LMUSAM10219 SAM102 Geografi og samfunnsfaglige metoder 1 (5-10) (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger samfunnsfag som undervisningsfag (60 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 5-10.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten

• har bred kunnskap om samfunnsfag som skolefag, dens historie og egenart.

• har kunnskap om bruk av digitale kilder i samfunnskunnskap og kan vurdere disse kritisk og anvende dem hensiktsmessig i undervisning.

• har kunnskap om lokale og globale værfenomener i lokalt, regionalt og globalt.

• har kunnskap om endringer i værmessige forhold og hvordan disse påvirker menneskers samspill og tilgang til ressurser og ressursbruk i en bærekraftig utvikling.

• har forståelse for hvordan ulike prosesser har formet natur og samfunn over tid.

• forstå hvordan jordens indre og ytre krefter påvirker landskapsutvikling, topografi, klima og vær, og betingelsene for liv.

• har innsikt i ressursenes betydning for livsmestring og folkehelse.

• behersker sentrale samfunnsvitenskapelige teorier, metoder, ferdigheter og begrepsapparat.

• har kunnskap om samspill og konflikt mellom ulike typer ressursbruk i en global sammenheng.

• har kunnskap om grunnleggende teorier, begreper og tenkemåter for å forstå bærekraftige sammenhenger og samfunnsutvikling over tid.

• har kunnskap om, og forstår konsekvenser av, ulik befolkningssammensetning og befolkningspolitikk, også blant minoriteter og samer.

• har innsikt i skolens rolle i arbeidet med bærekraftig utvikling 

• har kunnskap om digitale læringsressurser som GIS, satelittbilder m.m.

Ferdigheter

Kandidaten

• kan bruke didaktisk innsikt og forskning til å skape og evaluere varierte undervisningsmetoder og læremidler ut fra hva som fremmer dybdekompetanse og en analytisk forståelse av læreplaner.

• kan bruke utforskende metoder til å skape innsikt og kompetanse i lokale landskap og miljø for elever.

• har kompetanse til å anvende digitale ferdigheter i læringssammenhenger hos elever.

• har kompetanse til å kritisk analysere forholdene mellom mennesker og det fysiske miljø i ulik skala.

• har observasjonskompetanse til å anvende i ulike læringssituasjoner i skolen og i samfunnet

• kan anvende geografiske metoder, digitale kilder og begreper i læringssammenhenger, herunder befolkningspyramider, diagrammer og kartografiske fremstillinger.

• kan anvende analoge og digitale læringsressurser i utforskende undervisning

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan sette i gang og lede læringsprosesser som sikrer progresjon i arbeid med grunnleggende ferdigheter, og kartlegger arbeidet med sikte på å tilpasse opplæringen til elevers behov og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

• kan forberede elever til å leve i og forstå et mangfoldig og demokratisk samfunn og fremme bærekraftig utvikling.

• kan tilrettelegge for dybdelæring og tverrfaglig arbeid i skolen.

• har innsikt i, og kan tilrettelegge for, betydningen av etiske og kritiske vurderinger i samfunnsutviklingen.

• kan filtrere og vurdere samfunnsfaglige og digitale kilder og ressurser for å svare på sammensatte spørsmål.

Innhold

Arbeid med samfunnsfag innebærer å bli kjent med hvordan fysisk miljø og menneskene påvirker hverandre over tid samt å reflektere over faglige utforskningsmetoder. Som skolefag skal geografi hjelpe unge mennesker til å orientere seg i nærmiljøet og i verden. Bærekraftig utvikling, klima og landskap er viktige kompetanseområder i skolen og velegnet for å bli utforsket bla. gjennom observasjon og ekskursjon  Hovedområdene geografi og utforskeren spiller på elevers forskningsvilje og nysgjerrighet om en verden de påvirker i økende grad. I opplæringen om «utforskeren» får studenter en innføring i overordnede problemstillinger og forskningsmetoder i samfunnsfag. Studenter får opplæring i å støtte elevers voksende verdensbilde ved bruk av kart, observasjoner og kritisk bruk av varierte kilder med dybdekompetanse og livsmestring som overordnede målsettinger.

