SFE42215 Litteratur i undervisningen II (Høst 2019)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen - engelsk.

Anbefalte forkunnskaper

Emnet Litteratur i undervisningen I (10 studiepoeng).

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten

• har inngående kunnskap til om det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg,arbeidsmetoder  og kommunikasjonspotensialet i litterære tekster.

• har spesialisert innsikt i sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder, bl.a. kjønn og flerkulturalitet.

• kjenner til et bredt utvalg av litteratur og film for barn og ungdom, og har kunnskaper om bruk av relevante digitale arbeidsformer og verktøy

• har økt kunnskap om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur og kan definere de litterære tekstenes didaktiske potensiale innenfor engelsk som fremmedspråk.

Ferdigheter
Studenten kan

• omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsprosjekter

• finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser, vurdere og redegjøre for hvordan de kan brukes i undervisningen.

Generell kompetanse
Studenten

• har blitt seg bevisst sammenhengen mellom litterære/litteraturdidaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning.

Innhold

Den innledende teoretiske delen omhandler sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

Mens studentene i Litteratur i undervisningen I har trent på å vurdere og velge aktuelle tekster, er fokuset i dette emnet på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter. Studentene skal også arbeide med å integrere andre medier, f.eks. film, i undervisningen. Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut i fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Undervisnings- og læringsformer

Gjennom forelesning/seminar presenteres og problematiseres hovedlinjene i emnet; gjennom gruppearbeid settes studentaktiv læring i fokus for å utfordre studentenes kritiske sans og selvstendighet samt motivere dem til videre arbeid.

Det legges vekt på individuell læring og samlæring, synkront og asynkront på høgskolens læringsplattform. Den individuelle oppfølgingen skjer gjennom underveisveiledning i forbindelse med arbeidskrav og forberedelse av semesteroppgaven, i form av skriftlige tilbakemeldinger på læringsplattform og i synkrone nettbaserte møter med faglærer og medstudenter.

Gjennom læringsplattformens ulike gruppefunksjoner legges det til rette for faglig diskusjon, der studentene i mindre grupper skal dele og diskutere hverandres arbeider og gi hverandre tilbakemelding (peer review). I tillegg tilbys det undervisning og veiledning i synkrone nettmøter. 

Arbeidsomfang

ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Studentene skal skrive minst tre korte oppgaver (2000-4000 tegn med mellomrom per oppgave) i nettdiskusjoner om problemrelaterte temaer og kommenterer oppgavene til minst to av sine medstudenter via høgskolens læringsplattform. Denne hverandrevurderingen skal utføres etter nærmere angitte kriterier.

• Studentene skal i tillegg delta på minst ett synkront nettmøte mot slutten av semesteret, der de legger fram en plan for arbeidet med semesteroppgaven.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig semesteroppgave med varighet på tre uker Semesteroppgaven skal være et didaktisk opplegg for bruk av film og litteratur i klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha både et litterært og et litteraturdidaktisk grunnlag. Arbeidet skrives på engelsk, og skal ha et omfang på ca. 20 000-24 000 tegn med mellomrom. Tema for oppgaven skal godkjennes av faglærer.

Det gis individuell underveisveiledning fra faglærer i form av skriftlig tilbakemelding på læringsplattform og muntlig i synkrone nettmøter. For semesteroppgaven forutsettes bibliografi og adekvat noteapparat. Ved vurderingen legges det vekt både på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Dersom studenten får ikke bestått på semesteroppgaven, kan denne omarbeides én gang. Dersom studenten ønsker å forbedre bestått karakter, må studenten velge nytt tema og levere ny oppgave. Dette gjøres i samråd med faglærer.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering.

Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Lokalt utvalg for utdanningskvalitet (LUKU) følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 12.06.2019.

Primærlitteratur:

Studentene velger 14 tekster tilsammen. Dette skal være et variert utvalg og bestå av 12 fiksjonstekster (for eksempel romaner, noveller, filmer, bildebøker, videospill, grafiske romaner og tegneserier) og 2 nettsteder eller andre elektroniske ressurser på målspråket (fordeling kan endres etter nærmere avtale med faglærer). Utvalget skal gjenspeile mangfoldet i barne- og ungdomslitteraturen, inkludert tekster fra forskjellige historiske epoker og for ulike alders- og målgrupper.

Utvalget skal godkjennes av faglærer.

Teoretisk pensum (utvalgte kapitler fra følgende bøker):

Bland, Janice (Ed.) Using Literature in English Language Education. London: Bloomsbury, 2018.

Møller, Hans Henrik; Henrik Poulsen; Bo Steffensen. Litteraturundervisning. Mellem analyse og oplevelse. Fredriksberg: Samfundslitteratur, 2010.

Nodelman, Perry; Mavis Reimer. The Pleasures of Children's Literature. 3rd ed. New York & London: Allyn and Bacon, 2003.

Lundahl, Bo. Engelsk språkdidaktik: Texter, kommunikation, språkutvikling. Lund, Sverige: Studentlitteratur, 2009.

Wiland, Signe M. Reading and Teaching English Literature. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016.

Wolf, Shelby A. Interpreting Literature with Children. Mahwah, NJ & London: Lawrence Erlbaum Assoc., 2004.

Artikler publisert på høgskolens læringsplattform regnes som en del av pensum.

Generell referanselitteratur

Carpenter, Humphrey; Mari Prichard. The Oxford Companion to Children's Literature. Oxford and New York: Oxford UP, 1987. (Elektronisk utgave tilgjengelig for studenter registrert på HiØ gjennom biblioteksidene at http://www.oxfordreference.com/view/10.1093/acref/9780195146561.001.0001/acref-9780195146561= )

Knutsen, Karen Patrick / Langemeyer, Peter (red.). Narratology Plus: Studies in Recent International Narratives for Children and Young Adults / Narratologie Plus - Studien zur Erzählweise in aktueller internationaler Kinder- und Jugendliteratur. Frankfurt a. M.: Peter Lang, 2017. Modern Language Association. MLA Handbook for Writers of Research Papers. (7th ed.). New York: 2009.

Peck, John; Coyle Martin. Literary Terms and Criticism. Hampshire, New York: Palgrave Study Guides, 2002.

Steffensen, Bo. Når børn læser fiction: Grundlaget for den litteraturpædagogik. Copenhagen, DK: Akademisk forlag, 2005.

Zipes, Jack, et al. The Norton Anthology of Children's Literature: The Traditions in English. London & New York: W. W. Norton, 2005.