LUMSP40419 Spesifikke lærevansker: forebygging, kartlegging og tiltak (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i spesialpedagogikk, deltid.

Anbefalte forkunnskaper

Bestått emnet LUMSP40214 Lesing og skriving i et mangfoldsperspektiv (15 stp).

Undervisningssemester

4. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Studenten har

• kunnskap om ulike typer lese- og skrivevansker og hvordan disse kan forebygges

• Kunnskap om matematikkvansker og hvordan disse kan forebygges

• kunnskap om relevant kartleggingsmateriell

• kunnskap om pedagogiske og organisatoriske tiltak og metoder for elever som har spesifikke lærevansker

Ferdigheter

Studenten kan

• vurdere kartleggingsmateriell, metoder og tiltak av spesifikke lærevansker på bakgrunn av forskningsbasert kunnskap

• analysere og vurdere kartleggingsresultater og foreslå pedagogiske og organisatoriske tiltak for elever med spesifikke lærevansker

Generell kompetanse

Studenten kan

• kommunisere om faglige spørsmål knyttet til kartleggingsmateriell, testresultater og tiltak for barn og unge med spesifikke lærevansker

Innhold

Emnet har fokus på sammenhengen mellom teori om utvikling av ferdigheter innenfor språk, lesing og matematikk, kartlegging og tiltak for personer med spesifikke lærevansker.

Temaer som gjennomgås er:

• Forhold som påvirker lese- og skriveutviklingen og ulike årsaker til lese- og skrivevansker

• forhold som påvirker den matematiske utviklingen og ulike årsaker til matematikkvansker

• Kartlegging av språk-, lese- og matematikkferdigheter

• Tiltak for barn og unge med spesifikke lærevansker

Undervisnings- og læringsformer

Det er lagt opp til gjennomføring av emnet med fire samlinger, med forbehold om endring. Hver samling går over to eller tre dager, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00.

Læringsformene veksler mellom forelesninger, selvstudium, feltarbeid, arbeid med egne fagtekster og testkurs.

Om feltarbeidet (se også generell del av studieplan): Tidsrammen for feltarbeidet 10 dager. Gjennomføringen kan skje ved barnehager eller skoler høgskolen allerede har samarbeidsavtaler med, ved andre relevante institusjoner eller i tilknytning til evt. egen arbeidsplass. Studentene vil bli fulgt opp av høgskolens lærerteam, i samarbeid med den aktuelle institusjonen studenten har valgt. Dette vil være en fleksibel løsning som kan tilpasses de enkelte studentenes behov for yrkesinnretting av studieinnholdet. Grunnskolelærerstudenter kan integrere feltarbeidet i en evt. praksisopplæring de gjennomfører under Rammeplanen for grunnskolelærerutdanningen.

Feltarbeidet knyttet til emnet Spesifikke lærevansker; forebygging, kartlegging og tiltak retter seg mot observasjon, kartlegging og evaluering av institusjonens arbeid innenfor feltet spesifikke lærevansker. Det kan også være aktuelt med utprøving av læremateriell eller andre spesialpedagogiske tiltak.

Feltarbeidet gjennomføres fortrinnsvis i grupper, men kan etter søknad til emneansvarlig gjennomføres individuelt. Studentene veiledes av HiØs lærerteam når det gjelder planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og evaluering av feltarbeidet. Feltarbeidet dokumenteres med en presentasjon for medstudenter på en felles workshop. Bidrag på workshop er arbeidskrav.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: 400 timer.

Praksis

Det er ikke praksisopplæring knyttet til emnet.

Studenter som tar masterstudiet som del av en 4-årig grunnskolelærerutdanning vil kunne ha praksis knyttet til emnet.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav er knyttet til emnet:

• godkjent deltakelse på forelesninger og seminarer (minst 80 % frammøte)

• gjennomført feltarbeid etter nærmere retningslinjer

• gjennomført testkurs (f.eks. LOGOS)

• aktiv deltakelse (framlegg og respons) på workshop knyttet til feltarbeidet

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig hjemmeeksamen.

Varighet: tre (3) uker. Kandidaten skal skrive en fagtekst med et omfang på 3000 ord (+/- 10%).

