LBLHSRLE13 Samfunn, religion, livssyn og etikk (Vår 2021)

Emnet er tilknyttet følgende studieprogram

Obligatorisk emne i Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid.

Undervisningssemester

2. semester (vår).

Studentens læringsutbytte etter bestått emne

Kunnskap
Studenten har kunnskap om

• barnehagens særskilte verdigrunnlag og hva dette i praksis innebærer i et flerkulturelt samfunn samt kunnskap om samiske barns kulturer og rettigheter

• samfunnsutvikling med vekt på velferdsstaten, mangfold, likeverd, likestilling og sosial ulikhet samt har kunnskap om barndom, barnehage og familie i historisk, nåtidig og fremtidig perspektiv

• barns reaksjoner og voksnes ansvar for barn i vanskelige livssituasjoner, samt kunnskap om hvordan man kan støtte barn og samarbeide med andre hjelpeinstanser

• kristen tro og kulturarv, om de øvrige verdensreligionene, andre livssyn og filosofi samt etisk teori, grunnlagstenkning og etisk veiledning

• ulike pedagogiske og digitale verktøys betydning for å fremme barns lek og læring og hvordan disse kan brukes kreativt og kritisk

Ferdigheter
Studenten kan

• begrunne, formidle og praktisere barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag

• reflektere kritisk over egne verdier, holdninger og væremåter og handle i tråd med barnehagens formålsbestemmelse

• formidle kulturenes fortellinger og i samarbeid med hjemmet tilrettelegge for markering av høytider og merkedager

• samtale med barn om etiske, religiøse, filosofiske og livssynsmessige spørsmål

• stimulere til demokratiforståelse ved å utøve demokrati i praksis

Generell kompetanse
Studenten

• kan møte etiske utfordringer i barnehagens dagligliv, reflektere kritisk over etiske spørsmål og begrunne sine handlingsvalg

• har tilegnet seg et faglig og profesjonelt grunnlag for å kunne arbeide tverrfaglig og tverretatlig i barnehagen

• kan samarbeide med barns foresatte

• kan samarbeide med og lede barn og personale med ulik bakgrunn og gi etisk veiledning

• har evne til å se sammenhenger mellom individ, gruppe og samfunn og relatere disse sammenhengene til praksis

Innhold

• Barnehagens grunnlagsdokumenter:

• Barnehagens særskilte verdigrunnlag

• Barnehagen i et flerkulturelt samfunn

• Kristen tro og kulturarv

• De øvrige verdensreligionene

• Andre livssyn og filosofi

• Etisk grunnlagstenkning og yrkesetikk

• Samfunnsutvikling

• Barn i samfunnsfaglig perspektiv

• Barnehagen som organisasjon

• Ulikhet, klasser og lagdeling

• Barnehagen, staten og kommune

• Barns rett til medvirkning

• Samiske barns kulturer og rettigheter

• Barn i sorg og vanskelige livssituasjoner

• Samarbeide med barnas foreldre/foresatte

• Samarbeide med andre hjelpeinstanser

Mangfoldsperspektiver, pedagogisk ledelse og samiske perspektiver ligger til grunn i alle kunnskapsområder.

Undervisnings- og læringsformer

• Forelesninger

• Seminarer

• Gruppe- og plenumsamtaler

• Lærer- og studentledet veiledning

• Skriftlige arbeider, både individuelle oppgaver og gruppearbeid

• Presentasjoner og framlegg med respons, ved både faglærer og studenter

• Tverrfaglige prosjekter

• Bruk av IKT i oppgaver og prosjekter

• Bruk av bibliotekets ressurser

Arbeidsomfang

Emnet er beregnet til totalt 533 timers arbeidsinnsats, inkl. timeplanlagt undervisning, selvstudium, arbeidskrav, eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring.

Praksis

20 dagers praksis i en av HiØs partnerbarnehager. Praksis er tilknyttet kunnskapsområdene Samfunn, religion, livssyn og etikk og Natur, helse og bevegelse.

Arbeidskrav - vilkår for å avlegge eksamen

Følgende arbeidskrav må være godkjent muntlig eller skriftlig av faglærer før studenten kan fremstille seg til eksamen:

• Godkjent og bestått praksis.

• Kulturenes fortellinger. Et tverrfaglig prosjekt i grupper.

• Fagdidaktisk oppgave i grupper med veiledning. Muntlig fremføring med powerpoint eller tilsvarende presentasjonsform.

• Obligatorisk deltakelse i undervisning. Minimum 80 % tilstedeværelse. Ved tilstedeværelse under 70 % må hele emnet tas på nytt neste studieår.

IKT kan anvendes som kilde og presentasjonsform.  Dersom arbeidskrav ikke godkjennes, vil studenten kun få én ny mulighet til å rette opp dette. Dette med unntak av arbeidskrav nr. 4.

Eksamen

Individuell skriftlig skoleeksamen 5 timer. 

Eksamen består av oppgaver som omhandler både enkelte målområder og sammenhenger mellom målområder.

Tillatte hjelpemidler: Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Leveres ut på eksamensdagen.

Karakterregel: A-F.

Sensorordning

Intern og ekstern sensor.

Evaluering av emnet

Tilbakemelding fra studentene våre er avgjørende for at vi skal kunne tilby best mulige emner og studieprogrammer. Dette emnet evalueres på følgende måte:

• midtveisevaluering

• underveisevaluering

• sluttevaluering

Resultatene behandles av

• trinnleder på trinnledermøte

• av studieleder på programutvalgsmøte

Litteratur

Litteraturlisten er oppdatert 10. desember 2020

Bae, Berit (2018). Politikk, lek og læring. Barnehageliv fra mange kanter. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2 (19 s.)

