LUMBP40518 Kropp, kjønn og materialitet (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Masterstudium i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år).

Undervisningssemester

4. semester (vår)

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Etter gjennomført emne har kandidaten kunnskap om:

• ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet

• ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til kropp og kjønn som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år

• ulike filosofiske, psykologiske og sosiologiske tilnærminger til materialitet som konstituerende i pedagogiske prosesser som involverer barn under tre år

Ferdigheter

Etter gjennomført emne kan kandidaten:

• gjennomføre kritiske analyser av alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonsevne med fokus på kropp og materialitet

• identifisere og analysere kropp, kjønn og materialitet som deler av pedagogiske prosesser der barn under tre år er involvert

• formulere relevante problemstillinger og metodiske tilnærminger knyttet til kropp, kjønn og materialitet

Generell kompetanse

Etter gjennomført emne kan kandidaten:

• anvende sine kunnskaper og ferdigheter om kropp, kjønn og materialitet, for å analysere arbeidsoppgaver og læringsprosjekter med barn under tre år

• formidle selvstendig arbeid innen emnet

• kommunisere skriftlig og muntlig om problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor emnet

Innhold

Emnet har følgende tema:

• kristisk analyse relatert til alder, kjønn, etnisitet, sosial klasse og funksjonalitet med fokus på kjønn og materialitet

• kropp og kjønn som identitet og utvikling

• kropp og kjønn som interaksjon og relasjon

• kropp, kjønn, makt og etikk

• kropp, kjønn og materialitet som fenomener

• ulike typer materialitet: rom, artefakter

Undervisnings- og læringsformer

Emnet gjennomføres med fire samlinger á tre dager hver, innenfor rammen kl. 08.00 - 16.00. I tillegg arrangeres Småbarnsvitenskapelig forum to ganger pr semester, på ettermiddag/kveld i forbindelse med to av samlingene totalt i semesteret.

I emnet legges det i stor grad opp til undersøkende og problembaserte læringsformer, med forelesninger/etterlesninger, gruppearbeid/workshop, selvstudium, ett masterseminar, ett småbarnsvitenskapelig forum og individuell veiledning. Digitale læringsplattformer benyttes til kommunikasjon mellom samlingene, studentene imellom og mellom studenter og lærere.

Arbeidsomfang

Forventet arbeidsinnsats for studenten: ca. 400 timer, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Gruppetekst med drøfting av en selvvalgt dokumentasjon (praksisfortelling, fotografi, artefakt, tekstutsnitt eller lignende) tilknyttet emnet. Omfang: max. 3000 ord.

• Det er krav om minimum 80 % deltakelse på samling/forum.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig individuell eksamen

Kandidaten presenterer og drøfter individuelt et selvvalgt tema fra emnet. Deretter følger en samtale/diskusjon der kandidaten prøves i emnets læringsutbytte.

Omfang: ca. 45 minutter.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensur.

Vilkår for ny/utsatt eksamen

Ny og utsatt eksamen kan først gjennomføres ved neste ordinære eksamensavvikling.

Evaluering av emnet

Studentene evaluerer emnet muntlig ved hver studiesamling. Ved emnets slutt leverer studentene en skriftlig evaluering.

Litteratur

Litteraturlista er sist oppdatert 30.11.2017. Det kan komme endringer i lista før semesterstart.

Barad, K. (2008). Posthumanist Performativity: Toward an Understanding of How Matter Comes to Matter. I: S. Alaimo & S. Hekman (red.). Material Feminisms (s. 120-154). Bloomington/Indianapolis: Indiana University Press.

Bengtson, J. & Løkken, G. (2004). Maurice Merleau-Ponty: Kroppens verdslighet og verdens kroppslighet. I: K. Steinsholt & L. Løvlie (red.). Pedagogikkens mange ansikter. Pedagogikkens idehistorie fra antikken til det postmoderne (s. 556- 570). Oslo: Universitetsforlaget.

Davies, B. (2003). Hur flickor och pojkar gör kön. Stockholm: Liber.

Duncan, J. & Bartle, C. (2014). Normalising the Breast: early childhood services battling the bottle and the breast. Contemporary Issues in Early Childhood, 15(1), 18-28.

Emilsson, I.L. (2011). Sand, småbarn och intra-aktiv lek. Karlstad University, Faculty of Arts and Education, Department of Education.

Hellstrand, I. (2013). ¿Are you alive? Kritisk intimitet i Battlestar Galactica¿. I: J. Lorentzen & W. Mühleisen (red.) Å være sammen. Intimitetens nye kulturelle vilkår (s. 177-202). Oslo: Akademika Forlag.

Hovik, L. (2015). Ulike definisjoner av begrepet «affekt» og dets anvendelsesområde. Begrepets betydning for samtidens scenekunst og kommunikasjon. Barn, nr. 2, s. 71-83.

Kimerud, A.T. (2011). Konstruksjoner om barns seksualitet. I: A.M. Otterstad & J. Rhedding-Jones (red.). Barnehagepedagogiske diskurser (s. 172- 184). Oslo: Universitetsforlaget.

Lenz Taguchi, L. Bodén & K. Ohrlander (red.)(2011). En rosa pedagogik. Jämställdhetspedagogiska Utmaningar. Stockholm: Liber.

Lykke, N. (2008). Kønsforskning: en guide til feministisk teori, metodologi og skrift. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Løkken, G. (2009). The Construction of `Toddler¿ in Early Childhood Pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), (35-42).

Manning, E. (2009). "What if it Didn't All Begin and End with Containment? Toward a Leaky Sense of Self"Body and Society, Vol 15, no. 2, s. 33- 45).

Månsson, A. (2010). Becoming a preschool child: subjectification in toddlers during their introduction to preschool, from a gender perspective. International Journal of Early Childhood, 43(1), (7-22).

Nordtømme, S. (2015). En teoretisk utdyping av rom og materialitet som pedagogisk ressurs i barnehagen. Tidsskrift for nordisk barnehageforskning, 10 (4), s. 1-14. https://journals.hioa.no/index.php/nbf/article/view/1429/1276.

Nyhus, M.R. (2018). Produksjoner av medvirkning. Materielle møter i småbarnspedagogiske praksiser. I: K.D. Wolf & S.B. Svenning (red.). Perspektiver på medvirkning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Rossholt, N. (2017). Thinking through/in movements; working with/in affect within the context of early years education and practice. Educational Philosophy and Theory, vol.49. (1-11).

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter ¿ Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30(2), (102-115).

Strand, J. (2017). Pendlar i rörelse. Om förundran och förändring. I: I. Pramling Samuelsson & A. Jonsson (red.). Förskolans yngsta barn: perspektiv på omsorg, lärande och lek (s. 159-173). Stockholm: Liber.

Ulla, B. (2017). Reconceptualising Sleep: Relational Principles Inside/Outside of the Pram. Contemporary Issues in Early Childhood, 18(4).

Aarseth, H. (2018). Familie og intimitet i endring - sosiologiske perspektiver. Nordisk tidsskrift for familie- og relasjonsarbeid, 46 (2), (s. 84- 102). https://www.idunn.no/fokus/2018/02/familie_og_intimitet_i_endring__sosiologiske_perspektiver_