LMBPED10417 PED104 Flerkulturell pedagogikk (1-7) (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk (150 studiepoeng) som masterfordypning i Grunnskolelærerutdanning 1-7.

Emnet er obligatorisk for studenter som velger profesjonsrettet pedagogikk som skolerelevant fag (30 studiepoeng) i Grunnskolelærerutdanning 1-7 i kombinasjon med en av masterfordypningene i engelsk, matematikk og norsk.

Absolutte forkunnskaper

• Bestått praksisperioder i 1. og 2. studieår

• Bestått PED101 (1-7)

Undervisningssemester

6. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Kandidaten har

• bred kunnskap om ulike kulturforståelser og forstår hvilken betydning religion, kultur og språk kan ha i sosialiseringsprosesser og for identitetsdannelsen

• kunnskap om urfolk og nasjonale minoriteter og hvilke rettigheter disse gruppene har i skolen

• kunnskap om hvilken betydning kulturelle normer knyttet til kjønn og seksualitet kan ha for inkluderings- og ekskluderingsprosesser

• kunnskap om hvordan begreper og begrepsbruk kan bidra til stereotypisering, generalisering og stigmatisering

• kunnskap om nyere norsk innvandringshistorie, dagens globalisering og migrasjonsprosesser, og kan anvende denne kunnskapen for å forstå bakgrunnen til elever, foreldre og kollegaer med innvandrerbakgrunn.

• kunnskap om rasisme og diskriminering og hvordan dette kan bidra til manglende anerkjennelse og likeverd i skolen

• kunnskap om minoritetsspråklige elevers rettigheter, morsmålets betydning for å lære et andrespråk, og tilrettelegging av undervisning minoritetsspråklige elever.

Ferdigheter
Kandidaten kan

• bidra til at det skapes inkluderende sosiale fellesskap blant elever, foreldre og kollegaer og arbeide holdningsskapende for å unngå at barn utvikler radikalisering, fremmedfrykt og diskriminerende adferd

• prosedyrene for kartlegging av språkkompetanse og hvordan det søkes om midler til særskilt norsk, tospråklig fagopplæring og morsmålsopplæring

• planlegge og gjennomføre læringssituasjoner slik at minoritetsspråklige elever opplever mestring

• gjøre kritiske analyser av tekster og undervisningspraksiser med tanke på å hindre ekskludering

Generell kompetanse
Kandidaten kan

• bidra til at mangfold blant elever, foreldre og ansatte brukes som en ressurs både for den enkelte selv og for klasse- og skolefelleskapet

• ut fra forskningsbasert kunnskap kritisk drøfte holdninger og verdier knyttet til ulike former for mangfold

• komme i dialog med elever, foreldre og kollegaer uavhengig av den enkeltes kulturelle bakgrunn

• bidra til at det skapes lærings- og utviklingsmiljøer der alle opplever likeverd, tilhørighet og mestring

Innhold

Dette emnet skal, som emne PED103, sette studentene i stand til å skape læringsmiljøer der elever opplever likeverd, tilhørighet og mestring. Emnet rettes spesielt mot kulturelt og språklig mangfold, men studentene skal også bli bevisstgjort egne holdninger til utsatte grupper i samfunnet generelt. Studentene skal utvikle holdninger som bidrar til at forskjellighet blant elever, foreldre og kollegaer forstås som normalt og verdifullt. De skal også kunne legge til rette for likeverdige læringssituasjoner der alle elever opplever mestring.

Sentrale temaer er:

• Innvandring, globalisering og migrasjonsprosesser

• Urfolk og nasjonale minoriteter

• Kultur og kulturforståelse

• Sosialisering og identitet

• Kjønn og seksualitet

• Diskriminering og rasisme

• Anerkjennelse, likeverd og tilhørighet

• Morsmål og andrespråk

Undervisnings- og læringsformer

Emnet er lagt opp med varierte arbeidsformer som forelesninger, seminarer, rollespill, gruppearbeid og ulike bilde- og tekstproduksjoner. Studentene vil også arbeide med ulike oppgaver som er utarbeidet for å bevisstgjøre egne holdninger.

Studenten vil gjennom artikkelseminarer videreutvikle akademisk lesing, skriving og profesjonsfaglig refleksjon.

Arbeidsmåtene skal fremme evnen til samarbeid, analyse, drøfting og kritisk refleksjon.

Ikke alle temaer innen emnet kan behandles i forelesninger eller seminar. Det er studentens ansvar å tilegne seg pensum.

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 400 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

Det er tre uker praksis i 6. semester. Se nærmere informasjon i programplan for Grunnskolelærerutdanning 1-7 og Plan for praksis (1-7).

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

1. Minimum 80 % deltakelse i undervisning.

2. Individuell skriftlig innlevering og muntlig presentasjon av en skjønnlitterær bok som er relevant for studiet. Oppgaven skal knyttes til teori, følge oppsett og være på 1500 ord +/- 10 %

3. Presentasjon i gruppe med utgangspunkt i oppgitt tema fra læringsutbyttebeskrivelsene.

Arbeidskravene skal leveres til fastsatte frister og må være godkjent av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen.

Eksamen

Individuell muntlig eksamen med varighet ca. 25 minutter.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Studentene får anledning til å delta i evaluering av de ulike arbeidsformene, valg av pensumlitteratur og egen læringsaktivitet i sluttevaluering.

Litteratur

Litteraturlisten er sist oppdatert 23.11.2020.

