SFS40103 Ledelse (Høst 2010–Vår 2011)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i masterstudiet i organisasjon og ledelse.

Forkunnskapskrav utover opptakskrav

Ingen forkunnskaper utenom studiets gjeldende opptakskrav.

Undervisningssemester

1. og 2. semester (høst og vår). Deltid med åtte tre-dagerssamlinger totalt i høst- og vårsemesteret.

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Etter gjennomført utdanning skal studentene

• være i stand til å redegjøre for forskjellene mellom egenskapsforklaringer, relasjonelle forklaringsmåter og strukturelle eller kontekstuelle forklaringsmåter
• kunne anvende ulike analytiske perspektiver på samhandling i organisasjoner
• være i stand til å forstå forholdet mellom begrepene effektivitet, rasjonalitet og legitimitet og hvilken betydning disse begrepene har for organisasjonens interne og eksterne relasjoner
• ha en bred forståelse av fenomenene makt, autoritet og innflytelse og hvordan disse kan lokaliseres i arbeidslivet
• kunne forstå tidsbegrepet som sosialt og historisk bestemt og hvilken betydning det dermed har for vår måte å erfare på
• kunne gjøre rede for hva delegering er, og hvilken rolle delegering kan spille i utviklingen av organisasjoner
• kunne redegjøre for hva kommunikasjon er
• kunne gjøre rede for de deler av lov-, regel- og avtaleverket som direkte har betydning for arbeids- og arbeidsmiljøforholdene
• kunne forstå de mekanismer som virker i en gruppedynamisk prosess, og som ledere vite hvordan man skal kunne styre denne
• være i stand til å lokalisere forutsetningene for teambygging i en organisasjon
• være i stand til å forstå det vanskelige samarbeidet, særlig på tvers av organisasjoner
• kunne gjøre rede for hovedperspektivene innenfor feltet organisasjon og kjønn
• kunne gjøre rede for ulike organisasjonsmodeller og de historiske betingelser for fremveksten av disse
• kunne gjøre rede for arbeidslivsrelasjoner i et historisk perspektiv.
  
  

Innhold

Det legges vekt på

å plassere temaet ledelse innenfor et organisasjonsteoretisk og organisasjonsanalytisk rammeverk. Ledelse utøves i situasjoner og organisasjoner der endringer i og press fra omgivelsene får stadig større føringer for utøvelsen av ledelse. Slike endringer og press, blant annet økte krav til kostnadseffektivitet, setter også press på organisasjonens interne strukturer og prosesser. Krav til omorganisering og omstillinger øker behovet for kompetanse i samhandling generelt, med særlig vekt på krav til forståelse av kommunikasjon og dermed kommunikative ferdigheter, konflikters årsaker, dynamikk og løsninger.

å presentere ulike perspektiver på organisasjoner og hendelser i organisasjoner. Eksempelvis vil perspektiver presenteres kronologisk etter inndelingen modernistiske, symbolsk-fortolkende og postmodernistiske, men også tematisk etter inndelingen strukturelle, menneskelige relasjoner (HR), politiske og symbolske.

å belyse endringer i organisasjonsdesign og hvordan disse er historisk betinget. Videre legges det vekt på å belyse sammenhengen mellom organisasjoners formål, struktur og prosesser.

å utvikle ferdigheter til å analysere makt- og autoritetsforhold i organisasjoner, slik at man blir bevisst hvilke ulike kilder til makt som finnes og hvordan man kan påvirke organisasjonen i ønsket retning ved å utnytte samspillet mellom ulike påvirkningskilder. Analyse av tid som sosialt fenomen, delegering og myndiggjøring (empowerment) gir grunnlag for utvikling av analytiske ferdigheter og endring av praksis i egen organisasjon.

organisasjonens mikroprosesser, det vil si den nære og hverdagslige samhandlingen mellom organisasjonsmedlemmene, i og mellom grupper, på tvers av avdelinger/etater og organisasjoner. Temaet består derfor av ulike sosiologiske og sosialpsykologiske handlingsteorier som det teoretiske grunnlag.

å utvikle praktiske ferdigheter på basis av teoretiske innsikter og tidligere erfaringer. Konflikt, forhandling og teambygging er eksempler på områder hvor utvikling av praktiske ferdigheter skjer i lys av utvidete perspektiver på årsaker, funksjoner, hensikter og hvordan vi mennesker sosialt konstruerer vår virkelighet.

