SFS40406 Organisasjons- og ledelsesutvikling (Høst 2014–Vår 2015)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet Ledelse og styring, 30 stp, eller tilsvarende må være bestått.

Undervisningssemester

5. og 6. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemester.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne kan studentene:

• forstå bakgrunnen for- og innholdet i aktuelle endringer i arbeidslivet, og hvilke konsekvenser dette har for leder- og arbeidstakerrollen
• forstå utviklings- og endringsprosesser i et læringsperspektiv
• forstå hvordan læring foregår i arbeidslivet
• forstå ledelsens rolle i utviklingsarbeid
• forstå hvordan ledelse læres og hvordan lederskap kan utvikles på en mer systematisk måte
• planlegge og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt (masteravhandling) under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.

Etter gjennomført emne har studentene:

• innsikt i aktuelle måter å takle disse endringene på
• forståelse for ulike metoder for utvikling av organisasjoner
• utviklet en kritisk holdning til bakgrunn og metoder for utvikling i- og av organisasjoner og lederskap
• økt innsikt i egne styrker og svakheter som leder
• utarbeidet et teoretisk utgangspunkt for eget avhandlingsarbeid
• utviklet et reflektert vitenskapsteoretisk- og metodisk ståsted i forhold til eget avhandlingsarbeid

Innhold

Moderne organisasjonsformer stiller særlig strenge krav til lederes kompetanse, og behovet for å utvikle slik kompetanse er blitt et viktig fokus for utvikling i mange organisasjoner. Emnet har som mål å sette studentene i stand til å gjennomføre utviklingsarbeid i egen organisasjon, innenfor rammen av egen lederstilling eller som del av stabsfunksjoner. Grunnlaget for å gjennomføre slikt utviklingsarbeid, er en kritisk analyse av organisasjonens virkemåte, god forståelse for de særegne betingelser som gjør seg gjeldende i endringsprosesser, og hensiktsmessige valg av virkemidler.
Ledere har behov for mentale verktøy for å fortolke strømningene i arbeids- og samfunnsliv på en kritisk og konstruktiv måte, men også konkrete handlingsorienterte verktøy for å avstedkomme ønskede endringer. Det doble formålet om å være både kritisk og konstruktiv er et bærende element i emnet.

Det er behov for kunnskap på en rekke områder, der det prosessuelle perspektivet på endring blir sentralt. I emnet vil studentene arbeide med modeller for utvikling av organisasjoner gjennom metoder som f.eks. service, kvalitet, den lærende organisasjon, gruppebaserte- og individuelt baserte strategier for endring. Slike modeller for utvikling er ikke bare teknikker for å løse spesifikke problem, de er også dypt rotfestet i en historisk, økonomisk og idémessig kontekst. Vi ser f.eks. hvordan økonomismen, og svingninger i holdninger til offentlig sektor har gitt ledere helt nye utfordringer og orientert deres virksomhet i større grad mot nye virkemidler i utviklingsarbeidet - og har gitt dem nye indikatorer for virksomhetens "vellykkethet". En samfunnsvitenskapelig forankret forståelse vil være et viktig redskap for å forholde seg til slike strømninger på en reflektert og kritisk måte.

Individuelle og gruppebaserte tilnærminger virker ofte besnærende og enkle, men viser seg ved nærmere analyse å gripe dypt inn i organisatoriske betingelser, maktforhold, det politiske spill osv. Forenklede modeller for forbedring viser seg derfor ofte ikke å ha den ønskede effekt. Studentene må av den grunn utvikle en mer kompleks og kritisk forståelse både for de tiltak man ønsker å iverksette, og de betingelser man opererer innenfor.

Gjennom vitenskapsteori og metodiske tilnærminger vil studentene utvikle kunnskap som kan hjelpe dem i slike prosesser. Aktuelle tema er her undersøkelsesmetodikk, problemfortolkning, evalueringsmetodikk, indikatorproblematikk, krav til akademisk skriving, kritisk kildebruk og lignende. Arbeidet med vitenskapsteori og metode vil bli knyttet konkret til studentenes eget avhandlingsarbeid, slik at når emnet er fullført vil studentene ha et mer reflektert grunnlag for å starte arbeidet med avhandlingen.

