SFS40116 Organisasjon og ledelse 1 (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne kan studenten:

• gi en generell oversikt over ulike teoretiske tradisjoner innen studiet av organisasjoner, ledelse og beslutninger
• forstå den historiske framveksten av de organisasjonsformer og arbeidslivsrelasjoner vi har i Norden
• forstå forskjellen på modernistiske og sosialkonstruktivistiske tilnærminger til organisasjoner
• redegjøre for forskjellene mellom samfunnsvitenskapelige forklaringstyper som bygger på egenskaper, relasjoner og struktur
• redegjøre for innholdet i sentrale begreper som effektivitet, rasjonalitet, fleksibilitet, endring og legitimitet, og forstå hva disse fenomenene har å si for organisasjonens interne og eksterne relasjoner
• analysere og forstå det vanskelige samarbeidet, særlig på tvers av organisasjoner
• analysere de dynamikker, prosesser og mekanismer som oppstår i forsøket på å endre og fusjonere organisasjoner
• anvende ulike analytiske perspektiver på endring og samhandling i organisasjoner
• gjøre rede for hva delegering er, og hvilken rolle delegering kan spille i utviklingen av organisasjoner
• forstå de mekanismer som virker i en gruppedynamisk prosess, og som ledere vite hvordan man skal kunne styre disse
• gjøre rede for ulike organisasjonsmodeller og de historiske betingelser for fremveksten av disse
• gjøre rede for fenomenene makt, autoritet og innflytelse, og hvordan disse kan lokaliseres i arbeidslivet

Innhold

Det legges vekt på:

• å plassere temaet ledelse innenfor et organisasjonsteoretisk og organisasjonsanalytisk rammeverk. Ledelse utøves i situasjoner og organisasjoner der endringer i og press fra omgivelsene får stadig større føringer for utøvelsen av ledelse. Slike endringer og press, blant annet økte krav til kostnadseffektivitet, setter også press på organisasjonens interne strukturer og prosesser. Krav til omorganisering og omstillinger øker behovet for kompetanse i samhandling og kommunikasjon, og for at ledere kan forstå konflikters årsaker, dynamikk og løsninger.
• å belyse endringer i organisasjonsdesign og hvordan disse er historisk betinget. Videre legges det vekt på å belyse sammenhengen mellom organisasjoners formål, struktur og prosesser.
• å utvikle evnen til å analysere makt- og autoritetsforhold i organisasjoner, slik at man blir bevisst hvilke ulike kilder til makt som finnes og hvordan man kan påvirke organisasjonen i ønsket retning ved å utnytte samspillet mellom ulike kilder.
• organisasjonens mikroprosesser, det vil si den nære og hverdagslige samhandlingen mellom organisasjonsmedlemmene, i og mellom grupper, på tvers av avdelinger/etater og organisasjoner. Dette tema henter sitt teoretiske grunnlag i ulike sosiologiske og sosialpsykologiske handlingsteorier.
• å utvikle praktiske ferdigheter på basis av teoretiske innsikter og tidligere erfaringer. Konflikt, forhandling og teambygging er eksempler på områder hvor utvikling av praktiske ferdigheter skjer i lys av utvidete perspektiver på årsaker, funksjoner, hensikter og hvordan vi mennesker sosialt konstruerer vår virkelighet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenums­diskusjoner. Emnet forutsetter stor egeninnsats fra studentenes side både på og utenom samlingene. Dette omfatter gjennomgang av litteratur som har tilknytning til studiet og gjennomføring av øvelser og undersøkelser. Det blir organisert arbeidsgrupper for å løse oppgaver, arbeide med litteraturstudier etc. i fellesskap mellom samlingene. Studentene skriver to fordypningsoppgaver som grunnlag for vurdering i emnet. Utkast til fordypningsoppgavene er arbeidskrav i emnet.

