SFS11118 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Obligatorisk emne i Statsvitenskap årsstudium.

• Obligatorisk emne i 60-studiepoengenhet for studenter i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur (gjelder BSSK-kull 2018 og tidligere)

• Obligatorisk emne i Bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon f.o.m. kull 2018

• Valgfritt emne i Bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon t.o.m. kull 2017

Undervisningssemester

Statsvitenskap årsstudium: 1. semester (høst).

Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur: 3. eller 5. semester (høst).

Bachelorstudiet i internasjonal kommunikasjon: 5. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har

• god kjennskap til vitenskapsteori, og sammenhengen mellom vitenskapsteori og metodologi

• bred kunnskap om forskjellige metoder og verktøy som brukes i samfunnsvitenskapelig forskning, og styrkene og svakhetene til disse

• innsikt i grunnleggende temaer og begreper fra samfunnsvitenskapelig forskningsmetode

• innsikt i forskningsetiske dilemmaer og yrkesetiske utfordringer i samfunnsfagene generelt

Ferdigheter
Studenten kan

• utforme og gjennomføre kvantitative og kvalitative undersøkelser

• samle inn kvalitative og kvantitative data selv, og finne frem til sekundærdata der dette er mest hensiktsmessig

• analysere både kvalitative og kvantitative innsamlede data

• skrive akademisk, bruke god referanseteknikk

• søke i vitenskapelige databaser og utøve kildekritikk

Generell kompetanse
Studenten har

• generell kompetanse i å gjennomføre egne samfunnsvitenskapelige undersøkelser og vurdere eksisterende undersøkelser

• evne til å vurdere praktiske spørsmål ut fra et prinsipielt og vitenskapsfilosofisk perspektiv

• kompetanse innen vitenskapelig tankegang og akademisk skriving

Innhold

Emnet gir en innføring i grunnleggende metodelære og vitenskapsteori. Studenten lærer om forskningsprosess som består av innsamling av data, analyse av forskjellige typer data og av tolkning av konklusjoner.

Forskningsprosessen blir gjennomgått og belyst ved eksempler. Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger vektlegges gjennom ulike typer arbeider. Emnet skal også gi studentene kjennskap til de mer teknisk håndverksmessige sidene ved samfunnsvitenskapelig metode.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet består av forelesninger, og det holdes også seminarundervisning der formålet er å lære relevante statistikkprogrammer samt å arbeide med arbeidskrav og andre oppgaver. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Det er ikke obligatorisk fysisk oppmøte i dette emnet, og det vektlegges at studiet skal kunne tas som et fleksibelt emne også for studenter som ikke befinner seg i nærhet av Høgskolen i Østfold. Læringsplattform brukes aktivt for å dele all nødvendig informasjon, og det tilbys noen undervisningsopptak og muligheter for å delta på nettseminarer.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Tre innleveringsoppgaver levert til nærmere angitte frister.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen på 4 timer
Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterskala A-F.

Sensorordning

Ekstern og intern sensor eller to interne sensorer.

Evaluering av emnet

Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Høgskolen i Østfold.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 21. mars 2019.

Bratberg, Øivind. (2014). Tekstanalyse for samfunnsvitere. Oslo: Cappelen Damm.

Jacobsen, Dag Ingvar. (2015). Hvordan gjennomføre undersøkelser: Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Høyskoleforlaget,

Johannessen, Asbjørn, Per Arne Tufte, Line Christoffersen (2016). Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. Oslo: Abstrakt forlag.

I tillegg kommer artikler i kompendium, med bidrag fra bl.a. Karl Popper, Michael Polanyi, Max Weber og Robert O. Keohane.