LMUKRLE10217 KRLE102 Livssyn, etikk, filosofi, hinduisme og buddhisme (5-10) (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger kristendom, religion, livssyn og etikk som undervisningsfag (30 studiepoeng) i kombinasjon med en av masterfordypningene i engelsk, matematikk, norsk eller tysk.

Absolutte forkunnskaper

Bestått praksisperioder i 2. studieår.

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap

Kandidaten har kunnskap om

• didaktiske utfordringers om er spesielle for faget og om ulike didaktiske tilnærminger og forskningstradisjoner i skolefaget og studiefaget

• og kjenner til bruken i skolen av tekster, fortellinger, høytider, lære, ritualer og andre praksiser, etikk og estetikk i hinduismen og buddhismen og i livssyn

• samisk religion

• filosofihistorie med vekt på nyere tid og utfordringene knyttet til arbeidet med filosofiske problemstillinger i faget 

• har kunnskap om grunnlagsetikk og grunnlagsetikkens rolle som bakgrunn for å forstå etiske og moralske problemstillinger 

Ferdigheter

Kandidaten kan

• planlegge, gjennomføre og vurdere KRLE-undervisning i faget som grunnlag for elevrettet vurdering som virker utviklende for alle elevene

• kan bruke varierte arbeidsmåter som integrerer de grunnleggende ferdighetene

• kan anvende etiske grunnlagsteorier på emne fra profesjonsetikken og på elevorientert områdeetikk

• kan identifisere og håndtere utfordringer knyttet til hvordan skolen og elevene møter livssynsmangfold og etisk mangfold

• skal kunne lede filosofiske samtaler som samler elevgrupper i utforskende fellesskap

• kan samarbeide med elever, kollegaer, foresatte og aktører i lokalmiljøet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan bruke internett og digitale læremidler på en kritisk og pedagogisk måte i undervisningen

• drøfte hva religion og livssyn kan ha å si for den enkelte og for samfunnet

• begrunne synspunkter på hva det innebærer å være KRLE-lærer

• gjøre rede for og ta stilling til etiske spørsmål som gjelder skolen og elevene

• reflektere kritisk over skolefaget og videreformidle forskning om barn, religion og livssyn

.

Innhold

KRLE102 gir sammen med KRLE101 grunnleggende kompetanse til å undervise i KRLE på trinn 5-10. Begge emnene er obligatoriske for studenter som velger Kristendom, religion, livssyn og etikk 1. Emnene studeres parallelt.

KRLE102 tar for seg følgende hovedtemaer:

• Grunnleggende kultur- og religionsforståelse

• Hinduisme

• Buddhisme

• Etikk

• Livssynshumanisme

• Filosofihistorie

• KRLE-didaktikk

Sammenligning mellom religioner er en viktig del av KRLE-studiet. Temaer og perspektiver som behandles i det ene emnet blir tatt opp og kommentert i det andre. I tillegg er to av hovedområdene - «KRLE-didaktikk» og «grunnleggende kultur- og religionsforståelse» - emneovergripende på den måten at kunnskap og forståelse studentene tilegner seg innenfor disse områdene er avgjørende for hele studiet av KRLE.

I tråd med vektleggingen av skolefaget i trinn 5-10 legger studiefaget opp til en systematisk, aktuell og praktisk tilnærming der man særlig ser på arbeidet i skolen med tekster, etikk, estetiske uttrykk og på sammenlikninger av ulike retninger og former for religions- og livssynsutøving.

I forbindelse med praksis skal studentene særlig arbeide med evaluering av digitale ressurser og andre læremiddel, dialog med og mellom barn og ungdom og med utviklingen av en tolerant lærings- og klasseromkultur. Studentene skal bli kjent med sentral forsking i fagets didaktikk og i relevante faglige tema, særlig i spørsmål knyttet til modernitet, sekularisering og religions- og livssynskritikk, og med de kulturelle forholdene som ungdom i dag vokser opp under og som er avgjørende for danningsprosessen deres. I etikk er utvalgte tema fra elevorientert områdeetikk for denne aldersgruppen prioritert. I filosofi blir nyere filosofihistorie vektlagt. Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene er hovedsakelig knyttet til utvikling av muntlig og skriftlig ferdighet, med vekt på evne til argumentasjon og begrunnelser.