å få frem forskjellen mellom begrepene kjønn og genus og hvilken betydning disse forskjellene har i studiet av kjønnsrelaterte problemstillinger. Det legges blant annet vekt på å få frem sammenhengen mellom kjønn, makt og organisasjon.

Undervisnings- og læringsformer

Undervisningen vil veksle mellom forelesninger, gruppearbeid, øvelser og plenums­diskusjoner. Tematisk innhold og behandlingsmåte vil, der det er mulig, bli fastlagt i samarbeid med deltakerne, og så langt som mulig ta utgangspunkt i de problemstillingene som deltakerne møter i sitt daglige arbeid.

Emnet forutsetter stor egeninnsats fra studentenes side både på og utenom samlingene. Dette omfatter gjennomgang av litteratur som har tilknytning til studiet og gjennomføring av øvelser og undersøkelser. Det blir organisert arbeidsgrupper for å løse oppgaver, arbeide med litteraturstudier etc. i fellesskap mellom samlingene.

Et bærende element i dette emnet utgjøres av et større prosjektarbeid på 15 studiepoeng. Prosjektet bør ha tilknytning til og være til nytte for studentenes eget arbeidsområde og organisasjon. Temaet skal fortrinnsvis fastsettes i samarbeid med arbeidsgiver. Besvarelsen må imidlertid ha tilstrekkelig bredde i forhold til det som er hovedsiktemålet med programmet. Blant annet bør man kunne vise hvordan faglig utvikling kan bidra til en mer effektiv problemløs­ning. Prosjektarbeidet kan enten gjøres individuelt eller i samarbeid med flere.

Det vil bli avsatt tid til diskusjon av prosjektarbeid under samlingene. Individuell veiledning fra lærerstaben vil bli gitt under gjennomføringen av prosjektarbeidet, men utenfor samlingene.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Innen tredje samling skal det leveres forslag til problemstilling, mulige teoretiske perspektiver, metode og tidsplan for prosjektoppgaven.
• Innen fjerde samling skal det leveres et presisert forslag til problemstilling samt forslag til intervjuguide og/eller spørreskjema.
• Innen femte samling skal det foreligge et førsteutkast til metodekapittel.
• Innen sjette samling skal all datainnsamling være gjennomført.

Disse arbeidskravene må være gjennomført og godkjent for at studentene skal kunne fortsette med prosjektoppgaven, og fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Sluttvurdering: Skriftlig prosjektoppgave og muntlig eksamen.

Emnet vurderes ved en skriftlig prosjektoppgave, individuell eller i gruppe på to, samt en individuell muntlig eksamen.

 

For å kunne gå opp til muntlig eksamen, må prosjektoppgaven være bestått. Det gis en samlet helhetlig karakter for prosjektoppgaven og muntlig eksamen.

 

Dersom en kandidat ønsker å forbedre sin karakter, kan dette gjøres på to måter:

1. Kandidaten kan gå opp til ny muntlig eksamen basert på den samme prosjektoppgaven som ved forrige eksamen.
2. Kandidaten kan levere inn en ny prosjektoppgave samt avlegge muntlig eksamen.

Det gjøres oppmerksom på at kandidaten i disse tilfellene ikke har rett til veiledning.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres gjennom underveisevaluering og en sluttevaluering. Resultatene behandles i lærergruppen og i programrådet.

Litteratur

Pensum utgjøres av både litteratur og forelesninger. Størrelsen på det skriftlige pensum i Ledelse er fastsatt til ca. 2000 sider.

Generelt:
Bolman, Lee G. og  Deal, Terrence E.: Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk 4. utg. 2009. 515 sider.

Anbefalt litteratur:
Strand, Torodd: Ledelse, organisasjon og kultur. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget 2007, del I og III. 373 sider.

Hatch, Mary Jo: Organisasjonsteori: Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag 2001. 400 sider

Scott, W. Richard: Organizations: Rational, Natural and Open Systems,  5. utg., New Jersey: Prentice Hall 2003. 370 sider 

Metode:
Jacobsen, Dag Ingvar: Hvordan gjennomføre undersøkelser? Innføring i samfunnsvitenskapelig metode. 2.utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2005. 400 sider

Anbefalt litteratur:                  
Kvale, Steinar, Brinkmann, Svend: Det kvalitative forskningsintervju. Gyldendal Akademisk 2009 (344 sider).