Karakterregel: A - F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene midtveis/underveis og sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. desember 2020.

Allington, R. L. (2012). What really matters for struggling readers. 3rd Ed. N.J: Pearson. (ca 200 sider)

Andreassen, R. & Bråten, I. (2010). Examining the prediction of reading comprehension on different multiple-choice tests. Journal of Research in Reading, 33, 263-283. ISSN 0141-0423 (21 sider)

Andresen, A., Anmarkrud, Ø. & Bråten, I. Investigating multiple source use among students with and without dyslexia. Read Writ 32, 1149–1174 (2019).
https://doi.org/10.1007/s11145-018-9904-z

Aunio, P. & Niemivirta, M. (2010). Predicting children's mathematical performance in grade one by early numeracy. Learning and Individual Differences, 20, 427-435, doi:
https://doi.org/10.1016/j.lindif.2010.06.003

Aunio, P. & Räsänen, P. (2015). Core numerical skills for learning mathematics in children aged five to eight years - a working model for educators. European Journal of Early Childhood Education Research. (21 s.

Bailey, D.H., Duncan, G.J., Odgers, C.L., Yu, W. (2017). Persistence and Fadeout in the Impacts of Child and Adolescent Interventions, Journal of Research on Educational Effectiveness, 10(1), 7-39

Bailey, D.H., Oh, Y., Farkas, G., Morgan, P., & Hillemeier, M. (2020). Reciprocal effects of reading and mathematics? Beyond the cross-lagged panel model. Accepted at Developmental Psychology, 1/6/2020.

Bru, E. (2008). Å leve med lese- og skrivevansker i barne- og ungdomsalderen. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 135-144). Stavanger: Hertervig Akademisk. (10 sider)

Bråten, I. (2007). Leseforståelse – komponenter, vansker og tiltak. I: Bråten, I. (Red.) Leseforståelse. Lesing i kunnskapssamfunnet – teori og praksis (s.45-81). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag (35 sider)

Bråten, I., Amundsen, A. & Samuelstuen, M.S. (2010). Poor readers – good learners: A study of dyslexic learning with and without text. Reading & Writing Quarterly, 26, 166-187. ISSN 1057-3569 (21 sider)

Conti-Ramsden, G., Mok, P. L. H., Pickles, A., & Durkin, K. (2013). Adolescents with a history of specific language impairment (SLI): Strengths and difficulties in social, emotional and behavioral functioning. Research in Developmental Disabilities, 34, 4161-4169.

Egeberg (2013) Spesifikke språkvansker og flerspråklighet. Psykologi i kommunen, 5, 2 21-35 (15 s) (Artikkelen ligger åpent tilgjengelig på internett)

Gabrielsen, E. (2008). Lese- og skrivevansker blant voksne. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 145-160). Stavanger: Hertervig Akademisk. (15 sider)

Garman, N.G & Torkildsen, J.K. (2019). Barns språkutvikling de tre første årene.

Göbel, S.M., Watson, S.E., Lervåg, A., & Hulme, C. (2014). Children’s arithmetic development: It is number knowledge, not the approximate number sense, that counts. Psychological science, 25(3), 798-798

Hamaker, E., Mulder, J.D., & van IJzendoorn, M.H. (2020). Description, prediction and causation: Methodological challenges of studying child and adolescent development. Developmental Cognitive Neuroscience, 46, 1-14.

Hoff (2013) Interpreting the early language trajectories of children from low-SES and language minority homes: Implications for closing achievement gap, Developmental Psychology, 49, s 4-14

Høien, T. (2007). LOGOS-håndbok. Bryne: Logometrica. (LOGOS-kurset inkluderer nedlastningsmuligheter) (ca 200 sider)

Høien, T. & Lundberg, I. (2012). Dysleksi: Fra teori til praksis. 5. utg. Kapittel 1, 2, 3 og 8. Oslo: Gyldendal Akademisk. (ca 160 sider)

