SSP41118 Interkulturell læring (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen - spansk.

Undervisningssemester

1. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• kunnskaper om mekanismer som kan påvirke kommunikasjon mellom mennesker med forskjellig bakgrunn

• Inngående kunnskap om lærings- og samhandlingsstrategier som kan gi kommunikativ kompetanse i interkulturelle situasjoner.

• avansert kunnskap om egnete digitale verktøy som bidrar til interaksjon, kommunikasjon og refleksjon

Ferdigheter
Studenten kan

• bruke sin innsikt i interkulturell kommunikasjon for å utvikle egen og elevenes interkulturelle kompetanse

Generell kompetanse
Studenten

• har et solid grunnlag for refleksjon og holdningsendringer

• er bevisst når det gjelder viktigheten av perspektivmangfold i læringsprosessen og når det gjelder forholdet mellom språk, kultur og identitet.

Innhold

Studentene får innføring i grunnleggende begreper og relevante emner innenfor fagområdet interkulturell kommunikasjon som settes i et didaktisk perspektiv. Eksempler er kulturbegrepet, verdier, etnosentrisme, verbal og ikke-verbal kommunikasjon, stereotypier, kulturell identitet og det multikulturelle klasserom. Videre arbeides det med forholdet mellom språk, kultur og identitet. Studentene får kjennskap til metoder for å fremme interkulturell læring og læringsstrategier. Samtidig tematiseres hvordan digitale læringsverktøy kan brukes for å utvikle interkulturell kommunikasjon.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er nettbasert med én fellessamling i begynnelsen av semesteret. Emnet deles inn i flere enheter. For hver enhet vil det bli satt opp obligatorisk pensumlitteratur med oppgaver. Dette danner grunnlag for klasseblogger og diskusjonsinnlegg på høgskolens læringsplattform. Gjennom arbeidet med bloggene, vil studentene bli kjent med de interaktive og kommunikative mulighetene ved dette digitale verktøyet, blant annet utviklingen av skriveferdigheter og digitale ferdigheter og presentasjon av innholdskunnskap gjennom multimodal tenkning. Gjennom den prosessorienterte tilnærmingen det legges opp til, vil studentene i tillegg bli bevisst vurderingsprosesser og hvordan blogg kan brukes i egenvurdering og i formativ vurdering i språkundervisningen. Gjennom arbeidet med de individuelle bloggene, vil studentene bli kjent med de interaktive og kommunikative mulighetene ved dette digitale verktøyet.

Undervisningsspråket er spansk. Noe av fellespensumet er på engelsk og skandinaviske språk.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Studentene må

• skrive fire blogginnlegg og lese medstudentenes innlegg på høgskolens læringsplattform. Blogginnleggene dekker de fagområder som er beskrevet ovenfor.

• gjennomføre en litteratursøksoppgave.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell mappeeksamen
Studentene skal levere tre individuelle skriftlige oppgaver i løpet av semesteret etter nærmere retningslinjer og innleveringsfrister.

To oppgaver vektes 25 % hver, og én oppgave vektes 50 %.
Varighet på den enkelte oppgave er to uker. Nærmere informasjon om omfang framkommer i semesterplanen.

Det settes en samlet karakter for mappen etter karakterregel A-F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Dersom studenten blir vurdert til ikke bestått, eller ønsker å forbedre karakterer, må alle oppgavene skrives på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering.
Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Lokalt utvalg for utdanningskvalitet (LUKU) følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 15. februar 2018. Det tas forbehold om endringer frem til semesterstart.

Soriano Ayala, E. (red.) (2013). Interculturalidad y neocomunicación. Madrid: Editorial La Muralla.

Soler-Espiauba, D. (2015). Contenidos culturales en la enseñanza del español como 2/L.  Madrid: Arco/Libros.