Undervisnings- og læringsformer

Emnet bygger på deltakernes egen erfaring, og det kreves stor aktivitet og engasjement fra studentenes side, både på og mellom samlingene. Samlingene vil ha preg av workshops, der man vil arbeide mye i grupper med å utvikle metoder og redskap for organisasjons- og ledelsesutvikling. Forelesninger og gjennomgang av litteratur vil utgjøre bare en mindre del av samlingene. Dette legger stort ansvar på studentene i forhold til å arbeide selvstendig med pensum og å ta opp vanskelige tema herfra på samlingene i form av spørsmål.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Skriftlig innlevering om egen kompetanse ved studiestart.
• Frammøteplikt i 75 % av undervisningsdagene.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Mappeeksamen

Det gjennomføres mappeeksamen, der studentene, individuelt eller i gruppe, skal utarbeide en skriftlig innleveringsoppgave på til sammen ca 20 sider. Oppgaven skal bestå av tre deler og omhandle problemstilling, teori og forskningsdesign for den planlagte masteravhandlingen. Mappen skal vurderes av en eksamenskommisjon. Det settes en helhetlig karakter, og det benyttes karakterregel Bestått/Ikke bestått.

Ved klage på karakter på mappen innlevert av en gruppe, må alle studentene i gruppen samtykke i og undertegne klagen, jf høgskolens eksamensforskrift § 18.

Ved Ikke bestått må kandidaten levere ny mappe, individuelt eller i gruppe.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom

• En skriftlig innlevering om egen læring gjennom emnet.
• Underveisevaluering og en sluttevaluering som behandles i lærergruppen og i Utvalg for studiekvalitet og internasjonalisering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 18. juni 2014.
*= Kompendium (bokhandelen på Remmen)
**= Særtrykk (bokhandelen på Remmen)
***= Særtrykk selges på samling eller www.nysomleder.no
Bøker kan kjøpes/bestilles i alle fysiske og nettbokhandlere

Samling 1: Organisasjonsutvikling og organisasjonslæring
* Augustine, Norman R.: Managing the Crisis You Tried to Prevent (1995). Harvard Business Review. Vol.73, No.6, p.147-158 (11 sider)

Jacobsen, Dag Ingvar (2012): Organisasjonsendringer og endringsledelse. Fagbokforlaget, Bergen, 2.utgave (332 sider)

Klemsdal, Lars (2006): Den intuitive organisasjon: Forny virksomheten med de samme menneskene. Gyldendal Akademisk, Oslo (233 sider)

* Kotter, John P. (1995): Leading Change: Why Transformation Efforts Fail. Harvard Business Review. p.59-67, Vol.73, No.2 (9 sider)

* Nonaka, Ikujiro (1994): A Dynamic Theory of Organizational Knowledge Creation. Organization Science. Vol.5. No.1 p.14-35 (20 sider)

* Weick, Karl E. & Quinn, Robert E. (1999): Organizational Change and Development. Annual Review of Psychology. Vol.50, p.361-386(25 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:
Jan Ch. Karlsson (2008): Den smidiga mellanchefen – och andra motståndsberättelser. Gleerups, Malmö. (139 sider)

Samling 2: Det personlige lederskap; rekruttering og integrasjon
* Dyrkorn, Reidulv (1992): Selverkjennelse som styringsfaktor i ledelse. I: Strand, Torodd: Ledelse kan læres. Bedrifts­økonomens Forlag, Oslo, p.113-131 (18 sider)

Filstad, Cathrine (2010): Organisasjonslæring – fra kunnskap til kompetanse. Fagbokforlaget, Bergen (262 sider)

* Moxnes, Paul (2007): Fasett-mennesket: Personlighet og rolle: Et lederopplæringsperspektiv. Forlaget Paul Moxnes, Oslo Kapittel 4, p.81-111 (31 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:
Jakobsen, Cathrine Filstad (2003): Nyansatte i organisasjoner: perspektiver på læring og organisasjons­sosialisering. Abstrakt Forlag, Oslo (220 sider)

Moxnes, Paul (2007): Fasett-mennesket: Personlighet og Rolle: Et lederopplæringsperspektiv. Forlaget Paul Moxnes, Oslo

Skorstad, Espen (2008): Rett person på rett plass: Psykologiske metoder i rekruttering og lederutvikling. Gyldendal Akademisk, Oslo

Samling 3: Ledere, ledelse og ledelsesteori
* Bass, Bernhard M. (2004): Fra transaksjonsledelse til transformasjonsledelse: Å lære å dele en visjon. P,191-205. I: Martinsen, Øyvind L.: Perspektiver på ledelse. Gyldendal Akademisk, Oslo (15 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:
Bolman, Lee G. og Deal, Terrence E. (2009): Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Gyldendal Akademisk, Oslo. 4. utg./siste utgave.

