SFF42115 Litteratur i undervisningen II (Høst 2017)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
10
Ansvarlig avdeling:
Fakultet for lærerutdanninger og språk
Studiested:
Nettbasert undervisning med en samling i begynnelsen av semesteret.
Emneansvarlig:
Guri Ellen Barstad
Undervisningsspråk:
Fransk
Varighet:
½ år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet Fremmedspråk i skolen - fransk.

Undervisningssemester

3. semester (høst).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAPER
Kandidaten

- har videreutviklet det grunnlaget som ble lagt i Litteratur i undervisningen I.
- har innsikt i det litteraturdidaktiske kunnskapsfeltet både når det gjelder tekstutvalg, arbeidsmetoder og kommunikasjonspotensialet i litterære tekster.
- har kjennskap til sentrale litteraturteoretiske temaer og metoder, bl.a. kjønn og flerkulturalitet
- kjenner til et bredt utvalg barne- og ungdomslitteratur, og har kunnskaper om bruk av film og IKT i sammenheng med litteratur.
- har økt kunnskap om engelskspråklig barne- og ungdomslitteratur og kan definere de litterære tekstenes didaktiske potensiale.

FERDIGHETER
Kandidaten

- kan omsette de litterære tekstenes didaktiske potensiale i konkrete undervisningsopplegg.
- kan finne frem til relevante medie- og IKT-ressurser som kan brukes i undervisningen.

GENERELL KOMPETANSE
Kandidaten

- har blitt seg bevisst sammenhengen mellom litterære/litteraturdidaktisk teori og praktisk klasseromsundervisning.

Innhold

Den innledende teoretiske delen omhandler sentrale problemstillinger innenfor feltet resepsjonsestetikk og leserorientert forskning, kjønnsspørsmål, flerkulturalitet og post- hhv. senmoderne barne- og ungdomslitteratur.

Mens studentene i Litteratur i undervisningen 1 har trent på å vurdere og velge aktuelle tekster, er fokuset i dette kurset på å utvikle konkrete undervisningsprosjekter.
Studentene skal også arbeide med å integrere andre medier, f.eks. film, i undervisningen. Studentene skal selv velge ut litterære tekster, film og nettsteder eller andre elektroniske ressurser som de mener egner seg som utgangspunkt for konkrete undervisningsprosjekter. Derfor legger de selv opp sitt pensum i primærlitteratur ut fra dette. Dette krever at de bruker biblioteket aktivt og setter seg inn i nødvendige bibliotek-, media- og IKT-ressurser.

Undervisnings- og læringsformer

De fysiske samlingene prioriterer forelesning/seminar og gruppearbeid. Gjennom forelesning/seminar presenteres og problematiseres hovedlinjene i emnet; gjennom gruppearbeid settes studentaktiv læring i fokus for å utfordre studentenes kritiske sans og selvstendighet samt motivere dem til videre arbeid i mellomperiodene.

Aktiv bruk av bibliotekressurser inngår. I mellomperiodene legges det vekt på samlæring og individuell læring.

Metoder som f.eks. wiki, blogg eller chat skal legge til rette for faglig diskusjon i mellomperiodene; den individuelle oppfølgingen oppfylles gjennom underveisveiledning (jf. vurdering).

Noe av fellespensumet er på skandinaviske språk. For øvrig er undervisningsspråket fransk.

Arbeidsomfang

Ca. 280 timer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Det forventes at studentene skriver minst 4 korte oppgaver (1-2 sider hver) om problemrelaterte temaer og kommenterer oppgavene til minst to av sine medstudenter via høgskolens læringsplattform.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Semesteroppgave

Individuell semesteroppgave. Semesteroppgaven er et didaktisk opplegg for bruk av barne- og ungdomslitteratur i klasserommet. Undervisningsopplegget skal ha en teoretisk fundering. Arbeidet skrives på fransk, og skal ha et omfang på ca. 10-12 sider. Tema for oppgaven skal godkjennes av faglærer.

Det gis underveisveiledning. For semesteroppgaven forutsettes bibliografi og adekvat noteapparat. Ved vurderingen legges det vekt både på refleksjonsnivå, kunnskapsnivå og språklige ferdigheter.

Det benyttes karakterskala A-F.

Skriftlig eksamen kan påklages jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, § 18.

Evaluering av emnet

Det gjennomføres midtsemesterevaluering og løpende evaluering/sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 22. juni 2016.

TEORETISK PENSUM

Escarpit, Denise et Godfrey, Janie. « Le monde contemporain » dans  La littérature de jeunesse. Itinéraires d'hier à aujourd'hui. Editions Magnard, 2008,  p. 271- 446.

Nières-Chevrel, Isabelle. Introduction à la littérature de jeunesse. Didier Jeunesse. Collection Passeurs d'histoires.

Poslaniec, Christian. (Se) former à la littérature de jeunesse. Hachette Education, 2008, les parties 1, 2, 3 et 4. 

BØKER

Di Cecco, Daniela (éd.). Portraits de jeunes filles. L'adolescence feminine dans les littératures et les cinémas français et francophones. L'Harmattan. 2009.

