SFS40309 Ledelse og styring (Høst 2013–Vår 2014)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet Ledelse/Utdanningsledelse, 30 stp, eller tilsvarende må være bestått.

Undervisningssemester

3. og 4. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført emne kan studentene

• Analysere forholdet mellom en organisasjon og dens omgivelser
• Drøfte relevante organisasjonsetiske problemstillinger
• Beskrive og analysere særtrekk og forskjeller mellom politikk og administrasjon
• Beskrive og analysere særtrekk og forskjeller mellom offentlig og privat virksomhet
• Redegjøre for ulike årsaker til framveksten av populære organisasjonsideer
• Analysere hvilke konsekvenser globalisering og internasjonalisering har for organisasjoner
• Redegjøre for samfunnsøkonomiske grunnbegreper og teorier
• Integrere økonomistyring og kvalitetsledelse som en del av lederens og organisasjonens planverktøy
• Analysere årsaker til og konsekvenser av "organisasjoners skyggesider"
• Kartlegge og analysere hvilke muligheter og begrensninger omgivelsene gir for lederes styring av organisasjoner

Innhold

Etikk og verdistyring er et overordnet perspektiv for denne studieenheten. Oppmerksomheten rettes i stor grad mot organisasjoners rammebetingelser og lederes handlingsrom. Politiske, økonomiske og teknologiske utviklingstendenser og makrotrender vil bli presentert og drøftet i relasjon til organisasjonsatferd. Det tas også opp hvordan organisasjoner forholder seg til den økende grad av internasjonalisering. Studiet retter oppmerksomheten mot særtrekk og likheter i privat og offentlig sektor, og samspillet i offentlig sektor, både mellom ulike nivåer og mellom administrasjon og politikk. Endelig vil vi drøfte i hvilken grad organisasjonsmoter og myter preger livet i organisasjoner, og hvordan man som leder kan forholde seg kritisk og konstruktivt til dette.

Økonomistyring og kvalitetsledelse blir belyst ut fra et makro- og et mikroperspektiv. Vi er opptatt av hvordan økonomistyring og kvalitetsledelse kan utøves i en demokratisk tradisjon samtidig som andre ytre påvirkninger, internasjonalisering og globalisering utfordrer de politiske styringsmuligheter. I en slik situasjon skapes det grobunn for moderne organisasjonsideer som i noen tilfeller (i ettertid) har preg av myter og moter. Dette slår også inn i forståelse for og utøvelse av den mer praktisk rettete økonomistyringen og kvalitetsledelsen. Økonomistyring kan betraktes som resultatrettet virksomhetsplanlegging, med vekt på styring av virksomheters kjerneprosesser. En forutsetning for økonomistyring er blant annet at det finnes gode indikatorer på måloppnåelse.

Sammenhengen mellom organisasjoners formål, strukturer, systemer, produksjonsprosesser og resultater, samt ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget. Hvilke utfordringer og fallgruver står man overfor; hva er målbart og hva må vurderes? I drøftingen av disse spørsmålene kommer vi inn på en rekke spørsmål av vitenskapsteoretisk karakter, som fører oss inn på sentrale samfunnsvitenskapelige diskusjoner av ulike sider ved begrepet rasjonalitet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, oppgaver til gruppearbeid, plenumsdrøftinger og veiledning. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra emnet kan gi fruktbare innfallsvinkler på hverdagen i arbeidslivet, og at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog. Det etableres også faste kollokviegrupper som arbeider mellom samlingene med pensumlitteraturen, gruppeoppgavene og fordypningsoppgavene.

Emnet har åtte hovedtema, og hvert av disse temaene behandles på en av studieårets åtte samlinger. Hvert enkelt tema er forsøkt koplet opp til et tema som er beslektet, slik at det skal være mulig å lage fordypningsoppgaver som omhandler tematikken i samling 1 og 2, 3 og 4, 5 og 6, og 7 og 8. Studentene skriver altså fire slike fordypningsoppgaver, og disse fire oppgavene utgjør emnets arbeidskrav.

Det gis veiledning under arbeidet med fordypningsoppgavene.

