SFS20119 International Relations and Comparative Politics (Høst 2019)
Fakta om emnet
- Studiepoeng:
- 10
- Ansvarlig avdeling:
- Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi
- Studiested:
- Halden
- Undervisningsspråk:
- Engelsk
- Varighet:
- ½ år
Emnet er tilknyttet følgende studieprogram
Emnet er obligatorisk i statsvitenskap påbyggingsstudium.
Obligatorisk emne i 30-studiepoengsenhet for studenter i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur (gjelder BSSK-kull 2018 og tidligere).
Undervisningssemester
Statsvitenskap påbyggingsstudium: 1. semester (høst).
Bachelorstudium i samfunn, språk og kultur: 3. eller 5. semester (høst)
Studentens læringsutbytte etter bestått emne
Kunnskap
-
Studenten har tilegnet seg gode kunnskaper innenfor statsvitenskapelig teoriutvikling, ulike fagtradisjoner og oversikt over teoretiske modeller og deres empiriske bruk.
-
Studenten har tilegnet seg gode kunnskaper om forhold mellom stormakter og regionale makter i Midtøsten, og forholdet mellom ulike arabiske stater i regionen.
Ferdigheter
-
Studenten kan anvende sentrale begreper og grunnmodeller i sammenlignende metode og kan beskrive og forklare staters utenrikspolitikk, internasjonalt samarbeid, konflikt og konfliktløsning.
Generell kompetanse
-
Studenten har god generell analytisk kompetanse.
Innhold
I internasjonal relasjoner bygges det videre på sentrale teoriretninger innen studiet av samhandling mellom store og små stater i det internasjonale system, med Midtøsten som geopolitisk sentrum. I komparativ politikk legges det opp til innføring i metodelære for å kunne sammenligne stater og politikkområder, f. eks. sammenligning av demokratiske og autoritære stater, klimapolitikk, samarbeid for å fremme menneskerettighetsregimer, inklusive kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt. I begge hovedtemaene trekkes bakgrunn for ulike teoretiske debatter og utviklinger i studiet av internasjonal og komparativ politikk.
Undervisnings- og læringsformer
Forelesninger, seminarer og diskusjoner. Undervisningen gis hovedsaklig som forelesninger. Oppfølging av den skriftlige oppgaven vil bli gitt på seminarer. Studentene oppfordres til å danne kollokviegrupper.
Arbeidsomfang
Ca. 280 timer.
Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen
Individuell presentasjon av utkast for den skriftlige oppgaven. Tema og problemstilling må godkjennes av faglærer.
Eksamen
Individuell skriftlig oppgave
Oppgave på 10 sider (ca. 4000 - 4500 ord) der studenten viser ferdighet i analyse av internasjonal politikk fra et komparativt perspektiv. Oppgaven kan skrives på norsk eller engelsk.
Karakterskala A-F.
Sensorordning
Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.
Evaluering av emnet
Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.
Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følende måte:
- Midtsemesterevaluering
- Løpende evaluering/Sluttevaluering
Resultatene behandles av/i:
- lærergruppe
- studieleder
- lokalt studiekvalitetsutvalg
Litteratur
Litteraturlisten er sist oppdatert 17. juni 2019.
Angrist, Michele Penner (ed.). (2019). Politics and Society in the Contemporary Middle East. 3rd ed. (300 s.).
Jackson, Robert, & Sørensen, Georg. (6th ed.) (2016). Introduction to International Relations: Theories and Approaches. Oxford: Oxford University Press. (300 s.)
Hague, R., Harrop, M., & McCormick, J. (2016). Comparative Government and Politics. An Introduction. London: Houndmills: Palgrave.(250 s.)
Maktabi, Rania (2015). Female Citizenship in Syria: Framing the 2009 Controversy over Personal Status Law. Syria from Reform to Revolt: Vol. 1: Political Economy and International Relations. New York: Syracuse University Press. (25 s.). (Canvas)
Morgenthau, Hans. J. (1985, 2009). Six principles of political realism. In Robert J. Art, & Robert Jervis (Eds.), International Politics: Enduring concepts and contemporary Issues. (pp. 15 – 27). New York: Pearson Longman. (8 s.). (Canvas).
Rokkan, Stein. (1975). Dimensions of State Formation and Nation-Building: A Possible Paradigm for Research on Variations within Europe. The Formation of National States in Western Europe. Princeton: Princeton University Press. (30 s.) (Canvas).
Simmons, Beth A. (2009). Why International Law? The Development of the International Human Rights Regime in the Twentieth Century. Mobilizing for Human Rights: International Law in Domestic Politics. (pp. 23 - 56). Cambridge: Cambridge University Press. (33 s.). (Canvas).
Tickner, J. Ann (1991, 2009). A Critique of Morgenthau’s Principles of Political Realism. In Robert J. Art, & Robert Jervis (Eds.), International Politics: Enduring concepts and contemporary Issues. (pp. 15 – 27). New York: Pearson Longman. (12 s.). (Canvas)
Suggested literature:
Enloe, Cynthia (2004). The Curious Feminist: Searching for Women in a New Age of Empire. University of California Press. (300 s.)
Maktabi, Rania (2016). Female Citizenship and Family Law in Kuwait and Qatar: Globalization and Pressures for Reform in Two Rentier States. Nidaba, vol. 1 issue 1. Centre for Middle Eastern Studies, Lund University. (20 s.).