SFS40316 Organisasjon og ledelse 2 (Høst 2017–Vår 2018)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet Organisasjon og ledelse 1 (30 studiepoeng) eller tilsvarende må være bestått.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne kan studentene:

• Analysere forholdet mellom en organisasjon og dens omgivelser
• Diskutere det representative demokratiets normative grunnlag
• Drøfte relevante organisasjonsetiske problemstillinger
• Beskrive og analysere særtrekk og forskjeller mellom offentlig og privat virksomhet
• Redegjøre for ulike årsaker til framveksten av populære organisasjonsideer
• Redegjøre for samfunnsøkonomiske grunnbegreper og teorier
• Kartlegge og analysere hvilke muligheter og begrensninger politiske og økonomiske omgivelser gir for lederes styring av organisasjoner. Analysere årsaker til og konsekvenser av organisatorisk ulydighet
• Integrere økonomistyring og kvalitetsledelse som en del av lederens og organisasjonens planverktøy

Innhold

Emnet tar utgangspunkt i etikk og verdistyring i offentlig og privat sektor, og i skjæringsfeltet mellom sektorene. Oppmerksomheten rettes i stor grad mot demokratiets organisering, organisasjoners rammebetingelser og lederes handlingsrom. Politiske, økonomiske og teknologiske utviklingstendenser og makrotrender vil bli presentert og drøftet i relasjon til organisasjonsatferd. Studiet retter oppmerksomheten mot særtrekk og likheter i privat og offentlig sektor, og samspillet mellom sektorer og nivåer. Det vil også bli drøftet i hvilken grad organisasjonsmoter og myter preger livet i organisasjoner, og hvordan man som leder kan forholde seg kritisk og konstruktivt til dette.

Økonomistyring og kvalitetsledelse blir belyst ut fra et makro- og et mikroperspektiv. Vi er opptatt av hvordan økonomistyring og kvalitetsledelse kan utøves i en demokratisk tradisjon samtidig som andre ytre påvirkninger, internasjonalisering og globalisering utfordrer de politiske styringsmuligheter. I en slik situasjon skapes det grobunn for moderne organisasjonsideer som i noen tilfeller (i ettertid) har preg av myter og moter. Dette slår også inn i forståelse for og utøvelse av den praktiske gjennomføringen av økonomistyring og kvalitetsledelse. Økonomistyring kan betraktes som resultatrettet virksomhetsplanlegging, med vekt på styring av virksomheters kjerneprosesser. En forutsetning for økonomistyring er blant annet at det finnes gode indikatorer på måloppnåelse.

Sammenhengen mellom organisasjoners formål, strukturer, systemer, produksjonsprosesser og resultater, samt ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget. Hvilke utfordringer og fallgruver står man overfor; hva er målbart og hva må vurderes? I drøftingen av disse spørsmålene kommer vi inn på en rekke spørsmål av vitenskapsteoretisk karakter, som fører oss inn på sentrale samfunnsvitenskapelige diskusjoner av ulike sider ved begrepet rasjonalitet.

Mot slutten av studieåret vil studentene kunne velge fordypningsemne i samfunnsøkonomiske problemstillinger eller utdanningsledelse/pedagogisk ledelse. Denne fordypningen henger sammen med overgangen til tredje studieår, og det videre arbeidet med masteravhandlingen.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, oppgaver til gruppearbeid, plenumsdrøftinger og veiledning. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra emnet kan gi fruktbare innfallsvinkler på hverdagen i arbeidslivet, og at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog. Det etableres også faste kollokviegrupper som arbeider mellom samlingene med pensumlitteraturen, gruppeoppgavene og fordypningsoppgavene.

Et gjennomgående tema vil være arbeidet med en litteraturgjennomgang (literature review). Studentene skal velge en bestemt teoretisk tematikk, og eksamen består av at de skal gi en oversikt over den aktuelle litteraturen som finnes på området. Hensikten med litteraturgjennomgangen er at studentene skal sette seg inn i en teoretisk tematikk som er aktuell og relevant i forhold til den masteravhandlingen de skal skrive i løpet av tredje og fjerde studieår.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Frammøteplikt i 75 % av undervisningsdagene.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell fordypningsoppgave
I løpet av studieåret skal kandidaten arbeide med en litteraturgjennomgang (literature review) som mot slutten av studieåret skal leveres inn som en fordypningsoppgave på 15-25 sider. 

Eksamen vurderes av en oppnevnt ekstern sensor i samarbeid med en intern sensor. Fordypningsoppgaven vurderes etter karakterskalaen A-F.

Ved ikke bestått kan kandidaten levere bearbeidet fordypningsoppgave en gang. Det gjøres oppmerksom på at kandidaten i dette tilfellet ikke har rett til ny veiledning.

Ved ny eksamen (forbedring av karakter) må kandidaten levere ny fordypningsoppgave med nytt tema. Kandidaten har ikke rett til ny veiledning.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering.

Resultatene behandles av studieleder i dialog med studenttillitsvalgte og faglærere. Lokalt utvalg for utdanningskvalitet (LUKU) følger opp studentevalueringene ved avdelingen.

Litteratur

Litteraturlisten er under revidering.

Pensumet består av både den skriftlige pensumlitteratur i listen nedenfor, artikler som vil bli delt ut i samlingene, og forelesningene på samlingene. Den endelige pensumlitteraturen vil være på ca. 2000 sider. Under følger eksempler på noen sentrale pensumbøker som helt sikkert vil finnes på den endelige pensumlisten for 2016-2017.

Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (1999). Organizational Misbehaviour. London: SAGE Publications. 165 sider.

Carson, S. G., N. Kosberg, T. Skauge og T. Laudal (2015). Etikk for beslutningstakere. Oslo: Cappelen-Damm Akademisk. Del I - IV: Ca. 330 sider.

Kolstad Hansen, Svein og Arve Negaard (2006). Økonomi på tvers. Oslo: Gyldendal Akademisk. 265 sider.

Lie, Einar, Egil Myklebust og Harald Nordvik (2014). Staten som kapitalist: Rikdom og eierskap for det 21. århundret. Oslo: Pax forlag.

Olsen, Johan P. (2014). Folkestyrets varige spenninger: Oslo: Universitetsforlaget. 240 sider.

Røvik, Kjell Arne (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 3, 10, 12, 13 og 15. 180 sider.