LUMSP40617 Vitenskapsteori og forskningsmetode (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Absolutte forkunnskaper

Bestått emnet LUMSP40114 Spesialpedagogikk som fag og forskningsfelt i et inkluderende perspektiv (15 stp).

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten

• kan analysere pedagogiske og spesialpedagogiske problemstillinger med utgangspunkt i vitenskapsteoretiske posisjoner og fagets egenart og plass i samfunnet

• har inngående kunnskap om kvantitative og kvalitative metoder slik de brukes i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• har inngående kunnskap om det forskningsetiske grunnlaget for vitenskapelig arbeid med barn og andre sårbare grupper

Ferdigheter

Studenten

• kan utarbeide og begrunne en plan for et selvstendig mastergradsarbeid i spesialpedagogikk

• kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forskningsarbeid med spesialpedagogisk relevans under veiledning og i tråd med forskningsetiske normer

• kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer

Generell kompetanse

Studenten

• har en selvstendig, kritisk holdning til forskningsspørsmål, metoder og etikk i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• har forståelse av hvordan forskningsbasert spesialpedagogisk kunnskap frembringes slik at en er i stand til å vurdere kunnskapene og metodene kritisk

Innhold

Emnet er delt i hovedområdene

• vitenskapsteori og etikk knyttet til pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• kvalitative metoder brukt i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• kvantitative metoder og statistikk brukt i pedagogisk og spesialpedagogisk forskning

• oppgaveseminar (skriveseminar og arbeid med egen prosjektbeskrivelse for mastergradsoppgave)

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, seminar, kollokviegrupper og praktiske øvelser knyttet til kvantitative og kvalitative metoder.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Ingen praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

• Godkjent deltakelse på undervisningssamlingene (minst 80 % frammøte)

• Utarbeide en prosjektbeskrivelse for egen masteroppgave. Dersom prosjektbeskrivelsen ikke godkjennes, gis ett nytt forsøk til nærmere bestemt frist.

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen -  to (2) uker.

På bakgrunn av et oppgitt tema skal studenten skrive en fagtekst på 3000 ord (+/- 10 %) som handler om vitenskapsteoretiske og forskningsmetodiske spørsmål. Forside og referanseliste kommer i tillegg.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

To interne sensorer eller én intern og én ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding midtveis/underveis og etter avsluttet emne.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 1. desember 2020.

Brinkmann, S., & Tanggaard, L. (2012). Kvalitative metoder: Empiri og teoriutvikling (W. Hansen, Overs.). Gyldendal akademisk.

Bryman, A. (2016a). 7 The nature of quantitative research. I Social research methods (5. utg., s. 148–169). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016b). 8 Sampling in quantitative research. I Social research methods (5. utg., s. 170–196). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016c). 10 Self-administered questionnaires. I Social research methods (5. utg., s. 220–242). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016d). 11 Asking questions. I Social research methods (5. utg., s. 243–265). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016e). 13 Content analysis. I Social research methods (5. utg., s. 283–307). Oxford University Press.

Bryman, A. (2016f). Part One. I Social research methods (5. utg., s. 1–146). Oxford University Press.

De nasjonale forskningsetiske komiteene. (2016, april). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi. Forskningsetikk.
https://www.forskningsetikk.no/retningslinjer/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-humaniora-juss-og-teologi/

Holen, S., Sivertsen, G., & Gjerustad, C. (2013). Spesialpedagogisk forskning i Norge: Forsknings- og utviklingsarbeid innenfor det spesialpedagogiske fagområdet (Nr. 38/2013; s. 64). NIFU.
https://www.nifu.no/publications/1060836/

Kleven, T. A., & Hjardemaal, F. R. (2018). Innføring i pedagogisk forskningsmetode: En hjelp til kritisk tolkning og vudering (3. utg.). Fagbokforlaget.

Nordahl-Hansen, A., & Kvernbekk, T. (2020). Construct Validity in Scientific Representation: A Philosophical Tour. Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, 6(0), 88
https://doi.org/10.23865/ntpk.v6.1704

Nordahl-Hansen, A., Øien, R. A., Volkmar, F., Shic, F., & Cicchetti, D. V. (2018). Enhancing the understanding of clinically meaningful results: A clinical research perspective. Psychiatry Research, 270, 801–806.
https://doi.org/10.1016/j.psychres.2018.10.069 

Nyeng, F. (2012). Nøkkelbegreper i forskningsmetode og vitenskapsteori. Fagbokforlaget.

Nyeng, F. (2017). Hva er vitenskapens mål? I Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi (s. 46). Fagbokforlaget.

Travers, J. C., Cook, B. G., Therrien, W. J., & Coyne, M. D. (2016). Replication Research and Special Education. Remedial and Special Education, 37(4), 195–204.
https://doi.org/10.1177/0741932516648462

Vedeler, L. (2000). Observasjonsforskning i pedagogiske fag: En innføring i bruk av metoder. Gyldendal Akademisk.

Tilleggslitteratur
Dechsling, A., Øien, R., & Nordahl-Hansen, A. (2020). Om metode: Bruk av inter-observatør enighet og interrater reliabilitet i NTA, og forslag til utvidelse av repertoaret i atferdsanalytiske studier. Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 47(1), 5–12

Gilje, N., & Grimen, H. (2013). Samfunnsvitenskapenes forutsetninger: Innføring i samfunnsvitenskapenes vitenskapsfilosofi. Universitetsforlaget.

Kvale, S., & Brinkmann, S. (2018). Det kvalitative forskningsintervju (T. M. Anderssen & J. Rygge, Overs.; 3. utg.). Gyldendal akademisk.

Nordahl-Hansen, A., Kaale, A., & Ulvund, S. E. (2014). Language assessment in children with autism spectrum disorder: Concurrent validity between report-based assessments and direct tests. Research in Autism Spectrum Disorders, 8(9), 1100–1106.
https://doi.org/10.1016/j.rasd.2014.05.017

Topor, M., Pivkering, J., Barbosa Mendes, A., Bishop, D. V. M., Büttner, F. C., Henderson, E. L., Kalandadze, T., Nitschke, F., Staaks, J., van den Akker, O. R., Yeung, S. K., Zaneva, M., Elsherif, M., Evans, T. R., Lam, A., Madan, C., Moreau, D., O’Mahony, A., Parker, A. J., … Westwood, S. (2020). NIRO-SR: Non-Interventional, Reproducible, and Open (NIRO) Systematic Reviews guidelines.
https://doi.org/10.17605/OSF.IO/F3BRW