Bergsjø, L.O., Eilifsen, M. Tønnesen, K.T. og Vik, L.G.V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft. Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget. Kap. 2 og 3, og s. 121-125 i kap. 5 (60 s.)

Bergsjø, L.O (2021). ”Digitalt medborgerskap”. I H. F. Nilsen (red.), Myndig medborgerskap. Demokratisk medborgerskap i skolen. Oslo: Universitetsforlaget (utkommer april 2021) (ca. 8 s.)

Bustos, M.M.F. (2009). Hvor kommer du egentlig fra? Problematiseringer av språklig konstruksjoner av virkeligheter. I K.E. Fajersson, E. Karlsson, A.A. Becher og A.M. Otterstad (red.) Grip sjansene. Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Akademisk. S. 43-52 (10 s.)

Brøntveit, E. og Duesund, K. (2004) Kamp for menneskerettigheter og likestilling. I Brøntveit, E. og Duesund, K. Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget. S. 149- 155 (7 s.)

Bølgan, N. B. (2018) Barnehagens verdigrunnlag. Kap 4 i Digital praksis i barnehagen. Nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Bergen: Fagbokforlaget (6 s.)

Børhaug, K. og Moen, K.H. (2014). Politisk-administrative rammer for barnehageledelse. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 2, 3 og 4 (91 s.)

Børresen, B. & Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. S. 46-61 (16 s.)

Eidhamar, L. G. og Leer-Salvesen, P. (2017). Nesten som deg selv. Barn og etikk. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 2, 3 og 4 (79 s.)

Eidhamar, L. G. (2019) (4. utgave). Små mennesker - stort mangfold: Religioner og livssyn i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 2, 3, 5 og 6 (109 s.)

Eriksen, E. (2014) Prinsippet om barnets beste i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift 98(2), s. 93-104 (12 s.) Hentet fra:
https://www.idunn.no/npt/2014/02/prinsippet_om_barnets_beste_ibarnehagen

Kasin O. og Bergflødt (2020), Samfunnsfag for barnehagelærere, Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap 1-4 (ca. 250 s.)

Kasin, O. og Sveinson, A. H. (2019) Barnehagens verdigrunnlag og bærekraftig utvikling. Kap 5 i Kasin, O. (red) et. Al, Bærekraftig utvikling. Pedagogiske tilnærminger i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (25 s.)

Kipperberg, E. et al. (2019), «FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989, og Kapittel 1:«Barnerettighetenes historie i barnets århundre i Barnekonvensjonen i praksis. Fra barnets behov til barnets rettigheter, Oslo: Fagbokforlaget (34 s.)

Kjørholt, A.T. (2010). Barn som samfunnsborgere- til barnets beste? I Kjørholt, A.T. (red) Barn som samfunnsborgere- til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget. S. 11-26 (15 s.)

Korsvold, T. (2011). Barndom - barnehage - inkludering. I T. Korsvold (Red.) Barndom - barnehage - inkludering. Bergen: Fagbokforlaget. S. 9-31 (22 s.)

Larsen, A.K og Slåtten M.V. (2019). Klasse og sosial ulikhet. I A. K. Larsen og M. V. Slåtten, En bok om oppvekst. Samfunnsfag for barnehagelærere. 5. utgave. Fagbokforlaget. (19 s.)

Lindboe, I.M. (2018). Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. I A.M. Otterstad (red.). Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. S. 179-194 (15 s.)

Nilsen, H. F. (2021). ”Demokratisk medborgerskap: Et republikansk perspektiv”, i H. F. Nilsen (red.), Myndig medborgerskap. Demokratisk medborgerskap i skolen, Oslo: Universitetsforlaget (utkommer april 2021) (ca. 10 s.)

Nordhaug, I. (2018). Kva ser vi - kva gjer vi? Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1 og 3 (49 s.)

Pettersvold, M. (2017). Barns motstand i et demokratiperspektiv. I Øksnes, M. & Samuelsson M. (red.) Barndom i barnehagen. Motstand. Oslo: Cappelen Damm. S. 115-135 (20 s.)

Reinert, Erik S. (2021). ”Minoriteter og medborgerskap Samene og Norge”. I H. Friis Nilsen (red.) Myndig medborgerskap. Demokratisk medborgerskap i skolen. Oslo: Universitetsforlaget (utkommer april 2021) (ca. 8 s.)

Sand, S. (2020) (4. utg.). Ulikhet og fellesskap. Flerkulturell pedagogikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1, 2, 3, 5 og 6 (107 s.)

Schultz, J.-H. & Raundalen, M. (2017) Barn i vanskelige livssituasjoner - pedagogisk krisehåndtering i barnehagen. I I. T. Thoresen, G. Winje (red.) Religioner, mangfold og etikk i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. S. 222-241 (20 s.)

Spernes, K. og Hatlem, M. (2019). Den flerkulturelle barnehagen i bevegelse. Teoretiske og praktiske perspektiver. Gyldendal. Kap 1, s. 23-40 (17 s.)

Sødal, H. K. (2018). Kristen arv og tradisjon i barnehagen. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap. 1, 3, 5 og 7 (178 s.)

Tholin, K.R. (2015). Profesjonsetikk for barnehagelærere. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 3, 4, 5, 6 (87 s.)

Winje, G. (2010). Høytidsmarkering i barnehagen. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap. 2, 4, 5, 6, 7 og 8 (89 s.)

Østrem, S. (red.) (2018) Barnehagen som samfunnsinstitusjon. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 1 og 6. (32 s.)