SFS40309 Ledelse og styring (Høst 2011–Vår 2012)

Fakta om emnet

Studiepoeng:
30
Ansvarlig avdeling:
Avdeling for økonomi, språk og samfunnsfag
Emneansvarlig:
Jan Moren
Undervisningsspråk:
Norsk
Varighet:
1 år

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram


Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Emnet Ledelse, 30 stp, eller tilsvarende må være bestått.

Undervisningssemester


3. og 4. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagers samlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført utdanning kan studentene

  • analysere relevante organisasjonsetiske problemstillinger
  • integrere økonomistyring og kvalitetsledelse som en del av lederens og organisasjonens planverktøy

Etter gjennomført utdanning er studentene

  • i stand til å kartlegge og analysere hvilke muligheter og begrensninger omgivelsene gir for organisasjonens og lederens utfoldelsesmuligheter
  • kjent med og kan forholde seg til konstruktivt kritisk til planleggingens muligheter og begrensninger.

Innhold

Etikk og verdistyring er et overordnet perspektiv for denne studieenheten. Oppmerksomheten rettes mot det som kan beskrives som det organisatoriske handlingsrom. Makrotrender i samfunnet, politiske, økonomiske og teknologiske utviklingstendenser vil bli presentert og drøftet i relasjon til organisasjonsatferd. I tillegg vil det tas opp hvordan organisasjoner forholder seg til den økende grad av internasjonalisering.
Studiet retter oppmerksomheten mot særtrekk og likheter i privat og offentlig sektor, og samspillet i offentlig sektor, både mellom ulike nivå og mellom administrasjon og politikk. Endelig vil vi drøfte i hvilken grad organisasjonsmoter og myter preger livet i organisasjoner, og hvordan man som leder kan forholde seg kritisk og konstruktivt til dette.

Økonomistyring og kvalitetsledelse blir belyst ut fra et makro- og et mikroperspektiv. Vi er opptatt av hvordan økonomistyring og kvalitetsledelse kan utøves i en demokratisk tradisjon samtidig som andre ytre påvirkninger, internasjonalisering og globalisering utfordrer de politiske styringsmuligheter. I en slik situasjon skapes det grobunn for moderne organisasjonsteorier som for noens vedkommende (i ettertid) har preg av myter og moter. Dette slår også inn i forståelse for og utøvelse av den mer praktisk rettete økonomistyringen og kvalitetsledelsen. Økonomistyring kan betraktes som resultatrettet virksomhetsplanlegging, med vekt på styring av virksomheters kjerneprosesser. En forutsetning for økonomistyring er blant annet at man har gode indikatorer på måloppnåelse.

Sammenhengen mellom organisasjoners formål, strukturer, systemer, produksjonsprosesser og resultater, samt ulike styrings- og kontrollfunksjoner i organisasjonen er et sentralt tema. Like sentralt vil det være å presentere hvilke krav som stilles til kunnskapsgrunnlaget. Hvilke utfordringer og fallgruver står man overfor; hva er målbart og hva må vurderes? Det legges vekt på tradisjonell planleggingsteori og metode samt vitenskapsteoretisk diskusjon av begrepet rasjonalitet.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen veksler mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser, plenumsdrøftinger og veiledning. Opplegget legger stor vekt på å dyktiggjøre studentenes verbale egenskaper, og i undervisningen vil det derfor bli lagt vekt på muntlige fremføringer. Koplingen mellom studentenes yrkesaktivitet og studium er av stor betydning. Det forutsettes at innsikt fra studiet kontinuerlig kan pløyes inn i hverdagen og tilsvarende at erfaringer fra arbeidsplassen kan berike undervisningen. Dette stiller store krav til studentenes egenaktivitet og til dialog.

Emnet har fire hovedtema. Hvert hovedtema behandles i to samlinger. Studentene skriver fire refleksjonsnotater, til hovedtemaene for hver av de fire dobbeltsamlingene.

Det etableres faste kollokviegrupper som arbeider mellom samlingene med pensumlitteraturen og refleksjonsnotatene.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

  • utkast til det første refleksjonsnotatet skal leveres før andre samling
  • utkast til det andre refleksjonsnotatet skal leveres før tredje samling
  • utkast til det tredje refleksjonsnotatet skal leveres før femte samling
  • utkast til det fjerde refleksjonsnotatet skal leveres før syvende samling

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Mappevurdering:
Det benyttes mappevurdering. I løpet av studieåret skal hver student levere inn fire refleksjonsnotater, hvert på tre til fem A4 sider, som legges til grunn for vurdering. Det gis en samlet karakter for de fire innleveringene etter karakterskalaen A - F.