Ekmann, Gunnar (2004): Fra prat til resultat: om lederskap i hverdagen, Abstrakt, Oslo

*** Haaland, Frode Hübertz (2010): Ledelse: Gary A. Yukls ”multiple-linkage”-teori om ledelse i organisasjoner. De Gode Hjelperne, Oslo (38 sider)

Strand, Torodd (2007): Ledelse, Organisasjon og Kultur. Fagbokforlaget, Bergen

Samling 4: Leder- og ledelsesutvikling
*** Dale, Frode & Haaland, Frode Hübertz (2006): Å være ny som leder – for første-, andre-…og n’te gang! Ansvarsforhold og læringsaktiviteter i lederskifter. De Gode Hjelperne, Oslo (44 sider)

Haaland, Frode Hübertz & Dale, Frode (2005): På randen av ledelse: En veiviser i førstegangsledelse. Gyldendal Akademisk, Oslo (205 sider)

* Haaland, Frode Hübertz (1999): Lederutviklingens hoveddimensjoner. Upublisert manuskript. (ca. 21 sider)

** Haaland, Frode Hübertz (1996): Utvikling av lederkompetanse. Veiledning – kunnskap – refleksjon. Høgskolen i Østfold/ASF, Halden, Arbeidsrapport #1(40 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:

Jakobsen, Cathrine Filstad (2003): Nyansatte i organisasjoner: perspektiver på læring og organisasjons­sosialisering. Abstrakt Forlag, Oslo (220 sider)

Samling 7: Det nye arbeidslivet
Jakobsen, Liselotte & Jan Ch Karlsson (1995): ”Värmländska välfärder – ett livsformsperspektiv”, i Bertil Lundberg & Bengt Dahlgren (red.): Ditt Värmland. Välfärder och färdvägar. Karlstad: Länsstyrelsen. p.134-156. (12 sider).

Karlsson, Jan Ch. (2006): “Bra och dålig flexibilitet – en litteraturöversikt.” Arbetsmarknad & Arbetsliv, vol. 12, nr 3, p.135-146 (11 sider).

Karlsson, Jan Ch. 2008: Den smidiga mellanchefen – och andra motståndsberättelser. Gleerups, Malmö (139 sider)

Anbefalt tilleggslitteratur:
Skorstad, Egil J & Ramsdal, Helge (2009): Flexible Organizations and the New Working Life. A European Perspective. Ashgate Publishing, Farnham

Ramsdal, Helge; Skorstad, Egil J. & Strøm, Øystein (2009): Fleksible organisasjoner: alternative strategier og arbeidsmiljømessige konsekvenser. Høgskolen i Østfold, Halden. Rapport 2009:1

Samling 6 og 8: Metode og vitenskapsteori
Aakvaag, Gunnar C. (2008): Moderne sosiologisk teori. Abstrakt forlag, Oslo (365 sider).

Andersen, Svein S. (1997): Case-studier og generalisering. Forskningsstrategi og design. Fagbokforlaget, Oslo. (155 sider)

Lastes ned fra Fronter:
Feyerabend, P. (1979): Against Method: Outline of an Anarchistic Theory of Knowledge, kapitel 5, s. 55-68.

Habermas, Jürgen (1978) Knowledge and Human Interests, Appendix, London: Heimeman, s. 301-350.

Kolakowski, Lesec (1971): Positivist Philosophy, London: Pelican Books, s. 9-18.

Sayer, Andrew (2000): Realism and Social Science, London: SAGE Publications, s. 1-18.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Jakobsen, Dag Ingvar (2000): Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. Høyskoleforlaget, Kristiansand.

Atkinson, Paul & Hammersley, Martyn (1996): Feltmetodikk- Grunnlaget for feltarbeid og feltforskning. Ad Notam Gyldendal, Oslo