SFS10308 Offentlig politikk og administrasjon med komparativ politikk (Vår 2012)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

• Obligatorisk emne i statsvitenskap årsstudium.
• Profileringsemne i Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, profilering statsvitenskap.
• Del av 60 studiepoengsenhet som kan inngå i Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur.

Undervisningssemester

• Statsvitenskap årsstudium: 2. semester (vår).
• Bachelorstudiet i økonomi og administrasjon, profilering statsvitenskap: 6. semester (vår).
• Bachelorstudiet i samfunn, språk og kultur: 2., 4. eller 6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

KUNNSKAP
Studentene har innsikt i hvordan vårt politisk-administrative system fungerer på lokalt, nasjonalt og internasjonalt nivå. Studentene har innsikt i grunnleggende policy- og institusjonsanalyser og velferdsstatens idégrunnlag.
Studentene har dessuten kunnskap om politiske partier og ulike valgordninger.

FERDIGHETER
Stduentene er i stand til å kunne reflektere over sentrale statsvitenskapelige problemstillinger.

GENERELL KOMPETANSE
Studentene har generell analytisk kompetanse og god oversikt over fagområdet offentlig politikk og administrasjon.

Innhold

Emnet gir en innføring i teorier og grunnbegreper om maktfordeling og politisk analyse. Sentrale temaer er politiske og administrative institusjoner og prosesser. Storting, regjering, domstolene og EU-institusjonene er viktige i denne sammenhengen. Forvaltningens rolle i det politiske systemet står sentralt.

Det gis en ganske omfattende innføring i noen relevante modeller i rational/public choice teori herunder konstitusjonell politisk økonomi og andre ideer om konstitusjonelt demokrati. Det gis innføring i hva det vil si at vi lever i et demokrati, rettsstat, korporatisme, samt andre institusjonelle tilnærminger til offentlig politikk og administrasjon. Det gis en innføring i byråkratiteori.

Komparativ politikkdelen inneholder i dette emnet stoff om valg, valgordninger, politiske partier i Europa, politiske skillelinjer, politikk i utvalgte europeisk land og velferdsstaten i europeisk perspektiv.

Undervisnings- og læringsformer

Anvendelse av teoretiske perspektiver og begreper på dagsaktuelle problemstillinger jobbes med gjennom ulike typer studentarbeider. Individuell veiledning og oppfølging vil bli gitt på innleveringsoppgaver. På undervisningsplanene settes det av tid til kollokvier. Disse forutsettes lagt opp og organisert av studentene. Undervisningsspråk er norsk.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Individuell skriftlig innlevering (maks. 5 sider). Oppgaven fra faglærer kan bestå av ett eller flere delspørsmål, som alle skal besvares.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell, fire timers skriftlig eksamen. Ingen hjelpemidler tillatt. Karakterskala A - F. 

Evaluering av emnet

Emnet evalueres to ganger hvert semester; en gang ved midtsemesterevaluering, som foretas muntlig ved møte mellom tillitsvalgte studenter og koordinator og/eller studieleder, og en gang som skriftlig sluttevaluering.
Resultatene diskuteres i lærergruppe og lokalt studiekvalitetsutvalg.

Litteratur

Sist oppdatert 12.12.2011.

Bøker:

Christensen, Tom, Morten Egeberg, Helge O. Larsen, Per Lægreid og Paul G. Roness (2010) Forvaltning og politikk, 3. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4, 6-8, 10-11. (174 s)

Hatland, Aksel, Stein Kuhnle og Tor I. Romøren (red) (2001): Den norske velferdsstaten, 3. utgave. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 1, 2, 4. (65 s)

Heidar, Knut, Einar Berntzen, Elisabeth Bakkke m.fl. (2008) Politikk i Europa. Partier, regjeringsmakt, styreform. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1-4, 7, 13-14, 16, 18. (160 s)

Hindmoor, Andrew (2006): Rational Choice. London: Palgrave. (ca. 200 s)

Nordby, Trond (2004), I politikkens sentrum. Variajoner i Stortingets makt 1814-2004, Oslo: Universitetsforlaget (269 s.)

Rommetvedt, Hilmar (2002), Politikkens allmenngjøring og den ny-pluralistiske parlamentarismen, Oslo: Universitetsforlaget (132 s.)

Østerud, Øyvind (2007), Statsvitenskap. Innføring i politisk analyse, 4. utg., Oslo: Universitetsforlaget: 61-109. (48 s.)

(1048 sider)

I kompendium:

Aardal, Bernt (2010), "Den norske stortingsvalgordningen og dens politiske konsekvenser", Norsk Statsvitenskapelig Tidsskrift 26, 2: 75-103. (29 s)

Egeberg, Morten (2003) "How bureaucratic structure matters: an organizational perspective", i B. Guy Peters og Jon Pierre, Handbook of Public Administration, ss. 116-26. London: Sage. (11 s)

Heidar, Knut og Jo Saglie (2002) Hva skjer med partiene? Oslo: Gyldendal. Kap. 2 "Det nye nettverkspartiet?" (22 sider).

Hall, Peter A. og Rosemary C.R. Taylor (1996), "Political science and the three new institutionalisms", Political Studies 44, 5: 936-57. (22 s)

Jacobsen, Knut Dahl (1960) "Lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet i sentraladministrasjonen", Tidsskrift for samfunnsforskning 1, 4: 231-248. (18 s) Tilgjengelig på http://www.pacem.no/2008/2/1forvaltningsetikk/4jacobsen/

Kingdon, John W. (1984) Agendas, Alternatives and Public Policies. Boston: Little Brown & Co. Kap. 8. (30 s)

March, James G. og Johan P. Olsen (2006) "Elaborating the 'new institutionalism'", i R.A.W. Rhodes, Sarah A. Binder og Bert A. Rockman (red.) The Oxford Handbook of Political Institutions, Oxford: Oxford University Press, ss. 3-20. (18 s)

Mair, Peter og Cas Mudde (1998): 'The party family and its study', Annual review of political science 1: 211-29. (19 s)

Nordby, Trond (2010), Grunnlov og styreform. Norge 1814-2010, Oslo: Universitetsforlaget:86-12. (26 s.)

NOU 2003:19, Makt og demokrati, sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen, kap. 2-7. (26 s) Tilgjengelig på http://www.regjeringen.no/Rpub/NOU/20032003/019/PDFS/NOU200320030019000DDDPDFS.pdf

(221 sider)