Studentene kan forbedre refleksjonsnotatene frem til 10. mai.

Ved ny og utsatt eksamen skal alle de fire innleveringene i mappen leveres på nytt.

Skriftlig eksamen kan påklages jfr. Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Østfold, §18. Ved klage på sensuren, skal hele mappen sensureres på nytt.

Det gjøres oppmerksom på at kandidaten i disse tilfellene ikke har rett til ny veiledning.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering. Resultatene behandles i lærergruppen og i programrådet.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 15. juni 2011. Med forbehold om endringer fram til semesterstart.

1. ETIKK OG VERDISTYRING.

21., 22. og 23. september 2011.

Pensumlitteratur:
Lundquist, Lennart (1998). Demokratins väktare. Lund: Studentlitteratur. 265 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Brunsson, Nils (2002). The Organization of Hypocrisy. Oslo: Abstrakt forlag. 235 sider.

Christensen, Tom et. al. (2004). Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget 180 sider.

Johansen, Kjell Eyvind og Arne Johan Vetlesen (2003). Innføring i etikk. Oslo: Universitetsforlaget. 215 sider.

Negaard, Arve (2009). ”Om begrepet fleksibilitet”, i Tor Claussen og Jan Ch. Karlsson (red.) Den sköra balansen. Arbetslivet mellan flexibilitet och stabilitet. Växjö: Arbetsliv i omvandling 2009:4.

 

2. ADMINISTRASJONENS MAKT. 26., 27. og 28. oktober 2011.

Pensumlitteratur:
Jacobsen, Dag Ingvar (2001). Administrasjonens makt. Om forholdet mellom politikk og administrasjon. Bergen: Fagbokforlaget. 248 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur:
Østerud, Øyvind, Fredrik Engelstad, Per Selle (2003). Makten og demokratiet. Del IV. Oslo: Gyldendal Akademisk. 52 sider.

Christensen, Tom, et. al. (2007). Forvaltning og politikk. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. 249 sider.

Offerdal, Audun (1992). Den politiske kommunen. Oslo: Det Norske Samlaget. 120 sider.

 

3. MYTER OG MOTER I ORGANISASJONER. 16., 17. og 18. november 2011.

Pensumlitteratur:
Røvik, Kjell Arne (2007). Trender og translasjoner. Ideer som former det 21. århundrets organisasjon. Oslo: Universitetsforlaget. Kapittel 2, 3, 10, 12, 13 og 15. 180 sider.

Brunsson, Nils (2006). Mechanisms of hope. Maintaining the Dream of the Rational Organization. København, Oslo og Malmø: Copenhagen Business School Press. Kapittel 1-2, og 9-10. 94 sider

Anbefalt tilleggslitteratur:
Brunsson, Nils (2006). Mechanisms of Hope. Maintaining the Dream of the Rational Organization. København Oslo Malmö : Copenhagen Business School Press. Kapittel 3-8.

Brunsson, Nils og Bengt Jacobsson (red.) (1998). Standardisering. Stockholm: Nerenius og Santerus Forlag. 220 sider

Christensen, Tom, Per Lægreid, Paul G. Roness, Kjell Arne Røvik (2004). ”Kapittel 4: Myteperspektivet”, i Organisasjonsteori for offentlig sektor. Oslo: Universitetsforlaget. 20 sider.

Christensen, Tom og Per Lægreid (2001). "New Public Management i den norske statsforvaltningen", i Tranøy, Bent Sofus og Øyvind Østerud (red.) Den fragmenterte staten. Oslo: Gyldendal. 20 sider.

Røvik, Kjell Arne (1998). Moderne organisasjoner: Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget. 290 sider.

 

4. GLOBALISERING OG INTERNASJONALISERING. 14., 15. og 16. desember 2011. 

Pensumlitteratur:

Hirst, Paul, Grahame Thompson og Simon Bromley (2009). Globalisation in Question. 3. utgave. Cambridge: Polity Press. 246 sider.