Emnet omfatter, i samsvar med grunnskolens læreplan, temaer fra geografi og utforskeren. Temaene er:

• Vær og klima

• Landskap og kartanalyse

• Befolkningsgeografi

• Utforskning og metode i samfunnsfag

Vær og klima er et velegnet tema til å fremme innsikt i forholdet mellom mennesker og sine omgivelser. Hva er forskjellen på vær og klima? Hvordan og hvorfor oppstår ulike værfenomener som bla. ekstremvær? Hvorfor har globale hav og luftstrømmer betydning for biodiversitet og fremtidig klima på jorden? Hva innebærer klimaendringer og hvilke konsekvenser har klimaendringer på kort- og lang sikt, og på ulike steder på jorda? Menneskelige forhold påvirker i stadig større grad naturgeografiske prosesser gjennom sitt levesett, politiske- og økonomiske valg. Bevisstgjøring og konsekvenser av individuelle og strukturelle samfunnsendringer belyses.

Landskap og kartanalyse gir innføring i geologiske prosesser samt forståelse og bruk av kart til å forstå verden. Her lærer du å tolke landformer og analyserer prosesser som fører frem til de landformerne vi i dag omgir oss med, og som er vesentlig for befolkningens aktivitet og livnæring på jorden. Jordas oppbygning og dannelse, sammenhenger mellom de indre og ytre geologiske prosessene blir vektlagt.

Kartkompetanse og innsikt i naturmessige forhold er viktig for utvikling av elevenes livsmestring og orientering i romlige omgivelser livet igjennom.

Befolkningsgeografi tar for seg befolkningsutviklingen i Norge og verden. Forholdet mellom befolkningsvekst og tilgang til ressurser diskuteres ved hjelp av ulike teorier i fortid og samtid. Tilgang til ressurser som land, mat, kunnskap og nye teknologiske løsninger frembringer ulike syn og kritiske analyser i befolkningsgeografien, spesielt i lys av bærekraftig utvikling og livsmestring blant fattige og rikere segmenter i verdens befolkning. Flytting, migrasjon og flyktnings problematikk er aktualiteter som diskuteres og belyses.

Utforskning og metode i samfunnsfag syr sammen noen av de overordnete temaene i samfunnsfag og gir studenten metodologiske og teoretiske redskap til å forme og svare på sammensatte problemstillinger som kan brukes i klasserommet og i forskning. Kritisk og demokratisk danning og etisk refleksjon er sentralt. Kvalitativ, kvantitativ metode og kildekritikk er viktige i samfunnsfagene for å belyse sammenhenger og dybdeinnsikt i endringsprosesser på mikro- og makronivå. Fagets epistemologi og kognitive ferdigheter er i sentrum. Hovedvekten ligger på arbeidsformer i samfunnsfag på mellom- og ungdomstrinnet

Fagdidaktiske grunntanker og minoritetskulturelle/samiske perspektiver er integrert i emnet.

Undervisnings- og læringsformer

De vanligste tilrettelagte læringsformene i emnet er:

• forelesninger

• muntlig framlegg og refleksjon

• refleksjon over praksis

• gruppearbeid

• utforskende øvelser/analyse

• heldagsekskursjon

• samarbeidslæring og studentrespons

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 2. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

SAM102 har ansvar for praksis. Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på heldagsekskursjon, inkludert obligatorisk for- og etterarbeid

• Workshop i kartografi

• Deltakelse på profesjonsdager

• Praksisrapport etter mal, innleveres digitalt (jf. Plan for praksis)

• Observasjonsoppgave med skriftlig innlevering knyttet til praksis, innleveres digitalt. (jf. Plan for praksis)

• Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

• Obligatorisk oppmøte 80%

• Refleksjonsnotat

Studentene skal i minst ett av arbeidskravene gi hverandre tilbakemeldinger.

Arbeidskravene må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell skriftlig eksamen, 6 timer

Tillatte hjelpemidler: Alle, unntatt kommunikasjon og det åpne nettet.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene gjennomfører en emneevaluering (EVA3). Resultatene behandles av lærerne i emnet i samarbeid med studieleder. Det gis tilbakemeldinger til studentene.