Arbeidsomfang

Samlet forventet arbeidstid for hele emnet er 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

- Frammøteplikt i 75 % av undervisningsdagene- Oppgaveseminar:

•  levere utkast til fordypningsoppgavene, og presentere dem muntlig i seminargrupper
•  være opponent til medstudenters utkast

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell mappevurdering

I løpet av studieåret skal studenten levere inn to fordypningsoppgaver, hver på 8-10 A4-sider som legges til grunn for vurdering av eksamenskarakter. Det gis en samlet karakter for de to fordypningsoppgavene etter karakterskalaen A - F.Studenten kan forbedre mappens innhold fram til innlevering ved fastsatt innleveringsdato.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ved ikke bestått karakter, kan studenten omarbeide mappens innhold en gang. Ved ny eksamen må studenten levere ny mappe. Det gjøres oppmerksom på at studenten i disse tilfellene ikke har rett til ny veiledning.

Ved klage på sensuren, skal hele mappen sensureres på nytt.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 15.10.2019.

Pensum utgjøres av både litteratur og forelesninger. Størrelsen på det skriftlige pensum er fastsatt til ca. 2000 sider.

Det tas forbehold om endringer i pensum, men pensum for høstsemesteret ligger nå fast.

Pensum fås kjøpt hos bokhandelen Index på høgskolesenteret på Remmen, eventuelt hos din lokale bokhandler eller i en nettbokhandel.

Litteratur merket med (*) finner du i kopisamling 1 for Masterstudiet i organisasjon og ledelse

Jacobsen, Dag Ingvar & Thorsvik, Jan (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg. Kapittel 1 (Bokens overordnede perspektiv), s. 16-34 (18 sider)

Ry Nielsen J.C. Ry, Morten (2002). Anderledes tanker om Leavitt – en klassiker i ny belysning. København: Nyt fra Samfundsvidenskaberne. (39 sider)

*Noon, Mike, Paul Blyton & Kevin Morrell (2013) The Realities of Work. Basingstoke: Palgrave Macmillan, Kapittel 9. s. 225-263 (38 sider)

*Perrow, Charles (2013) Complex Organizations. Brattleboro: Echo Point, Kapittel 1. s. 1-42 + 46-48 (46 sider)

Haaland, Frode & Dale, Frode (2005). På randen av ledelse: En veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (205 sider)

*Bass, Bernhard M. (2004). Fra transaksjonsledelse til transformasjonsledelse: Å lære å dele en visjon. I: Martinsen, Øyvind L.: Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. s.191-205 (15 sider)

Heiret, Jan et al. (2007). Arbeidsliv, historie, samfunn. Norske arbeidslivsrelasjoner i historisk, sosiologisk og arbeidsrettslig perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kapittel 3 og 4 (136 sider)

Skorstad, Egil J. (2002). Organisasjonsformer – kontinuitet eller forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 7,9 og 11 (80 sider)

Taylor, F. W. (2005 [1911]). Prinsippene for vitenskapelig bedriftsledelse. Oslo: Vidarforlaget. s. 13-111 (98 sider)

*Roethlisberger, F.J. & Dickson, W.J. (1939) Management and the worker: an account of a research program conducted by the Western electric company, Hawthorne works, Chicago. Harvard University Press, Cambridge, MA. Kapittel 22. s. 511-524 og kapittel 24. s. 551-568 (30 sider)

*Thorsrud, E., & Emery, F. E. (1969). Mot en ny bedriftsorganisasjon: Eksperimenter i industrielt demokrati, fra Samarbeidsprosjektet LO/NAF. Oslo: Tanum. Kapittel 7. s. 174-182. (16 sider)

*Atkinson, J. (1984). Manpower Strategies for Flexible Organisations. Personnel management, 16(8), 28-31. (4 sider)

*Skorstad, E. J. (2015). Det fleksible fenomenet lean. I: A. C. Bergman, G. Gillberg & L. Ivarsson (Red.), Tankar om arbete: 17 texter om arbete, arbetsliv och samhällsförändring. Falun: Premiss. s. 220-237. (18 sider)