Arbeidsomfang

Studentenes samlede arbeidsinnsats i emnet er beregnet til 840 årstimer, hvorav undervisningen i samlingene utgjør 168 årstimer.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• utkastet til den første fordypningsoppgaven skal leveres fredagen etter andre samling
• utkastet til den andre fordypningsoppgaven skal leveres fredagen etter fjerde samling
• utkastet til den tredje fordypningsoppgaven skal leveres fredagen etter sjette samling
• utkastet til den fjerde fordypningsoppgaven skal leveres fredagen etter åttende samling

Frammøteplikt i 75% av undervisningsdagene.

Arbeidskravene må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell mappevurdering:
I løpet av studieåret skal hver student levere inn fire fordypningsoppgaver, hvert på om lag fem A4 sider, og det er disse som legges til grunn for vurdering av eksamenskarakter. Det gis en samlet karakter for de fire innleveringene etter karakterskalaen A - F.

Studentene kan forbedre mappens innhold fram til siste uka av mai.

Ved ny og utsatt eksamen skal alle de fire innleveringene i mappen leveres på nytt. Det gjøres oppmerksom på at kandidaten i disse tilfellene ikke har rett til ny veiledning.

Skriftlig eksamen kan påklages jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, § 18. Ved klage på sensuren, skal hele mappen sensureres på nytt.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering. Resultatene behandles i lærergruppen og i Utvalg for studiekvalitet og internasjonalisering.

Litteratur

Litteraturen er oppdatert 27. juni 2013.

Listen viser fordelingen av pensumet på studieårets åtte samlinger.

Pensumet består av både den skriftlige pensumlitteratur i listen nedenfor, artikler m.v. som vil bli delt ut i samlingene, og forelesningene på samlingene. I tillegg til pensumlitteraturen, omfatter listen nedenfor anbefalt tilleggslitteratur, ut over pensumet. Den skriftlige pensumlitteraturen i listen nedenfor er på vel 2000 sider.

Ledelse og styring (LOS) består nå av følgende samlinger:

1. Etikk og verdistyring (Jan Moren)
2. Bedrifters samfunnsansvar (Juliane Riese)
3. Globalisering og internasjonalisering (Stephen Ackroyd)
4. Myter og moter i organisasjoner (Jan Moren)
5. Økonomistyring i organisasjoner (Arve Negaard)
6. Organisasjoners økonomiske omgivelser (Ivar Jonsson og Kari-Anne Fange)
7. Kvalitets- og styringssystemer i organisasjoner (Jo Ese)
8. Organisasjoners skyggesider (Stephen Ackroyd)

1. ETIKK OG VERDISTYRING. 28., 29. og 30. august.
Foreleser: Jan Moren
Pensumlitteratur:
Lundquist, Lennart (1998). Demokratins väktare. Lund: Studentlitteratur. 265 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Brunsson, Nils (2002). The Organization of Hypocrisy. Oslo: Abstrakt forlag. 235 sider.

Christensen, Tom et. al. (2004). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget 180 sider.

Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen (2003). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget. 215 sider.

Negaard, Arve (2009). ”Om begrepet fleksibilitet”, i Tor Claussen og Jan Ch. Karlsson (red.) Den sköra balansen. Arbetslivet mellan flexibilitet och stabilitet. Växjö: Arbetsliv i omvandling 2009:4

2. BEDRIFTERS SAMFUNNSANSVAR. 25., 26. og 27. september.
Foreleser: Juliane Riese
Pensumlitteratur:
Carson, Siri Granum & Norunn Kosberg (2003), Etisk forretning. Bedriftens samfunnsansvar. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kapittel 1-3 og 6, 120 s.

+ et kompendium med artikler som kan kjøpes i bokhandelen på høgskolen. Kompendiet består av sju artikler:

Freeman, R. E. 2004. The Stakeholder Approach Revisited. Zeitschrift für Wirtschafts- und Unternehmensethik, 5(3): 228-241. 13 s.

