies and the promise of empirically based, systematic comparisons, Critical Studies on Terrorism, vol. 3, no. 2 (2010): 227-241.