Røvik, Kjell Arne (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 3, 10, 12, 13 og 15. (180 sider)

Freeman, R.E. & Reed, D.L. (1983). Stockholders and Stakeholders: A New Perspective on Corporate Governance. California Management Review, 25(3), 88-106. (18 sider)

Kay, J. (2018). Theories of the Firm. International Journal of the Economics of Business, 25(1), 11-17. (6 sider)

Lov om årsregnskap m.v. (“Regnskapsloven”), særlig § 3-3b. Redegjørelse om foretaksstyring, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-56#KAPITTEL_3

Mostovicz, E. I., Kakabadse, N.K. Kakabadse, A. (2011) Corporate governance: quo vadis? Corporate Governance: The international journal of business in society, 11(5), 613-626. (13 sider)

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) (2018). Norsk anbefaling: Eierstyring og selskapsledelse, http://wpstatic.idium.no/nues.no/2018/10/NUES_nor_web_okt2018_2.pdf (54 sider)

Vinten, G. (2002). The corporate governance lessons of Enron, Corporate Governance: The international journal of business in society, 2(4), 4-9. (5 sider)

Brunsson, Nils & Brunsson Karin (2015). Beslutninger. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, (120 sider)

March, James G., (1994). A Primer on Decision Making: How Decisions Happen, New York: The Free Press. (272 sider)

Jacobsen, Dag Ingvar & Thorsvik, Jan (2013). Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg. Kapittel 9 (Beslutningsprosesser i organisasjoner), s.306-349 (43 sider)

*Flaa, Paul m.fl. (1995). «Beslutningsteori og beslutningsmodeller» I: Flaa, Paul m.fl. Innføring i organisasjonsteori, Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 11, s. 166-189 (24 sider)

Collier, J. & Esteban, R. (2007). Corporate social responsibility and employee commitment. Business Ethics: A European Review, 16(1), 19-33. (14 sider)

Frostenson, M., Helin, S. & Sandström, J. (2012). The internal significance of codes of conduct in retail companies. Business Ethics. A European Review, 21(3), 263-275. (12 sider)

Kvalnes, Ø. (2012). Etikk og samfunnsansvar. Universitetsforlaget. (161 sider)

Maclagan, P. (2007). Hierarchical control or individuals’ moral autonomy? Addressing a fundamental tension in the management of business ethics. Business Ethics: A European Review, 16(1), 48-61. (13 sider)

Nyberg, D. (2008). The Morality of Everyday Activities: Not the Right, But the Good Thing To Do. Journal of Business Ethics, 81(3), 587–598. (11 sider)

Schwartz, M.S. (2013). Developing and Sustaining an Ethical Corporate Culture: The Core Elements. Business Horizons, 56(1), 39-50. (11 sider)

von Weltzien Høivik, H. (2002). Professional Ethics – a Managerial Opportunity in Emerging Organizations. Journal of Business Ethics, 39(1–2), 3–11. (8 sider)

*San Martín-Rodríguez, L., Beaulieu, M. D., D'Amour, D., & Ferrada-Videla, M. (2005). The determinants of successful collaboration: a review of theoretical and empirical studies. Journal of interprofessional care, 19 (sup1), 132-147 (15 sider)

*Kristiansen, A (2014). Tillit og kommunikasjon i ulike samarbeidsprosesser (2014). I: Grelland, H. H., Eide, S. B., Kristiansen, A., Sævareid, H. I., og Aasland, D. G. (2014). Samarbeidets filosofi. Oslo: Gyldendal akademisk, s. 137-157 (20 sider)

*Jacobsen, Dag Ingvar (2004). Hvorfor er samarbeid så vanskelig? I: Repstad, Pål: Dugnadsånd og forsvarsverker. Universitetsforlaget 2004. (37 sider)

Einarsen, Ståle og Pedersen, Harald (2017). Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. Gyldendal akademisk. (360 sider)

E-post fagansvarlig: mats.persson@hiof.no