Friedman, M. 1970. The Social Responsibility of Business is to Increase its Profits. The New York Times Magazine, September 13, 1970. 4 s. (available on the internet)

Gond J.-P.; Palazzo, G. ; Basu, K. (2009). Reconsidering Instrumental Corporate Social Responsibility through the Mafia Metaphor. Business Ethics Quarterly, 19(1), 57-85. 28 s.

Mintzberg, H. 1983. The Case for Corporate Social Responsibility. The Journal of Business Strategy, 4(2): 3-16. 13 s.

Orlitzky, M., Schmidt, F. L. & Rynes, S. L. 2003. Corporate social and financial performance: A meta-analysis. Organization Studies, 24(3): 403-441. 38 s.

Wei-Skillern, J. 2004. The Evolution of Shell's Stakeholder Approach: A Case Study. Business Ethics Quarterly, 14(4): 713-728. 15 s.

Zadek, S. 2004. The Path to Corporate Responsibility. Harvard Business Review, December: 125-132. 7 s.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Aglietta, M. & Rebérioux, A. 2005. Corporate Governance Adrift: A Critique of Shareholder Value. Cheltenham: Edward Elgar.

Berle, Adolf A. & Means, G. C. 1991. The Modern Corporation and Private Property. Edison, NJ: Transaction Publishers.

Byrne, E. F. 2007. Assessing Arms Makers' Corporate Social Responsibility. Journal of Business Ethics, 74: 201-217.

Carroll, A. B. 1999. Corporate social responsibility. Evolution of a definitional construct. Business & Society, 38: 268-295.

Davis, J. H., Schoorman, F. D. & Donaldson, L., 1997. Toward a Stewardship Theory of Management. Academy of Management Review, 22(1): 20-47.

Donaldson, T. & Preston, L. E. 1995. The Stakeholder Theory of the Corporation: Concepts, Evidence, and Implications. Academy of Management Review, 20(1): 65-91.

Freeman, R. E., Wicks, A. C. & Parmar, B. 2004. Stakeholder Theory and “The Corporate Objective Revisited”. Organization Science, 15(3): 364-369.

Garriga, E. & Melé, D. 2004. Corporate Social Responsibility Theories: Mapping the Territory. Journal of Business Ethics, 53: 51-71.

Lee, M.-D. P. 2008. A review of the theories of corporate social responsibility: Its evolutionary path and the road ahead. International Journal of Management Reviews, 10 (1): 53-73.

Levitt, T. 1958. The Dangers of Social Responsibility. Harvard Business Review, September-October: 41-50.

McWilliams, A. & Siegel, D. 2000. Corporate Social Responsibility and Financial Performance: Correlation or Misspecification? Strategic Management Journal, 21(5): 603-609.

McWilliams, A. & Siegel, D. 2001. Corporate Social Responsibility: A Theory of the Firm Perspective. Academy of Management Review, 26(1): 117-127.

McWilliams, A. & Siegel, D. 2001. Profit-Maximizing Corporate Social Responsibility. Academy of Management Review, 26(4): 504-505.

Mitchell, R. K., Agle, B. R. & Wood, D. J. 1997. Toward a theory of stakeholder identification and salience: Defining the principle of who and what really counts. Academy of Management Review, 22(4): 853-886.

Riese, J. 2008. A Luhmannian in the playground: CSR from a systems-theoretic perspective. In Güler Aras & David Crowther (Eds.), The Gower Handbook of Corporate Governance and Corporate Social Responsibility: 19-36. Farnham/Burlington: Gower.

Sundaram, A. K. & Inkpen, A. C. 2004. The Corporate Objective Revisited. Organization Science, 15(3): 350-363.

Sundaram, A. K. & Inkpen, A. C. 2004a. Stakeholder Theory and “The Corporate Objective Revisited”: A Reply. Organization Science, 15(3): 370-371.

Waddock, S. A. & Graves, S. B. 1997. The corporate social performance-financial performance link. Strategic Management Journal, 18: 303-319.

Windsor, D. 2001. “Corporate Social Responsibility: A Theory of the Firm Perspective” - Some Comments. Academy of Management Review, 26(4): 502-504.