Amundsen, M.L. & Garmannslund, P.E. (2015). Mestring og trivsel hos elever med minoritetsbakgrunn i skoler der majoritetsspråklige elever er i flertall. Norsk tidsskrift for logopedi, nr. 4, 10-17. (7 s)

Anker, T. & Lippe, von der, M. (2015). Når terror ties ihjel: en diskusjon om 22. juli og demokratisk medborgerskap i skolen. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), 85 - 96. (11 s)

Brunstad, P.O. (2016). Marginalisering, radikalisering og kjedsomhet. I Børhaug, F.B. & Helleve, I. (red.), Interkulturell pedagogikk som motkraft i en monokulturell praksis. Bergen: Fagbokforlaget, 151-167. (16 s)

Dowling, F. (2017). «’Rase’ og etnisitet? Det kan ikke jeg si noe særlig om – her er det ’Blenda-hvitt’!». Lærerutdanneres diskurser om hvithet, «rase» og (anti)rasisme. Norsk pedagogisk tidsskrift, 101(3), 252-265. (13 s)

Dypedahl, M. & Bøhn, H. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. (151 s)

Eriksen, T.H. (2002). Identitet. I Eriksen, T. H. (red.). Flerkulturell forståelse. Oslo: Aschehoug. (30 s)

Fuglerud, Ø. (2017). Migrasjonsforståelse – Flytteprosesser, rasisme og globalisering. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 (21 s)

Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 6. (43 s)

Hofslundsengen, H. (2011). Minoritetsspråklige elever i skolen. Spesialpedagogikk. (10 s)
https://utdanningsforskning.no/artikler/minoritetsspraklige-elever-i-skolen/

Johansen, J.D. & Varvin, S. (2019). I tell my mother that … sometimes he didn’t love us– Young adults’ experiences of childhood in refugee families: A qualitative approach. Childhood, 26(2), 221-235. (14 s)

Kalkman, K. & Kibsgaard, S. (2019). Vente, håpe, leve -. Familier på flukt møter norsk hverdagsliv. Oslo: Universitetsforlaget. (150 s.)

Kjeldstadli, K. (2008). Sammensatte samfunn – innvandring og inkludering. Oslo: Pax Forlag. Kap. 2. (20s)

Krumsvik. R.J. (2019). Gutter er gutter. Nytt norsk tidsskrift, 36(2), 115-132. (17 s)

Mathisen, T. (2020). Vi er med hverandre fordi vi er utlendinger»: Om (re)produksjonen av kategoriene «utlending» og «norsk» i skolen. Nordisk tidsskrift for ungdomsforskning, 1(2), 124-141. (17 s)

Nielsen, H.B. & Henningsen, I. (2018). Guttepanikk og jentepress – paradokser og kunnskapskrise. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(1-2), s. 6–28. (22 s)

Olsen, T.A. & Andreassen, B.-O. (2018). «Urfolk» og «mangfold» i skolens læreplaner. FLEKS - Scandinavian Journal of Intercultural Theory and practice, 5(1), 1-17. (17 s)

Røthing, Å. (2015). Rasisme som tema i norsk skole. Analyser av læreplaner og lærebøker og perspektiver på undervisning. Norsk pedagogisk tidsskrift, 99(2), s. 72–84. (12 s)

Røthing, Å. (2019). «Ubehagets pedagogikk» – en inngang til kritisk refleksjon og inkluderende undervisning? FLEKS, Scandinavian Journal of Intercultural Theory and Practice, 6(1), 40-57. (17 s)

Spernes, K.I. (2014). En anerkjennende skole? - Elever med innvandrerbakgrunn og deres skoleerfaringer. I Geir Afdal; Åse Røthing & Espen Schjetne (red.), Empirisk etikk i pedagogiske praksiser: artikulasjon, forstyrrelse, ekspansjon. Cappelen Damm Akademisk, 177- 199. (22 s)

Spernes, K. & Fjeld, H.S. (2020). “Nobody Notices You, so You Are Invisible”. Recognition of Bilingual Teachers in Schools. Scandinavian Journal of Educational Research. (20 s)

Spernes, K. (under utgivelse). Lærerstudenters bevisstgjøring av sammenhengen mellom begrepsbruk og oppfattet annerledeshet. Pedagogikk og kritikk. (22 s)

Svendsen, B.A. (2006). Fra språklig enhet til språklig pluralisme? Språk og identitet i det offisielle enspråklige Norge. I: Eriksen, T.H. & Breivik, J.-K. (red.). Normalitet. Oslo: Universitetsforlaget. 227-251. (24 s)

Svendsen, S.H.B., Stubberud, E. & Djupedal, E.F. (2018). Skeive ungdommers identitetsarbeid: SKAM etter homotoleransen. Tidsskrift for kjønnsforskning, 42(3), 162-183. (21 s)

Synnes, R.M. (2019). Kjønn og religiøse grenser: Unge muslimer og kristnes forhandlinger av kjønn i migrantmenigheter. Norsk sosiologisk tidsskrift, 3(4), s. 254-268. (14 s)

Veum, A. (2016). «Rom-tiggerne – De utskjelte». Ein multilodal analyse av korleis tilreisande rom blir framstilt i norske aviser. I Askeland, N. & Aamotsbakken, B. (red.), Folk uten land? Å gi stemme til urfolk og nasjonale minoriteter. Kristiansand: Portal forlag, 225-245. (20 s)

Øzerk, Kamil (2016). Tospråklig oppvekst og læring. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2, 3, 4, 5, 6, 11 og 18. (65s)

Ca. 850 sider +

En skjønnlitterær bok som er relatert til innholdet i emnet