Jensen, Magne Skibsted & Andreassen, Rune (2017). Studiestrategier hos første års bachelorstudenter med dysleksi. Norsk tidsskrift for logopedi.
https://norsklogopedlag.no/tidsskriftet ISSN 0332-7256. 63(4), s 12- 24 Fulltekst i vitenarkiv:
https://hiof.brage.unit.no/hiof-xmlui/handle/11250/2566583

Kjernsli, M. & Jensen, R. (red.) (2016). Stø kurs: Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015. Oslo: Universitetsforlaget. Til nedlasting: Kjernsli, M. &

Jensen, F. Kap. 1 PISA 2015 – gjennomføring og noen sentrale resultater.
https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/1-pisa-2015-gjennomforing-og-noen-sentrale-resultater
og Frønes, T.S. Kap. 7 Resultater i lesing
https://www.idunn.no/sto-kurs-pisa-2015/7-resultater-i-lesing (50 sider)

Lopez-Pedersen, A., Mononen, R., Korhonen, J., Aunio, P., & Melby-Lervåg, M. (2020). Validation of an Early Numeracy Screener for First Graders. Scandinavian Journal of Educational Research. Doi:
https://doi.org/10.1080/00313831.2019.1705901

Lund, E. (2015). Vocabulary knowledge of children with cochlear implants: A meta-analysis. Journal of Deaf Studies & Deaf Education, 21, 107-121. doi: 10.1093/deafed/env060

Lundberg, I. & Reichenberg, M. (2011). Developing Reading Comprehension Among Students With Mild Intellectual Disabilities: An Intervention Study. Scandinavian Journal of Educational Research, DOI:10.1080/00313831.2011.623179 (13 sider)

Lyon, G.R., Shaywitz, S.E., & Shaywitz, B.A. (2003). Defining Dyslexia, Cormobidity, Teachers’ Knowledge of Language and Reading. A Definition of Dyslexia. Annals of Dyslexia, 53, 1-14. (15 sider)

Lyster, S-A.H. (2008), Barns språkvansker – generelle og spesifikke tiltak. I.V. Bele (Red. ) Språkvansker: Teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer. (s 147 – 164). ISBN 978-82-02-27724-6 (17 sider) *

Lyster, S-A. H. (2017). Glem ikke morfemet i leseopplæringen: det spiller en viktig rolle for leseforståelsen. Norsk tidsskrift for logopedi https://norsklogopedlag.no/tidsskriftet 63, 22- 32. ISSN 0332-7256. (10 sider)

Lyster, Solveig-Alma Halaas; Lervåg, Arne & Hulme, Charles (2016). Preschool morphological training produces long-term improvements in reading comprehension. Reading and writing, 29, 1269-1288 . ISSN 0922-4777 (19 sider)

Manger, T., Asbjørnsen, A., & Munkvold, L. (2008). Lese- og skrivevansker og atferdsvansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 121-134). Stavanger: Hertervig Akademisk. (14 sider)

Maughan, B., & Langton, E.G. (2008). Leseferdighet og psykiske vansker. I: F.E. Tønnessen, E. Bru & E. Heiervang (Red.) Lesevansker og livsvansker – om dysleksi og psykisk helse (s. 111-120). Stavanger: Hertervig Akademisk. (10 sider)

Melby-Lervåg (2011) Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk, 2/2011, 41-51 (10 sider) *

Pressley, M. & Allington, R.L. (2015). Children who experience problems in learning to read. I:

M. Pressley og R.L. Allington: Reading Instruction that Works: The Case for Balanced Teaching (s.83-112), Third Ec.: New York: Guilford. (29 sider)

Price, G.R & Ansari, D. (2013). Dyscalculia: Characteristics, Causes and Treatments. Numeracy. Advancing Education in Quantitative Literacy, 6 (1), 1-16. (17 s.)

Roe, A. & Lie.C. (2009). Nasjonale leseprøver i et didaktisk og testteoretisk perspektiv. I: S. Dobson, A.B. Eggen & K.Smith (Red.) Vurdering, prinsipper og praksis (s.145-165) Oslo: Gyldendal Akademisk. ISBN 978-82-05-39173-4 (20 sider) *

Snowling, M., Moll, K., & Hume, C. (2020). Language difficulties are a shared risk factor for both reading and mathematics disorder. Journal of Experimental Child Psychology.