Ryen, Anne: Det kvalitative intervjuet. Fra vitenskapsteori til feltarbeid. Bergen: Fagbokforlaget 2002. 282 sider.

Repstad, Pål: Mellom nærhet og distanse. Oslo: Universitetsforlaget 2007. 160 sider.

Høst:
Røvik, Kjell Arne: ”Institusjonaliserte organisasjonsoppskrifter”, kap.1 i Røvik, Kjell Arne: Moderne organisasjoner. Trender i organisasjonstenkningen ved tusenårsskiftet. Bergen: Fagbokforlaget 1998. 17 sider (Kopisamling 1)

Flaa m.fl.: "Organisasjoners målsetting", kap.7 i Flaa m.fl.: Innføring i organisasjonsteori. Oslo: Universitetsforlaget 1995, 16 sider. (Kopisamling 1)

Gundersen, Tom Bjørge: ”Fra egenart til styringsform“, kap. 1 i Björk og Bjørkquist (red.): Mellom plikt og rett – tanker om og arbeid med Kvalitetsreformen ved Avdeling for  samfunnsfag og fremmedspråk.  Høgskolen i Østfold 2003. 22 sider (Kopisamling 1)

Ry Nielsen J.C./ Ry, Morten: Anderledes tanker om Leavitt – en klassiker i ny belysning, Nyt fra Samfundsvidenskaberne, København 2002-09-20. 39 sider.

Skorstad, Egil J.: Organisasjonsformer – kontinuitet eller forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk 2004.
Alle kapitler unntatt 5 og 9. 260 sider.

Anbefalt litteratur:
Lysgaard, Sverre: Arbeiderkollektivet.  3. utgave 2001. Oslo: Universitetsforlaget. 318 sider.

Vår:
Wahl, Anna, Holgersson, Charlotte, Höök, Pia og Linghag, Sophie: Det ordnar sig. Teorier om organisation och kön, Lund: Studentlitteratur 2001. 226 sider (+ et kompendium).

Skorstad, Egil J.: Organisasjonsformer – kontinuitet eller forandring. Oslo: Gyldendal Akademisk 2004. 
Kapitler 5 og 9. 60 sider.

Anbefalt litteratur:
Bean, Ron: Comparative Industrial Relations. An introduction to Cross-national Perspectives. London & New York: Routledge 1994/95   261 sider.

Heiret, Jan et al.: Arbeidsliv, historie, samfunn. Norske arbeidslivsrelasjoner i historisk, sosiologisk og arbeidsrettslig perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget 2003, kap. 3 og 4.

Storeng, Nils H., Arve D. Lund, Tom H. Beck: Arbeidsrett. 6. utg. Oslo: Cappelen akademisk forlag, Oslo 2006. 144 sider.

Repstad, Pål: Dugnadsånd og forsvarsverker. Oslo: Universitetsforlaget 2004. Utvalgte deler: Kapittel 1-4, 8. 155 sider.

Wadel, Cato og Carl Cato Wadel: Den samfunnsvitenskapelige konstruksjon av virkeligheten.  3. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget 2007. 156 sider.

Bøhn, Henrik og Magne Dypedahl: Veien til interkulturell kompetanse. Fagbokforlaget 2009, 166 sider.

Stieng, Gunn Helen: Mellomlederen - administrator eller kollega? Norsk voksenpedagogisk forskningsinstitutt 1990. 74 sider.

Haaland, Frode: Ledelse: Gary A. Yukls teori om ledelse i organisasjoner. ØDH Arbeidsrapport 993:10. 27 sider.

I kopisamling 1 for Masterstudiet i organisasjon og ledelse, som er å få kjøpt i høgskolens bokhandel Index, finner du også de tre nedenforstående artiklene:

Schou Andreassen, Kjell og Wadel, Cato: "Ledelse som teamarbeid og teamoppbygging", kap. 2 i Andreassen/Wadel: Ledelse, teamarbeidog teamutvikling. 1990 SEEK A/S Flekkefjord. 14 sider. (Kopisamling 1)

Kormanski, Ed.D. og Mozenter, Andrew: "A new model of teambuilding", i The 1987 Annual: Developing Human Resources.  J.W.Pfeiffer, Editor, University Associates 1987. 12 sider. (Kopisamling 1)

Kihle, Svein M.: "Helsefarlig lederskap", i Stig Lundberg (red.): Personalledelse. Oslo: Bedriftsøkonomens Forlag 1991. 14 sider.