Xenos, N. 1989. Scarcity and Modernity. London/ New York: Routledge.

3. GLOBALISERING OG INTERNASJONALISERING. 23., 24. og 25. oktober.
Foreleser: Stephen Ackroyd (med assistanse av Jan Moren).
Pensumlitteratur:
Jones, Andrew (2010). Globalization - Key Thinkers. London: Polity Press. 245 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Bauman, Zygmunt (1998). Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser. Oslo: Vidarforlaget. Erasmus-serien bind 6 140 sider.

Claes, Dag Harald, Helge Hveem og Bent Sofus Tanøy (2012). Global økonomi, krise og politisk styring, 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget.

Claussen, Tor (2006). “Reflections on the Relation between Flexibilitiy, Globalisation and Working Life” in E. Skorstad and H. Ramsdal; Facets of Flexibility. Halden: Østfold University College. 23 sider.

Claussen, Tor (2009). ”On Flexibility, Globalization and Working Life” i Egil J. Skorstad and Helge Ramsdal "Flexible Organizations and the New Working Life A European Perspective". Ashgate. 24 sider

Fleming, D. (ed.) (1998). Global Rede?ning of Working Life. Nord 1998:12. 250 sider

Hylland Eriksen, Thomas (2008) "Globalisering. Åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforlaget. 205 sider

Hirst, Paul, Grahame Thompson og Simon Bromley (2009). Globalisation in Question. 3. utgave. Cambridge: Polity Press. 246 sider.

Østerud, Øyvind (1999). Globaliseringen og nasjonalstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 191 sider.

4. MYTER OG MOTER I ORGANISASJONER. 20., 21. og 22. november.
Foreleser: Jan Moren
Pensumlitteratur:
Røvik, Kjell Arne (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 3, 10, 12, 13 og 15. 180 sider.

Brunsson, Nils (2006). Mechanisms of hope. Maintaining the Dream of the Rational Organization. København, Oslo og Malmø: Copenhagen Business School Press. Kapittel 1-2, og 9-10. 94 sider

Anbefalt tilleggslitteratur:
Brunsson, Nils (2006). Mechanisms of Hope. Maintaining the Dream of the Rational Organization. København Oslo Malmö : Copenhagen Business School Press. Kapittel 3-8.

Brunsson, Nils og Bengt Jacobsson (red.) (1998). Standardisering. Stockholm: Nerenius og Santerus Forlag. 220 sider

Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness, Kjell Arne Røvik (2004). ”Kapittel 4: Myteperspektivet”, i Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider.

Christensen, Tom og Per Lægreid (2001). "New Public Management i den norske statsforvaltningen", i Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) Den fragmenterte staten. Oslo: Gyldendal. 20 sider.

Røvik, Kjell Arne (1998). Moderne organisasjoner: Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget. 290 sider.

5. ØKONOMISTYRING I ORGANISASJONER. 22., 23. og 24. januar
Foreleser: Arve Negaard
Pensumlitteratur:
Kolstad Hansen, Svein og Arve Negaard (2006). Økonomi på tvers. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Anbefalt litteratur: Blir annonsert i løpet av høsten 2013

6. ORGANISASJONERS ØKONOMISKE OMGIVELSER. 26., 27. 28. februar
Foreleser: Ivar Jonsson og Kari-Anne Fange
Pensumlitteratur:
Ringstad, Vidar (2007). Samfunnsøkonomi og sunn fornuft. Oslo: Cappelen. 404 sider.

Anbefalt litteratur:
Isachsen, Arne J. (2002). Hva gjør Oljepengene med oss? Kapittel 1, 4 og 8. Oslo: Cappelen.

Røed Larsen, Erling (2004). Alt du vil vite om Samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om. Oslo: Gyldendal akademiske. 277 sider.

Tranøy, Bent Sofus (2006): Markedets makt over sinnene. Oslo. Aschehoug. 250 sider.

7. KVALITETS- OG STYRINGSSYSTEMER I ORGANISASJONER. 26., 27. og 28. mars
Foreleser: Jo Ese.
Pensumlitteratur:
Aasland et. al. (2011). Kvalitet og kvalitetsopplevelse. Oslo: Fagbokforlaget (101 sider).