Sorin, Noëlle (éd.). Imaginaires métissés en littérature pour la jeunesse. Presses de l'Université du Québec. 2006.

ARTIKLER

Chaimbault, Thomas. « L'homosexualité dans la littérature de jeunesse ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2010.

Cordier, Anne. « Filles et garçons dans la littérature jeunesse. À bas les stéréotypes ? ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2012.

Daubigny, Louise. « La littérature de jeunesse ». IUFM Tours-Fondettes, 2008.

De Croix, Séverine. « Les visages du lecteur implicite dans la littérature migrante pour adolescents ». Le Langage et l'Homme, vol.vXLIX, no 1 (juin 2014).

Deparis, Claire. « Comment sensibiliser les enfants de la diversité du monde humain ? ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2013.

Dionne, Anne-Marie. « La mosaïque culturelle du Canada dans la littérature de jeunesse de langue française : une analyse des albums, de 2003 à 2012 ». Canadian Ethnic Studies/Études ethniques au Canada, CES Volume 46 Number 2 (2014), 75-98.

Dumont, Fabienne. « Littérature de jeunesse et de genre ». Savoirs CDI. Des ressources professionnelles pour les enseignants-documentalistes, 2013.

Johansson, Jane. « Vägen till Fantásien : receptionsforskningens metoder och mål » dans Nikolajeva, Maria (éd.), Modern litteraturteori och metod i barnlitteraturforskningen. Centrum för Barn Kultur forskning 19, 1992, pp. 151-166.

Lefebvre, Christelle. « Les représentations de l'homosexualité au sein des romans pour adolescents ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2006.

Llobera, Guillaume. « L'immigration dans la littérature jeunesse ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2011.

Owczarczak, Déborah. « Le sexisme dans la littérature pour jeunesse ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2014.

Renaud, Marie. « L'homophobie dans les romans pour la jeunesse ». Site littérature jeunesse de Lille 3, 2014.

KAPITLER I BØKER

Mjør, Ingeborg; Birkeland, Tone; Risa, Gunvor. « Bildebøker » dans Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag, 2000, pp. 109-126.

Nikolajeva, Maria . «Tormod Haugen - postmodernist » dans Bache-Wiig, Harald (éd.). Nye veier til barneboka. Cappelen Akademisk forlag, 1997, pp. 158-195.

Nodelman, Perry; Reimer, Mavis. « Literature and Ideology » dans The Pleasure of Children's Literature. Allyn and Bacon, [1992] 2003, pp. 151-183.

Nodelman, Perry; Reimer, Mavis. « The Repertoire of Theory » dans The Pleasure of Children's Literature. Allyn and Bacon, [1992] 2003: pp. 219-222 (Reader-Response Theories); pp. 237-242 (Ideological Theories); pp. 243-246) (Cultural Studies).

Nodelman, Perry; Reimer, Mavis. « Picture Books » dans The Pleasure of Children's Literature. Allyn and Bacon, [1992] 2003: 274-301.

Soriano, Marc. « Filles (répertoire de) » dans  Guide de la littérature pour la jeunesse. Delagrave, 2002, 256-265.

Soriano, Marc. « Illustration des livres pour la jeunesse » dans  Guide de la littérature pour la jeunesse. Delagrave, 2002, pp. 326-336.

REFERANSELITTERATUR

Chelebourg, Christian; Marcoin, Francis. La littérature de jeunesse. Armand Colin [2007] 2013.

Collie, Joanne ; Slater, Stephen. Literature in the Language Classroom. A resource book of ideas and activities. Cambridge Handbooks for Language Teachers. Cambridge University Press, 1987.

Escarpit, Denise. La littérature de jeunesse. Itinéraires d'hier à aujourd'hui. Editions Magnard, 2008, p. 1 à 270.

Léon, Renée. La littérature de jeunesse à l'école. Pourquoi ? Comment ?

Mjør, Ingeborg ; Birkeland, Tone ; Risa, Gunvor. Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. Cappelen Akademisk Forlag, 2000.

Painter, Claire ; Martin, J. R. ; Unsworth, Len. « Reading Visual Narratives : Image Analysis of Children's Picture Books ». Linguistics and the Human Sciences. LHS Vol. 10.3.214, 312-321.

Perrin,  Raymond. Littérature de jeunesse et presse des jeunes au début du XXIe siècle. L'Harmattan, 2008.

Poslaniec, Christian. Des livres d'enfants à la littérature de jeunesse. Découvertes Gallimard / Bibliothèque nationale de France littératures.

Poslaniec, Christian ; Houyel, Christine ; Lagarde, Hélène. Comment utiliser les albums en classe. Retz, 2005.

Prince, Nathalie. La littérature de jeunesse. Armand Colin, [2010] 2015.

Soriano, Marc. Guide de la littérature pour la jeunesse. Delagrave, 2002.

Tauveron, Catherine (éd.). Lire la littérature à l'école. Pourquoi et comment conduire cet apprentissage spécifique ? de la GS au CM. Hatier, 2002.

Wolf, Shelby A. Interpreting Literature with Children. Literacy Teaching Series. Lawrence Erlbaum Associates, Publishers, 2004

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 30. juni 2024 02:54:34