Solvang, P.K. (2008). Dysleksidiagnostisering som verdsatt sosial kraft eller tilsløring av sosiale forhold? Et sosiologisk perspektiv. I I.V. Bele (Red.) Språkvansker: Teoretiske perspektiver og praktiske utfordringer (side 219-234). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. ISBN 978-82-02-27724-6 (15 sider) *

Torkildsen, J.v.K. (2010). Kapittel 8: Barns tidlige språktilegnelse. Nye metoder og nye funn. I V. Moe, K. Slinning, & M. B. Hansen (red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 171–194). Oslo: Gyldendal Akademisk

Yew, S. G. K., & O’Kearney, R. (2013). Emotional and behavioural outcomes later in childhood and adolescence for children with specific language impairments: meta- analyses of controlled prospective studies. The Journal of Child Psychology and Psychiatry, 54, 516-524

Totalt ca 1100 sider

Bakgrunnslitteratur og supplerende litteratur
Bishop D.V., Snowling M.J., Thompson P.A., Greenhalgh T., CATALISE-2 consortium (2017). CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development. Phase 2. Terminology.PeerJ Preprints 5:e2484v2
https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.2484v2

Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., og The CATALISE Consortium (2016). CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study. Identifying language impairments in children. PLOS One, 11(7).
http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0158753

Elliott, J. G. & Grigorenko, E. L. (2014). The Dyslexia Debate. Cambridge University Press, Online ISBN: 9781139017824.
https://doi.org/10.1017/CBO9781139017824

Eigsti IM. (2013) Theories of Language Development. In: Volkmar F.R. (eds) Encyclopedia of Autism Spectrum Disorders. Springer, New York, NY.
https://doi.org/10.1007/978-1-4419-1698-3_543

Eigsti, I. M., De Marchena, A. B., Schuh, J. M., & Kelley, E. (2011). Language acquisition in autism spectrum disorders: A developmental review. Research in Autism Spectrum Disorders, 5(2), 681–691.
https ://doi.org/10.1016/j.rasd.2010.09.001

Gabrielsen, E. (red.) Klar framgang. Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et femtenårsperspektiv (PIRLS 2016). Oslo: Universitetsforlaget.
https://www.idunn.no/klar-framgang

Griffiths S, Goh SKY, Norbury CF, the SCALES team. 2020. Early language competence, but not general cognitive ability, predicts children’s recognition of emotion from facial and vocal cues. PeerJ 8:e9118
https://doi.org/10.7717/peerj.9118

Hulme C, Snowling MJ, West G, Lervåg A, Melby-Lervåg M. Children’s Language Skills Can Be Improved: Lessons From Psychological Science for Educational Policy. Current Directions in Psychological Science. 2020;29(4):372-377. doi:10.1177/0963721420923684

Lyster, Solveig-Alma Halaas (2012). Elever med lese- og skrivevansker. Hva vet vi? Hva gjør vi? Cappelen Damm Akademisk. ISBN 978-82-02-36515-8. 110 s.

Ostad, S. A. (2013): Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Med fokus på elever med matematikkvansker, 2. utgave. Trondheim: Lærebokforlaget A/S. (83 s.)

Rose, J. (2009). Identifying and Teaching children and Young People with Dyslexia and Literacy Difficulties. London: Department of Children, Schools and Families.
http://www.dyslexia-international.org/eCampus/ONL/EN/Course/Media/Rosereport.pdf

Faglige blogger
Dorothy Bishops blog-innslag om begrepet dysleksi: BishopBlog

Direkte til dysleksi-debatten:
http://deevybee.blogspot.no/2014/03/my-thoughts-on-dyslexia-debate.html

Ellers om Dorothy Bishops blog:
https://www.psy.ox.ac.uk/research/oxford-study-of-children-s-communication-impairments.

Twin analysis blog:
http://dbtemp.blogspot.com/

ERP time-frequency analysis blog:
bishoptechbits.blogspot.com/
For tweets, follow @deevybee.

Monica Melby-Lervågs blogg:
https://laeringsbloggen.com/