Aune, Asbjørn (2000). Kvalitetsdrevet ledelse – kvalitetsstyrte bedrifter. Oslo: Gyldendal akademisk. Del 1, 2 og 3 (161 sider)

+ et kompendium med artikler som kan kjøpes i bokhandelen på høgskolen. Kompendiet består av tre artikler:

Brunsson, Nils (1998). «Standardisering som sosial form», i Standardisering. Stockholm: Nerenius & Santérus Förlag.

Brunsson, Nils og Bengt Jacobsson (1998). «Den viktiga standardiseringen», i Standardisering. Stockholm: Nerenius & Santérus Förlag.

Power, Michael (2000). “The Audit Explotion”. I The Audit Society. Rituals of Verification. (side 1-14) Oxford: Oxford University Press. “The Audit Explotion”. (14 sider)

Anbefalt litteratur:
Brunsson, Nils og Bengt Jacobsson (1998). Standardisering. Stockholm: Nerenius & Santérus Förlag. Kapittel 1-2, 7-11. (138 sider).

Helse- og omsorgsdepartementet (2003). Lov om statlig tilsyn med helsetjenesten.
http://www.lovdata.no/all/nl-19840330-015.html

Helse- og omsorgsdepartementet (2006). Forskrift om internkontroll i sosial- og helsetjenesten.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20021220-1731.html

Helse- og omsorgsdepartementet (2003). Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene
http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030627-0792.html

Høgskolen i Østfold (2011): Prinsippbeskrivelse for kvalitetssystemet.

ISO 9000 Systemer for kvalitetsstyring – Grunntrekk og terminologi (32 sider)

ISO 9001 Systemer for kvalitetsstyring – Krav (26 sider)

ISO 9004 Systemer for kvalitetsstyring – Retningslinjer for prestasjonsforbedringer (65 sider)

ISO 10005 Systemer for kvalitetsstyring – Retningslinjer for kvalitetsplaner (15 sider)

ISO 10013 Retningslinjer for dokumentasjon av system for kvalitetsstyring (20 sider)

Kunnskapsdepartementet (2010): Universitets- og høgskoleloven § 1-6. http://www.lovdata.no/all/hl-20050401-015.html

Kunnskapsdepartementet (2010): Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning § 1 og 2. http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20100201-0096.html

Kunnskapsdepartementet (2011): Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning kapittel 1 og 3.
http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20110127-0297.html

8. ORGANISASJONERS SKYGGESIDER. 23., 24. og 25. april.
Foreleser: Stephen Ackroyd (med assistanse av Jan Moren)
Pensumlitteratur:
Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (1999). Organizational Misbehaviour. London: SAGE Publications. 165 sider.

+ et kompendium med artikler som kan kjøpes i bokhandelen på høgskolen. Kompendiet er på 117 sider og består av følgende fem artikler:

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). ”The Good, the Bad, and the Ugly”, kapittel 7 i Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 33 sider.

Edwards, Marissa S. og Jerald Greenberg (2010). ”What Is Insidious Workplace Behavior?”, kapittel 1 i Gerald Greenberg (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 25 sider.

Roy, D. F. (1960/1973). ”Banana time: job satisfaction and informal interaction” i Salomonsen & Thompson (red.) People and Organizations. London: Longman. 16 sider.

Scott, W. Richard (2003). ”Kapittel 12: Organizational Pathologies” i Organizations: Rational, Natural and Open Systems. 5. utgave. New Jersey: Prentice Hall.

Aas, Berit (1979). ”De 5 hersketeknikker” i Årbok for kvinderet 4:55-88. 34 sider.

Anbefalt litteratur:
Ehrenreich, Barbara (2005/2007). Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen. Oslo: Oktober Politikk. 280 sider.

Greenberg, Gerald (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 350 sider.

Griffin, Ricky W. & Anne M. O’Leary-Kelly (red.) (2004). The Dark side of Organizational Behavior. San Francisco: Wiley & Sons. 500 sider.

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 320 sider.