Anbefalt tilleggslitteratur:

Østerud, Øyvind.(1999) Globaliseringen og nasjonalstaten. Oslo: Ad Notam Gyldendal. 191 sider.

Tor Claussen (2006). “Reflections on the Relation between Flexibilitiy, Globalisation and Working Life” in E. Skorstad and H. Ramsdal; Facets of Flexibility. Halden: Østfold University College. 23 sider.

Thomas Hylland Eriksen (2008) "Globalisering. Åtte nøkkelbegreper. Oslo: Universitetsforlaget. 205 sider

Fleming, D. (ed.) (1998). Global Rede?ning of Working Life. Nord 1998:12. 250 sider

Tor Claussen (2009) ”On Flexibility, Globalization and Working Life” i Egil J. Skorstad and Helge Ramsdal "Flexible Organizations and the New Working Life A European Perspective". Ashgate. 24 sider

Zygmunt Bauman (1998). Globaliseringen og dens menneskelige konsekvenser. Oslo: Vidarforlaget. Erasmus-serien bind 6 140 sider.

 

5. ORGANISASJONERS SKYGGESIDER. 18., 19. og 20. januar 2012.

Pensumlitteratur:
Ackroyd, Stephen og Paul Thompson (1999). Organizational Misbehaviour. London: SAGE Publications. 165 sider.

 + et kompendium med artikler som kan kjøpes i bokhandelen på Høgskolen fra 1. september 2011.  Kompendiet er på 117 sider og består av følgende fem artikler:

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). ”The Good, the Bad, and the Ugly”, kapittel 7 i Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 33 sider.

Edwards, Marissa S. og Jerald Greenberg (2010). ”What Is Insidious Workplace Behavior?”, kapittel 1 i Gerald Greenberg (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 25 sider. 

Roy, D. F. (1960/1973). ”Banana time: job satisfaction and informal interaction” i Salomonsen & Thompson (red.) People and Organizations. London: Longman. 16 sider.                                           

Scott, W. Richard (2003). ”Kapittel 12: Organizational Pathologies” i Organizations: Rational, Natural and Open Systems. 5. utgave. New Jersey: Prentice Hall.

Aas, Berit (1979). ”De 5 hersketeknikker” i Årbok for kvinderet 4:55-88. 34 sider.

Anbefalt litteratur:
Ehrenreich, Barbara (2005/2007). Lokket og lurt. På (forgjeves) jakt etter den amerikanske drømmen. Oslo: Oktober Politikk. 280 sider.                                                                                        

Greenberg, Gerald (red.) Insidious Workplace Behavior. New York: Routledge. 350 sider.                          

Griffin, Ricky W. & Anne M. O’Leary-Kelly (red.) (2004). The Dark side of Organizational Behavior. San Francisco: Wiley & Sons. 500 sider.                                                                         

Buchanan, David A. og Richard J. Badham (2008). Power, Politics, and Organizational Change. London: Sage Publications. 320 sider.

 

6. ORGANISASJONERS ØKONOMISKE OMGIVELSER. 15., 16. og 17. februar 2012.

Pensumlitteratur:

Ringstad, Vidar (2007). Samfunnsøkonomi og sunn fornuft. Oslo: Cappelen. 404 sider.

Anbefalt litteratur:
Isachsen, Arne J. (2002). Hva gjør Oljepengene med oss? Kapittel 1, 4 og 8. Oslo: Cappelen.

Røed Larsen, Erling (2004). Alt du vil vite om Samfunnsøkonomi, men aldri har våget å spørre om. Oslo: Gyldendal akademiske. 277 sider.

Tranøy, Bent Sofus (2006): Markedets makt over sinnene. Oslo. Aschehoug. 250 sider.

 

7. STYRINGSSYSTEMER I ORGANISASJONER. 14., 15. og 16. mars 2012

Pensumlitteratur: Blir klart i løpet av høsten 2011!

 

8. ORGANISASJON, KULTUR OG LEDELSE. 18., 19. og 20. april 2012.

Strand, Torodd (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utgave. Kapittel 1, 3, 6-12 og 21. Ca 280 sider. 

Anbefalt litteratur:
Strand, Torodd (2007). Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utgave. Kapittel 2, 4-5 og 13-20. Ca 290 sider. 

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2024 02:52:04