Paran, A. & Sercu, L. (2010). Testing the Untestable in Language Education. Bristol: Multilingual Matters. (kapittel 1-5)

Artikler på nett
Álvarez González, S. (2011). La relevancia del enfoque intercultural en el aula de lengua extranjera. Revista Nebrija de Lingüística Aplicada, 9 (5), 2011, 40-56. Hentet fra
http://www.nebrija.com/revista-linguistica/numero9/numero9/pdf/Gonzalez.pdf

Drange E.-M. D. (2017). ¿Cómo encontrar información en la red? Estrategias de búsqueda en la red de estudiantes de ELE. Revista redELE. Actas del V Congreso de la Asociación Noruega de Profesores de Español: 2015. Hentet fra
http://www.mecd.gob.es/dam/jcr:5f4a8067-a610-441f-a91c-01bd27d61d43/como-encontrar-informacion-en-la-red-estrategias-de-busqueda-en-la-red-de-estudiantes-de-ele--pdf.pdf

Eide, L. (2013). Forestillinger om spanskfaget: et kritisk blikk på lærebøker i spansk. Acta Didactica Norge. Vol. 7 Nr. 1. Hentet fra
https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1111/

Fant, L. (2009). ¿Son como buenos para vivir el presente y lograr sacarle algún placer¿. Estereotipación colaborativa entre latinoamericanos y escandinavos. In: M.Shiro, P. Bentivoglio & F. Ehrlich (eds.), Haciendo discurso: homenaje a Adriana Bolívar. Caracas: Comisión de Estudios de Postgrado de la Facultad de Humanidades y Educación, Universidad Central de Venezuela. 545-568

Hofstede, G. (2005). "Viviremos nuestra vida en varias culturas diferentes."Revista Mondialogo. Intercultural dialogue and Exchange. Hentet fra http://www.mondialogo.org/27.html?&L=2

Iglesias Casal, I. (2015). Entre tópicos y esterotipos: cómo se construyen y se reconstruyen las representaciones culturales. Estudios Humanísticos. Filología 37 (2015), 51-79. Hentet fra
https://www.researchgate.net/publication/308633533_Entre_topicos_y_estereotipos_como_se_construyen_y_reconstruyen_las_representaciones_culturales

Méndez Guerrero, B. (2014). ¡Mira quién calla! La didáctica del silencio en el aula de ELE, Revista Internacional de Lenguas Extranjeras, 3, Suplemento, 1-131. Hentet fra
http://www.raco.cat/index.php/RILE/article/viewFile/292601/381132

Simons, M. y Six, S. (2012). Los referentes culturales, la materia prima de la competencia comunicativa intercultural en la clase de ELE. Revista de didáctica de español como lengua extranjera, nº 14, 2012, 1-14.  Hentet fra
http://marcoele.com/descargas/14/simons-six-referentes_cuturales.pdf

Anbefalt litteratur:
Dudeney, G., Hockly, N. & Pegrum, M. (2013). Digital Literacies: Research and Resources in Language Teaching. London: Pearson.

Hofstede, Geert, Gert Jan Hofstede and Michael Minkov (2010) Cultures and Organizations: Software of the Mind. New York: McGraw-Hill.
(Første utgave er oversatt til spansk: Hofsted, G. (1999). Culturas y organizaciones: El software mental. Madrid: Alianza Editorial.)

Hungerford-Kresser, H., Wiggins, J. & Amaro-Jiménez, C. (2011). Learning from our mistakes: What matters when incorporating blogging in the content area literacy classroom. Journal of Adolescent & Adult Literacy, 55 (4), 326-355.

Oliveras, A. (2000): Hacia la competencia intercultural en el aprendizaje de una
lengua extranjera. Madrid: Edinumen.

Læreplanverk for Kunnskapsløftet - Generell del og Fremmedspråk (FSP1-01) og (PSP1-01). Hentet fra: http://www.udir.no/

Läroplan grundskoleutbildning - Kursplan for Moderna språk. Läroplan gymnasieutbildning - Ämnesplan for Moderna språk. Hentet fra: https://www.skolverket.se/

Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment (CEFR). Hentet fra:
https://www.coe.int/en/web/portfolio/the-common-european-framework-of-reference-for-languages-learning-teaching-assessment-cefr-