Undervisnings- og læringsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer. Tilnærmingen til stoffet skjer i hovedsak gjennom forelesninger, faglig og didaktisk refleksjon, ekskursjoner, arbeid i grupper og arbeid med oppgaver i klassen. Undervisningen bygger på forskningsbasert kunnskap. Utgifter knyttet til studieturer må studentene påkoste selv,.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10 og Plan for praksis (5-10).

KRLE102 har ansvar for praksisperioden.

Det er knyttet arbeidskrav til praksisperioden; se pkt. Arbeidskrav.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

• Deltakelse på ekskursjon (eller tilsvarende godkjent av seksjonen). Tidsbruk tilsvarende en studiedag.

• Minimum 70 % deltakelse på undervisning

• Deltakelse på profesjonsdager

• Gruppearbeid med muntlig presentasjon av et faglig og didaktisk tema innenfor KRLE i skolens 8.-10. klasse, relatert til praksis. (jf. Plan for praksis)

• Individuell praksisrapport (jf. Plan for praksis)

• Praksis må være bestått (jf. Plan for praksis)

Arbeidskrav må være godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Muntlig individuell eksamen, varighet ca. 30 minutter

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Emneansvarlig har ansvar for at studentene får utføre evaluering av emnet. 

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 1. desember 2020.

Kultur- og religionsforståelse (163 sider)
Gilhus, I. S. & Mikaleson, L. (2011). Hva er religion. Oslo: Universitetsforlaget. (140 sider)

Neegaard, G. & Grande, S. Ø. (red.). (2006). Logos og Dharma: Religioner, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget. (Innføring i religionskunnskap, s. 17-40) (23 sider)

Hindusime og buddhisme (297 sider)
Jacobsen, K. & Thelle, N. R. (1999). Hinduismen og buddhismen. Kristiansand: Høyskoleforlaget (s. 33-136, 172-266, 305-316) (197 sider).

Jacobsen, Knut (red.). (2018). Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 2 og 3: Buddhismen og Hinduismen i Norge (ss. 32-132) (100 sider)

Samisk religion (40 sider)
Kristiansen, Roald E. (2005). Samisk religion og læstadianisme. Bergen: Fagbokforlaget. (Del 1: Samisk religion, s. 5-45) (40 sider)

Livssynshumanisme
Aadnanes, P. M. (2012). Livssyn 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 20-28, 69-74, 130-160) (44 sider)

Lingås, L. G. (2008). Troen på livet vårt, menneskets verd. I O. Leirvik & Å. Røthing (red.), Verdier (s. 159-177). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider)

Kvaale, Y. & Pettersen, A. (2007). Humanistiske seremonier. Oslo: Humanist forlag. (s. 30-43)

Schjetne & Hansen (2019). Emplotting av privileged position. The construction of the history of secular humanism in Norwegian religious education textbooks, British Journal of Religious Education (p. 1-11)
https://doi.org/10.1080/01416200.2019.1652568 

Etikk (206 sider)
Carlson, Siri G. & Kosberg, Norunn (2011). Etikk. Teori og praksis (200 sider)

Andreassen, B.O. (2016). Religionsdidaktikk. Oslo: Universitetsforlaget, s. 162-167.

Filosofihistorie (115 sider)

Bondevik, H. & Bolstad I. (2003). Tenkepauser. Filosofi og filosofisk refleksjon 1. Oslo: Akribe forlag. (s. 3-123)

Schjelderup, A., Olsholt, O. & Børresen B. (1999). Filosofi i skolen. Oslo: Tano Aschehoug. (Den filosofiske samtalen, s. 61-76) (15 sider)

Grunnleggende ferdigheter (44 sider)
Winje, Geir (2014). Grunnleggende ferdigheter i religion, livssyn og etikk. I K. Skovholt (red.), Innføring i grunnleggende ferdigheter. Praktisk arbeid på fagenes premisser. Oslo: Gyldendal Damm Akademisk.