Litteratur

Litteraturen er sist oppdatert 10. desember 2020.

Andresen, Astrid et al.: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode, kap. 1 (s. 15-20), kap. 4 (s. 93-118), kap. 5 (s. 119-136), Oslo: Det Norske Samlaget 2015 (2. utgave).

Eidsvik. E, Et al. (2019), Verda og Vi, Det Norske Samlaget. Kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 14

Engen, Bård Kjetil et al. (red. 2016): Digital dømmekraft, Oslo: Gyldendal Akademisk

Eriksen, Gregers, K. "Bærekraftig utvikling som samfunnsfaglig tema". I Bedre skole nr. 2. 2017. Tilgjengelig her:
https://www.utdanningsnytt.no/files/2019/06/27/Bedre%20Skole%202%202017.pdf

Jordhus-Lier, David og Kristian Stokke (red), (2017) Samfunnsgeografi: En innføring. Cappelen Damm Akademisk. (kap. 4, 22, 24 og 25) ISBN 9788202567422 Bare tilgjengelig online og kan lastet ned i ulike formater fra:
https://press.nordicopenaccess.no/index.php/noasp/catalog/book/14

Klein, Judith (2020), Bærekraftig utvikling i skolen. PEDLEX. Vigmostad og Bjørke AS 1. opplag 2020

Klemsdal, T. (2002). Landformene i Østfold. Natur i Østfold, 21(2/1), 7-31. (24 sider) Tilgjengelig digitalt:
http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/ofa/nio2002/2_landformer.pdf

Mikkelsen, Rolf og Per Jarle Sætre (red.) (2015). Geografididaktikk for klasserommet. (3. utg.). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. ISBN 978-82- 0249-146-8

Nolet, R. Bjørshol, S. (2017), Utforsking i alle fag. Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1,2,8)

Nystad, J.F. og Rosèn, E. (2018), "Samfunnsgeografi". Læremiddelforlaget, 2. utgave 2018, kap 3, 4 og 5

Sinnes, A. (2017), «Utdanning for bærekraftig utvikling». Universitetsforlaget, 2. opplag 2017, kap 2 og 3 Tilgjengelig i Canvas

Ott, Annelie, Kritisk tenkning og bærekraft i fagfornyelsen», i Kritisk tenkning i samfunnsfag, Universitetsforlaget 2019. Tilgjengelig i Canvas.

Vandsemb, Berit Helene, Befolkning og utvikling. I utvikling: en innføring i utviklingsstudiet, redigert av Eriksen, Tore Linne, Feldberg, Karen Brit, Kristiansand, Cappelen Damm Akademisk, 2013. s. 187-211 (24 sider) Tilgjengelig i Canvas

Whitaker, R, Burroughs, B, Robertson, T & Eleanor, V – Talbot, Meteorologi for alle, Gyldendal Fakta. Utvalgte kapitler tilgjengelig på Canvas

Anbefalt supplerende litteratur:
NRK - Noe er i ferd med å skje med Norge:
https://www.nrk.no/jakten-pa-klimaendringen-1.14375177

Corner, Geoff (2008), Geologiskolen. Universitetet i Trømsø. Bare tilgjengelig online:
http://geologiskolen.uit.no/generellGeologiskolen/generell/prosesser/pros1.htm

Lærebøker/læreboknettsteder: Eide, H., Johansen, O-I. og Øverjordet A. H. (2013) Geografi. Landskaper, ressurser, mennesker, utvikling. Cappelen Damm, Oslo. Nettsted:
http://geografi.cappelendamm.no/

IPPC (2018), Global warming of 1.5 Degree Celsius. http://www.ipcc.ch/report/sr15/
Headline statements of IPPC (2018), Global warming of 1.5-degree Celsius: http://report.ipcc.ch/sr15/pdf/sr15_headline_statements.pdf

IPPC: special report on extreme events, summary for policy makers:
http://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg2/ar5_wgII_spm_en.pdf

DON'T PANIC - Hans Rosling showing the facts about population:
https://www.gapminder.org/videos/dont-panic-the-facts-about-population/
eller
https://www.youtube.com/watch?v=FACK2knC08E&t=7s
Gapminder Foundation, 2014